Dagens dikt: Minotauren

Skrevet av Sara Marie Hatlem | 8. august 2020

Minotauren

I mitt innerste indre herjet han fritt,
Dog traff jeg ham kun i mareritt.
På leting i labyrinten den lange
Lusket udyret med hvileløs gange.

Hans næring var det jeg av stolthet og ære
Burde ha gjort, men heller lot være.
Løgner jeg spant for eget behag.
Han bemektiget seg mitt selvbedrag!

Hva kan jeg gjøre, hva må jeg finne,
Som får dette monster til å forsvinne?
Visst er han sterk, men frykter det ene:
Demonen felles med sannhet alene!

I århundrer ble naturen forstått som Guds skaperverk. Stadig snakkes det om «skapninger», ulogisk nok ...
Krig er den store ødelegger, et uhyre som sluker sannhet og godhet, velferd og frihet, ...
«What you know you can't explain, but you feel it. You’ve felt it your entire ...