I 1936 brant Hasselbakken restaurant ned. Bygget som i sin tid var oppført i den tradisjonelle dragestilen, var et populært serveringssted, og befant seg i St. Hanshaugen park. Nå, hele 85 år etterpå, pågår en omhyggelig kamp for å gjenreise det tapte tømmerbygget.

Hasselbakken var en restaurant og serveringssted, som besto av to bygninger, den ene oppført i 1890, og den andre i 1896. De var begge tegnet av den kjente arkitekten Holm Hansen Munthe. På denne tiden sto det nasjonalromantiske tankegodset sterkt i landet, og gjorde seg til uttrykk i blant annet arkitekturen, hvor tanken om løsrivelse fra storebror Sverige stadig gjorde seg mer gjeldende.

40 år etter ferdigstillelsen brenner det ene bygget ned. Kort tid etterpå blir det bestemt at det resterende og opprinnelige bygget skal fjernes. Det blir forflyttet til Fåberg ved Lillehammer og lider samme skjebne ved nedbrenning. 

I slutten av 30-årene er Norge godt inne i modernismens æra, hvor det hverken var tenkelig, ei heller ønskelig å rekonstruere Hasselbakken i 1936.

– Med modernismen kom et nærmest totalitært tankesett hva kultur og arkitektur gjaldt. Fortidens stilarter og tradisjoner ble erklært for dekadent og dødt. Det skulle kun være rom for ett utrykk, nemlig det som speilet samtidsånden. «En tidsperiode – en stilepoke!», det har vært mantraet til kultureliten siden den tid og helt inn i våre dager, forteller Audun Engh.

Engh er for øyeblikket talsmannen for ideen om en rekonstruksjon. Han har vært jurist og advokat av yrke, men har siden 1970-tallet vært lidenskapelig interessert i arkitektur.

– Min interesse for arkitektur begynte da jeg som fersk og nyutdannet jurist ble med i kampen for å bevare de gamle arbeiderstrøkene i hovedstaden, altså på Kampen, Sagene, Vålerenga og Grünerløkka. Da var den opprinnelige drivkraften bak det å hjelpe beboerne i de gamle bygningene, de som med skrekk og gru så boligene sine stå i fare for utslettelse. Det var nemlig lagt planer om å erstatte dem med nye funksjonalistiske boligblokker. Vi klarte heldigvis å redde disse autentiske boligene. Siden da har ikke gnisten for å bevare tradisjonell arkitektur svinnet hen for min del, fortsetter han.

«So ein ding will ich auch haben»

Da den tyske keiser Wilhelm II besøkte Frognerseteren restaurant på 1890-tallet skal han ifølge ryktene ha sagt følgende ord: «so ein ding will ich auch haben»- «en slik ting vil jeg også ha!»

Dette medførte at Munthe ble ansatt til å oppføre et nærmest identisk bygg ved den tyske byen Potsdam, hvor han tok i bruk de samme tegningene som for Hasselbakken. Resultatet ble Kongsnæs, et kaianlegg for keiserfamiliens yacht, bestående av det kjente bygget, samt tre mindre bygninger. Mens hovedbygget fungerte som et slags venteværelse for keiserens reisegjester, var de mindre bygningene boliger for mannskapet.  Men etter den siste verdenskrigens herjinger brant hovedbygget ned, mens de sistnevnte mannskapsboligene overlevde.

– Alt dette kan flettes sammen. I 2004 holdt jeg og en kollega foredrag om norsk tømmerarkitektur i Tyskland. Der kom vi i samtale med en gruppe norgesvenner, tyskere med en lidenskapelig interesse for den norske tømmerarkitekturen. Dette førte oss til samtaler om Munthes to svunne praktbygg. Da bestemte vi oss for å etablere et broderlig samarbeid, med mål for øye om å fremme rekonstruksjon av både Kongsnæs i Potsdam, og Hasselbakken i St.Hanshaugen park, sier Engh.

