«FEIRET MED ABORTLOVKAKE», skriver VG, og forteller i sin «gladsak» om latter i stortingssalen under voteringen. Kaken er flankert av tre kvinnelige politikere som ser ut som de er fra seg av begeistring over at vi kvinner nå kan ta livet av våre egne barn helt opp til 18 uker. Lenge leve kvinnesaken, sant?
Er det bare jeg som ser det morbide i dette?
Etisk dilemma
For ordens skyld, jeg er for selvbestemt abort, da alternativet er at aborter vil bli gjennomført uansett, ofte under farlige forhold. Noen ganger er da også situasjonen så ekstremt vanskelig at en abort kan være en siste utvei. Like fullt mener jeg at kvinners rett til abort rent etisk sett er uhyre problematisk, da det trumfer det ufødte barnets rett til liv.
I vår opplyste tid hvor vi har tilgang på god prevensjon, og tilgang på god fosterdiagnostikk på et svært tidlig tidspunkt av svangerskapet, bør de aller fleste kunne ta en avgjørelse om en abort, innen 12 uker. Der vil alltid finnes unntak hvor helt spesielle omstendigheter gjør seg gjeldende, men det er ikke disse sakene jeg snakker om nå.
At man nå har skjøvet grensen til 18 uker, og ser ut til å feire det som en gladsak i kvinnesakens navn, gjør meg direkte uvel.
Mulige konsekvenser
Vet folk egentlig hvordan en senabort gjennomføres? Vet folk at ved senaborter har jordmødre rapportert om aborterte fostre som har blitt lagt under et teppe og med et hjerte som ikke stoppet å slå før etter en time? Fosteret legges der alene til livet ebber ut. I naborommet kjemper kanskje helsepersonell for å berge livet til et for tidlig født barn som knapt er større en den lille som ligger der henvist til døden.
Tenker vi på helsepersonell som skal måtte stå i slike belastninger? Tenker vi på kvinnene selv som skal måtte leve med det traumet det faktisk kan være å gjennomgå en slik abort? Kan presset om å ta abort ved et uplanlagt svangerskap nå bli enda større og vare enda lenger? Når tidsfristen ikke lenger står ved 12 uker, kan det da bli vanligere praksis at sykehus som er hardt presset på kapasitet tar inn kvinner til abort stadig senere enn før?
Nitrist og makabert
Jeg har ikke svarene her, og jeg understreker igjen at jeg er for selvbestemt abort. Jeg stiller dog store spørsmål ved det fravær av etisk refleksjon som har fulgt denne debatten (da med svært hederlige unntak fra personer som for eksempel Anki Gerhardsen), idet man nå har endret en lov jeg mener fungerte akseptabelt bra slik den var.
At man i tillegg synes å være blottet for det alvor som bør og skal følge et vedtak som handler om det ufødte barnets rettsvern – et vedtak som gir oss kvinner råderett over egen kropp, men samtidig gjør oss i stand til å bestemme over liv og død – dét opplever jeg som foruroligende.
«Feiring med abortlovkake» blir så feil som noe feil kan bli. Det er regelrett nitrist, og ærlig talt ganske makabert. Man kan spørre seg hvor vi er på vei.
Dette innlegget ble først publisert av forfatter på Facebook.