*
Betsy Kawamura har dedikert sitt voksne liv til å jobbe for kvinner, fred og sikkerhet i Nordøst-Asia. Hun deler sitt syn på hvorfor hun mener at det å skape skjønnhet gjennom maleri, skulptur, sang eller dans representerer ulike veier til selvstendighet.
– Kulturen spiller en viktig rolle i det å overse ulikheter og finne felles menneskelige punkter, sier Betsy Kawamura.
Hun peker tilbake på tider der kulturen og intellektet ifølge henne var på sitt høyeste – som renessansen i Europa og heian-perioden i Japan – og mener vi har mistet mye av de menneskelige uttrykksformene som kjennetegner disse tidene.
– Vi kaller oss siviliserte, men på mange måter beveger vi oss bakover, legger hun til.
Å finne mellommenneskelige berøringspunkter er også et av virkemidlene Kawamura benytter seg av i sitt virke som forkjemper for kvinner, fred og sikkerhet i Nord-Øst Asia gjennom organisasjonen «Women 4 Non Violence».
En stemme for de som ties i hjel
Kawamura forteller at hun selv har vært utsatt for overgrep, og at det er bakgrunnen for hennes engasjement. Ettersom man i Nordøst-Asia ikke oppmuntres til å snakke om det å være en som har overlevd overgrep, bestemte Kawamura seg for å bruke den posisjonen hun har av å bo i Norge til å bli en stemme for disse kvinnene og mennene.
– I Nordøst-Asia vet de fleste kun om sørkoreanske «comfort women» under andre verdenskrig. Dette er stort sett fordi stemmen fra kvinner fra Okinawa og kvinnene fra fastlands-Japan og Nord-Korea er blitt tiet i hjel, sier hun.
Etter at Japan hadde overgitt seg til de allierte under andre verdenskrig, opprettet japanske myndigheter «Recreation and Amusement Association» (RAA), som hyret kvinner fra blant annet Japan og Okinawa for å tilfredsstille soldater fra De allierte seksuelt. Et av Kawamuras mål i hennes arbeid er å opplyse verden om de forholdene disse kvinnene opplevde – en del av historien som er lite kjent.
– Hvorfor bør folk lære om dette?
– Tenk om vi ikke hadde visst om holocaust. Det at folk ikke vet om RAA, og at amerikanerne ikke var særlig motvillig mot å ta imot disse tjenestene, betyr at vi ikke kan lære av historien, svarer hun og utdyper:
– En god lege vil ikke bare se på hvordan du har det akkurat nå, men vil se på sykdomshistorien din. Hvis man ønsker å gjøre noe med problematikken rundt seksuelle overgrep i Nordøst-Asia slik det er der nå, er man nødt til å se på historien. Og da er overgrepene som fant sted under andre verdenskrig sentrale.
Madama Butterfly
Kawamuras familie flyttet fra Okinawa til USA, der hun tilbragte det meste av sin oppvekst. Således har hennes hjerte innsikt i både den østlige og vestlige kultur.
– Hvilke deler av japansk og amerikansk kultur tror du var med på å muliggjøre opprettelsen av RAA?
– Japan, Kina og Korea har det til felles at det er veldig mannsdominerte samfunn historisk sett. Menn av høy rang hadde konkubiner, som var en slags høyerestående elskerinne. Dette var noe som ble akseptert gjennom generasjoner. For japanerne var det å tilby kvinner til mulige angripere like naturlig som å tilby te og kaker, i visse politiske situasjoner, forklarer hun.
Når det gjelder forklaring på hvorfor De allierte kunne si ja til et tilbud blant mennesker som er omgitt av fattigdom og overgivelse, mener hun at det kan skyldes at kulturen som godtok disse tjenestene, mangler selvrefleksjon.
– Man ser lignende tendenser i historien fra Puccini-operaen «Madama Butterfly», der den amerikanske soldaten forlater kvinnen han har gjort gravid, sier Kawamura.
Hovedmålet med organisasjonen Women 4 Non Violence er å bekjempe det hun kaller for en «geopolitisk tåkelegging av historiske fakta».
Skjønnheten overvinner alt
På Kawamuras visittkort kan det leses «Pulchritudo omnia vincit» (Skjønnheten overvinner alt). Hun forklarer at skjønnheten er et viktig virkemiddel i hennes arbeid.
– Kan du forklare hvordan du bruker skjønnhet som et virkemiddel?
– Jeg vil fokusere på ekte historiske eksempler der skjønnhet har reddet mennesker. Vi trenger flere eksempler på dette, sier hun og fortsetter:
– Filmindustrien er et ypperlig eksempel. Ta for eksempel filmen Pianisten, som er basert på en sann historie, om Szpilman som blir fanget av nazistene. Han reddes av pianospillet sitt. Skjønnheten fanget offiserenes hjerte, sinn og sjel. Selv det vi ville kalle de ondeste menneskene, forstår skjønnhet.
– Men hvordan forbinder du denne innsikten med arbeidet for fred og kvinners rettigheter?
– Mange verdenskriger har oppstått som følge av folks dårlige minner om noe eller noen. Hvis man klarer å belyse skjønnheten i andre mennesker og andre land, belyser man samtidig dennes egenart og individualitet. Da spør man seg plutselig: Hvorfor anser jeg egentlig dette mennesket for å være ondt? Og forhåpentlig finner man ingen god grunn, men snarere noe gjenkjennelig, sier hun og avslutter:
– Skjønnhet er det som binder ethvert menneske sammen. Det er noe vi alle har til felles, og derfor et viktig våpen i kampen mot umenneskelighet.