Videre forteller han at Potsdam kommune var raskt på ballen og solgte eiendommen til en privatperson, som på sin side skulle finansiere rekonstruksjonen. Samtidig skrev også borgermesteren i nevnte by et brev til ordføreren i Oslo. Brevet inneholdt en invitasjon til et samarbeid byene imellom for å rekonstruere begge bygningene, hvor blant annet norsk kompetanse innenfor tradisjonell tømmerbygging skulle tas i bruk. Dette avslo Oslo kommune. Mens rekonstruksjonen av Kongsnæs fortsatte og nå nylig ble ferdigstilt, har ikke forkjemperne for den norske rekonstruksjonen seilet på den samme suksessen.

Innbyrdes uenighet om parken

I St. Hanshaugen park har det de siste årene derimot blitt lagt til rette for sesongbetinget sommerservering. Men ikke uten gnisninger; i avisen Vårt Oslo kunne man i 2018 lese om en opphetet debatt mellom datidens leder i St. Hanshaugen bydelsutvalg Christine Kroepelien (Høyre) og Bymiljøetaten (BYM). Det nevnte året hadde parkens tidligere serveringsaktør gått konkurs, og området sto med det uten servering. Kroepelien ytret frustrasjon over etatens beslutning om å da holde anbudsrunde for potensielle serveringsaktører. Ifølge henne hadde bydelsutvalget nemlig på sin side funnet lokale aktører som var mer enn villige til å holde sesongservering til en rimeligere pris, noe etaten ikke gikk med på.

16 års stillstand

Siden 1938 har det stått en enkel utekafe i parken. Den er nå revet. En tillatelse for helårsservering som under Hasselbakkens opprinnelige dager har det ikke vært på utallige år. Et forslag om Hasselbakkens rekonstruksjon ble presentert St. Hanshaugen bydelsutvalg allerede i 2005. Senere samme år endte det med at bydelsutvalget sendte en forespørsel om en utredning for helårsservering til byrådsavdelingen for Miljø og Samferdsel (MOS). Dette måtte nemlig på plass før man i det hele tatt kunne vurdere potensielle aktører for helårsservering.

Så gikk det 14 år. I løpet av denne tiden startet Engh og flere likesinnede også en interesseside for forslaget på facebook, kalt «Hasselbakkens venner». I 2019 sendte de på nytt et forslag, denne gangen til rådhuset, ved MOS. Der fikk de beskjed om det samme som for 14 år siden: En utredning om permanent servering må på plass før konkrete restaurantforslag kan anses. Nå har det gått ytterligere 2 år til.

Et miljøvennlig forslag

Ifølge Engh er en tiltenkt rekonstruksjon av Hasselbakken fordelaktig på en rekke forskjellige måter. I forslaget de sendte til MOS i 2019 vektla de blant annet miljøvennligheten en rekonstruksjon vil inneha for kommunen.

– Norge har et av verdens fremste fagmiljøer når det kommer til bygging i tømmer. Med en rekonstruksjon kan man ta i bruk lokal ekspertise og arbeidskraft, samt støtte opp om de tradisjonelle håndverksfagene. I tillegg er jo tømmer og tre godt for miljøet, forteller han.

Hvis Hasselbakken blir rekonstruert er det ifølge forslaget også tiltenkt å være mer enn en restaurant med helårsservering. Enghs gruppe belyser også muligheten for å bruke lokalet som et fritids- og aktivitetssenter. På den måten kan parken bli et sosialt valfartssted for byens innbyggere, ung som gammel.

Engh forteller videre om det han oppfatter som en positiv holdning til rekonstruksjon fra både Riksantikvaren indirekte, så vel som Oslos byantikvar direkte. Riksantikvarens Bystrategi 2017-2020 omhandler ivaretakelsen av historiske kulturminner i byene. Om rekonstruksjon blir det blant annet nevnt: «Ved brann eller annen uopprettelig skade i bevaringsverdige, enhetlige by-miljøer bør ny bebyggelse enten gjenoppbygges som kopier på dokumentert grunnlag eller i samsvar med anbefalingene ovenfor.»

– Og hvordan forsvant Hasselbakken? Jo, den brant ned! Ergo mener vi at det vil være i samsvar med anbefalingene i Riksantikvarens Bystrategi, så vel som en kulturell oppreisning at man vedtar en rekonstruksjon. I tillegg har Oslos byantikvar uttrykt seg positivt til prosjektet, sett at det blir en helt nøyaktig gjenoppførelse, fortsetter han.

