Reisebrev fra Marrakech:
I de trange og kronglete gatene i Marrakechs medina er fargene skarpere og mer pigmenterte. Luktene er intense. Ansjos og sardiner ligger og blir varme i solen. En slaktet sau henger fra taket i en bod, og duften av ferskt krydder blandes sammen. Fremmede lyder som bønnerop, arabisk barnesang fra en skolegård og ivrige salgsmenn smelter ihop i et eksotisk kakofoni. Denne gamle bydelen i Marrakesh som er omkranset av en mur, er på UNESCOs verdensarvliste. Dette fordi gamlebyen huser store arkitektoniske perler som Koutoubia-moskeen og Bahia-palasset. En annen god grunn er fordi medinaen har spilt en avgjørende rolle i middelaldersk byplanlegging.
Den andre Almohad-kalifen, Yusuf den første, fikk bygget et citadel, som på marokkansk heter Kasbah. Denne festningen, som ligger like sør for bykjernen, var et senter for styresmakten som omsluttet palassene, haremene og våpenlagrene. Noen hundre år senere var det her den mest kjente herskeren av Saadian-dynastiet, Ahmad al-Mansur, bygget sitt nekropolis. I dag er gravplassen, som er Marokkos mest kjente og velbevarte, et grønt og frodig område med hvite rosebusker, rik ornamentikk og et mausoleum i italiensk marmor.
Marrakech har en lang historie som omfavner mange ulike kulturer, og har derfor fått mange navn. «Rosen iblant palmetrærne», «Oasen i ørkenen» og «Al Bahja – byen av fred og åpen luft» er noen av dem. «Den røde byen» er også et mye brukt kallenavn som kommer av byens okerfargede fasader.
– Før Marrakech var alt sort
Tunisieren Yves Saint Laurent sa «Marrakech lærte meg om farger. Før Marrakech var alt sort». Sorte kvinnesmokinger ble raskt byttet ut med fargerike kreasjoner, kort tid etter at designeren hadde kommet til byen. Sammen med sin forretningspartner Bergé oppdaget de Jardine Majorelle, en hage som tidligere var under den orientalske kunstneren Jacques Majorelles eie. Området var planlagt gjort om til et hotell, men Laurent og Bergé kjøpte tomten. I dag er Jardin Majorelle et yndet turistmål. En monumental hage med grønne vekster fra alle kontinenter er rammet inn av koboltblå vegger som står i sterk kontrast til terrakottafarget arkitektur og signalgule detaljer.
Det er minimal bruk av gråtoner i Marokko. Hvor enn man kan bruke farger, blir det malt. Interiøret på de gamle riyadene er beriket med sterke farger og ornamentikk. Tar man toget fra Marrakech til Rabat ser man ikke en eneste grå fabrikk. Selv disse bygningene er malt i rødt, gult eller blått. Fargebruken har også en religiøs undertone. Skogsgrønn er en særlig populær farge. Et kjent keramikkverksted produserer varer og glaserer kun i grønt. Grønt er symbolet på islam. I koranen er grønt assosiert med paradis. Fargen var også profeten Mohammeds foretrukne, da han ofte gikk i en grønn kappe og turban og det han forfattet hadde ofte referanser til fargen. Som symbolet på naturen og livet er grønt spesielt livsviktig i en sandfull region som Midtøsten.
Hellige hager
Hager er også en viktig del av den islamske kulturen. På bakgrunn av hva koranen skriver om hagens betydning, ser muslimene på hagen som en metafor på paradis. Fordi det er et hellig sted er det strenge regler for geometri hvor muslimsk orden tar overtaket på den ville naturen. Jardin Secret tok i bruk imponerende ingeniørkunster, og fikk vann fra Atlasfjellene til å bli pumpet rundt og renne i kanalene i hagen. Vann blir også gitt stor betydning i den muslimske verden. Å vaske seg er et viktig rituale, særlig før bønn. I muslimenes hellige bok er vann et symbol på livet, og bekker og elver er et tegn på himmelsk nåde. I hagen til Jardin Secret blomstrer sitrontrær, appelsintrær, daddelpalmer og lavendelbusker. Arkitekturen er klassisk ottomansk, med søyler og detaljert ornamentikk.
Marokkanerne har en lang og rik kulturarv. De gamle markedene (souker), tradisjonelle rektangulære bygninger med hager (riyad), gravplasser og gamle palasser blir restaurert sakte men sikkert. Når marokkanerne restaurerer, gjøres alt ifølge tradisjon og med lokale, kunnskapsrike håndverkere. I medinaen kan man se håndtverkere sitte på gaten og utforme et trebord dekket av metall. Med stødige slag forsøker snekkeren å lage et jevnt mønster. En forstyrrende lyd eller et inntrykk fra gaten gjør at hakket i metallet blir litt dypere eller noe nærmere enn det forrige. Et bord laget på gaten i Marrakesh har lydene og bevegelsene i medianen med seg i sitt uttrykk.
Loven sier at man ikke har lov til å bygge hus høyere enn fem etasjer. Er det gjort slik fordi minareten skal være høyere og beskjeden om bønn skal nå frem til alle? Uansett gjør den lave bebyggelsen det til en by hvor det er triveligere å være. Takterrassene gir liv til byen. Her sitter araberne og drikker myntete, her finnes restauranter og kafeer. På takterrassene kan man skue utover de snødekte Atlasfjellene – Afrikas høyeste fjellkjede – som omkranser byen. Om ettermiddagen ses den glødende ettermiddagssolen sakte forsvinne bak fjellene, slik berbere, jøder, arabere og franske kolonister har gjort siden byens opprinnelse for rundt tusen år siden.
