Et tilbakeført og klassisk kinoteater gjør omgivelsene til en like stor del av opplevelsen som selve filmen.
Frogner Kino åpnet i 1926. I år åpner kinoen igjen, tilbakeført til fordums prakt. Sivilisasjonen har fått en sniktitt på arbeidet bak kulissene før kinoen åpner i slutten av neste måned.
Oppe i skyene
Jonathan Chedeville sitter høyt oppe på et stilas og maler på en freske. Kunstneren er iført en hvit kjortel med malingsflekker.
– Er det Michelangelo som henger der oppe i taket?
– Michelangelo, ja… Nei, det er bare jeg som frisker opp en sky, svarer Chedeville og humrer.
Fresken Chedeville arbeider med, blir lik en teaterkulisse. Rundt området hvor filmen blir projisert maler han høyder med templer og antikke søyler, omkranset i dramatiske skyer. Her skal man oppleve det som å være utendørs og under stjernehimmelen når man ser film.
Rekonstruerer Revold
Atmosfæriske kinoer, som var en strømning på 1920-tallet, ville sette folk i stemning. Man var en aktiv tilskuer og del av en helhet. Fresken var en viktig del av dette, og Chedeville kan fortelle mye om det opprinnelige verkets kreatør:
– Den opprinnelige fresken er malt av Axel Revold, elev av Matisse og pionér innen freskoepoken. Ved hjelp av gamle fotografier vet man hvordan fresken så ut. Jeg må friske opp Revolds gamle arbeid, men påfører også nye elementer for å gjøre fresken komplett, forklarer han.
Å male freskene i Frogner kino var et mellomoppdrag for Revold. Han hadde nettopp malt frescohallen i Bergen Børs og ventet på et nytt oppdrag. Revold har også malt østveggen i Oslo Rådhus og freskene på Nasjonalbiblioteket. Sistnevnte gjorde han i samarbeid med Per Krogh.
– Krogh og Revold ble i tospann kalt «Freskobrødrene». De stod i sentrum for freskoepoken i Norge. Arkitekten som tegnet interiøret til kinoen, Lars Backer, skal også ha kjent Krogh godt. De var visstnok i Spanskekrigen sammen, forteller Chedeville.
Per Kroghs første gipsarbeider ble laget til Frogner Kino. Seks relieffer pryder i dag kinosalen.
Motivene handler om kjærlighet og har navnene: Den romantiske kjærlighet, Den galante kjærlighet, Den tilfeldige kjærlighet, Den brutale kjærlighet og Den dramatiske kjærlighet.
Kinobygget er tegnet av Kristen T. Rivertz. Lars Backer tegnet interiøret, som er i nyklassisistisk stil, lik flere sentrale bygg i Oslo. Den nyklassisistiske arkitekturen var i vinden i 1920, nå så man tilbake til antikken.
Iscenesettelse
Jan Vardøen eier Frogner Kino og er initiativtaker bak tilbakeførelsen av kinoen. I nært samarbeid med Byantikvaren har han jobbet for å sørge for et korrekt resultat.
– Inngangspartiet er ment å gi følelsen av å være i et egyptisk gravkammer. Man skal oppleve taket som lavt, slik at overgangen blir stor når man trer inn i den romslige kinosalen og ser drageblod-røde vegger og rik ornamentikk.
– Kioskens vegger blir utsmykket i japansk stil med håndmalte påfugler og gullmaling. Her skal det selges utvalgt konfekt som kremtopper, mokkabønner og troika, sier Vardøen.
Et program for filminteresserte
Gründeren er umåtelig filminteressert og har selv regissert flere spillefilmer. I de historiebærende omgivelsene i Frogner Kino er scenen satt for visning av klassisk film.
Kinosjef Tove Kampestuen sier følgende om programmet:
– Vi vil vise ny norsk og utenlandsk film, tidløse klassikere og tapte filmperler. I tillegg vil programmet romme jevnlige 35-mm-visninger og opplevelsesrike barne- og familiematineer i helgene. I samarbeid med Nasjonalbiblioteket vil vi vise alle de norske stumfilmene i rekkefølge fra 1918, sier hun.
I 1926 var det opplagt at en kino burde ha et levende orkester til stede. Den tilbakeførte kinoen vil ta med seg tradisjonen videre. Orkestergraven kunne gi plass til rundt 16-18 musikere. Den tilbakeførte kinoen vil også ha på programmet stumfilmkonserter med levende musikk. Slik får publikum en følelse av klassisk kinoteater.
Frogner Kino åpner i slutten av oktober.