Støtter forslaget om helårsservering

Ingrid Randisdatter Fjellberg (Miljøpartiet De Grønne) er leder av St. Hanshaugen bydelsutvalg. Hun meddeler at parkens serveringstilbud kunne vært bedre enn det er nå:

 – Jeg kan ikke snakke på vegne av hele bydelsutvalget, men jeg kan i hvert fall informere om at både jeg og en rekke av mine kollegaer deler noe av Hasselbakken-gruppens frustrasjon. Sesongbasert servering i utelandskap er ikke det beste alternativet vi bør tilby. Jeg har også snakket med flere av St. Hanshaugens innbyggere, som er like frustrerte over den periodevise stillstanden og mangelen på tilbud man møter i parken. Jeg er tilhenger av å få plass et helårstilbud i parken, men hvor vidt det er en rekonstruksjon av en tømmerrestaurant i dragestil, eller noe helt annet, det gjenstår å se, sier hun.

Videre uttrykker Fjellberg glede over engasjementet gruppen innehar i kampen for en rekonstruksjon, og synes også at ideen om å ta i bruk Hasselbakken som et fritids- og aktivitetssenter høres flott ut.

– Men aller først må en utredning om helårsservering på plass, fortsetter hun.

Ingen planer om en utredning

Sivilisasjonen tok kontakt med både MOS og BYM (sistnevnte er en administrativ enhet underordnet førstnevnte), i forbindelse med hvor vidt det var planer om en utredning for helårsservering i fremtiden:

– Vi ønsker å gjøre en mulighetsstudie av hva slags serveringstilbud det er relevant å ha i parken – se bygningene i parken i sammenheng, men dette har vi for tiden ikke satt av midler til, meddeler Guro Birkeland Tangen, pressesekretær i BYM.

Kort tid etter BYMs uttalelse avga også byråd for MOS, Lan Marie Nguyen Berg (Miljøpartiet De Grønne) en kommentar til spørsmålet om nevnte utredning, så vel som det konkrete forslaget om en rekonstruksjon av Hasselbakken. Her presiseres det derimot et ønske om å fortsette med den sesongbaserte serveringen:

– Oslo kommune har sørget for å rive det midlertidige bygget som ble satt opp etter Hasselbakken restaurant siden det ikke var mulig å bruke det til servering lenger. Vi har ingen umiddelbare planer om å gjenskape Hasselbakken restaurant inntil vi har konkludert med hvilke løsninger som er ønskelige og aktuelle. Det er foreløpig ikke gjort vurdering av en permanent servering på St. Hanshaugen, men de siste sesongene har vi lagt til rette for midlertidig servering i parken. Det ønsker vi å fortsette med fremover, sier Berg.

Ildsjeler og investorer

Engh ble gjort oppmerksom på byrådsavdelingens kommentarer. Til tross for mange års stillstand er ikke Engh ute med pekefingeren til hverken dagens politikere eller byråkrater. Etter så mange år har det vært utskiftninger av både folkevalgte og dermed prioriteringer, påpeker han. I tillegg gikk en av Hasselbakken-gruppens sentrale skikkelser bort i fjor, noe som har resultert i at bevegelsen nå egentlig mangler en leder. Selv er Engh 72 år, og informerer om at han nå må trappe ned ansvarsrollen. Men han er fortsatt både håpefull og optimistisk hva prosjektet angår:

– Vi må huske på en vesentlig ting her nå; den gamle utekafeen fra 1938 ble nå revet for bare noen måneder siden. Dette gjør en utredning for permanent servering mer aktuelt enn noen gang. Men det er klart at vi har noen utfordringer. Vi trenger nye sentrale skikkelser for bevegelsen vår, noen som kan lede an i kampen for både en utredning om helårsservering, og ikke minst selve forslaget om rekonstruksjon. Vi trenger også investorer med på laget, slike av typen som muliggjorde Kongsnæs i Potsdam. Får vi til det faller ikke hele finansieringen av prosjektet på kommunens skuldre. Kanskje blir det da enklere for dem å avse midler for en utredning om helårsservering?