Det pågår en renessanse i arkitekturmiljøet i Trondheim, sier Oscar Olderøy, arkitektstudent og nestleder for Akantus.
Den 8. januar åpner studentorganisasjonen Akantus ved NTNU sin mest omfangsrike utstilling til dags dato, på Gløshaugen i Trondheim. Utstillingen viser frem en imponerende samling av studentarbeider, og bærer samtidig vitne om at arkitekturlinjen på NTNU har endret seg betraktelig på få år. Ifølge arrangørene er den et markant signal om en gryende renessanse for klassisk arkitektur i et akademisk miljø tradisjonelt dominert av modernistiske strømninger.
– Denne utstillingen tyder på et enormt paradigmeskifte. Vi ser et nytt kull arkitektstudenter som kanskje er det mest klassiske vi noensinne har hatt. De kommer inn med en helt ny bevissthet, sier Oscar Olderøy, arkitektstudent og nestleder for Akantus, en undergruppe av arkitektstudentenes linjeforening, Broderskabet.
Akantus ble etablert i kjølvannet av et selvprogrammert masterkurs med veiledning fra professor Branko Mitrovic. Organisasjonens formål er å være en ressurs for studenter på alle trinn som ønsker å fordype seg i klassisk og tradisjonell formgivning, gjennom workshops i vannmaling og rendering, samt gjesteforelesninger fra internasjonale arkitekter. Utstillingen den 8. januar er en feiring av dette arbeidet og en inspirasjon til videre utforskning av arkitekturens tidløse verdier.
Markering av en voksende bevegelse
Utstillingen, som er Akantus’ hittil største, omfatter rundt 30 prosjekter og nærmere 100 vannmalerier, og fungerer som en oppsummering av et års intenst arbeid og faglig utforskning. Den representerer en tydelig markering av en voksende bevegelse som utfordrer etablerte normer og søker å gjenopplive en verdsettelse for estetikk, håndverk og tidløse prinsipper innen arkitekturen.
– Det pågår en renessanse i arkitekturmiljøet i Trondheim. I det bredeste lag har vi merket en enorm endring bare de siste 3-4 årene, forteller Olderøy, og peker på konkrete eksempler fra studentenes hverdag:
– Folk får prosjekter i boligområder dominert av 60-tallsarkitektur, og så velger de likevel å bryte med det og lage klassisk. Dette skjer i studentoppgaver, som en del av utdannelsen, ikke bare i miljøet rundt Akantus. For bare noen år siden hadde ikke bare dette vært utenkelig, men blitt straffet.
Denne utviklingen er ytterligere forsterket av Akantus’ faglige ekskursjoner. I høst organiserte organisasjonen en frivillig, studentfinansiert, men Akantus-arrangert studietur til Italia, med stopp i byer som Torino og Vicenza.
– Disse turene har en enorm innflytelse på hva studentene velger å fokusere på. Vi har pratet med studenter som allerede på første året erklærer at de skal ta Master i klassisk etter turen. Det handler om å gjenoppdage og ta i bruk de grunnleggende formgivningsprinsippene som gjelder over hele kloden, utdyper Olderøy og legger til:
– Når man først får blod på tann, er det ingen vei tilbake.
En studentdrevet revolusjon
Grunnlaget for denne «arkitekturrevolusjonen» er ifølge Olderøy et resultat av flere faktorer, deriblant den bredere samfunnsdebatten som er blitt påvirket av Arkitekturopprøret og den systematiske kunnskapsbyggingen gjennom INTBAUs sommerskoler.
Olderøy forteller at NTNU skiller seg ut som ett av kun to steder i Europa som tilbyr undervisning i klassisk arkitektur på masternivå, noe som tiltrekker internasjonale studenter. En sentral skikkelse i dette arbeidet har vært professor Branko Mitrovic.
Den økende interessen har imidlertid ikke møtt en unisont positiv respons fra NTNU selv.
– Det møtes med variert begeistring. Noen er blitt stadig mer åpen for det vi står for, mens andre er fortsatt skeptiske. Det finnes professorer som nærmest tar det personlig at studentene er interessert i noe annet enn det de selv kan tilby undervisning i. Det er for så vidt forståelig at de føler at de må forsvare det de står for, sier Olderøy.
En voksende etterspørsel også i arbeidslivet
Den økende interessen for klassisk arkitektur er ikke begrenset til forelesningssalene. Olderøy peker på en markant trend i arbeidsmarkedet:
– Dette skiftet skjer ikke bare isolert i akademia. Selv lenge før endt utdannelse får vi haugevis av henvendelser og jobbtilbud, og samtlige i Akantus har måttet opprette enkeltmannsforetak for å møte denne etterspørselen. Dette er samtidig som det er rekordhøy arbeidsledighet blant arkitekter ellers, og særlig nyutdannede sliter med å få seg jobb. Etterspørselen der ute øker for hver dag som går, og da må man ha arkitekter som faktisk kan gjøre jobben, sier Olderøy med et smil.
Han legger til:
– Det er i hvert fall fint at man ikke trenger å være bekymret for å ikke få seg jobb hvis man spesialiserer seg på klassisk arkitektur, snarere tvert imot.
