Selvbergersken | – Null stress om systemet kollapser

Skrevet av Adara Ryum Høeg | 19. desember 2021

Det har vært væromslag den dagen Sivilisasjonens delegasjon drar på utflukt til motstandsbevegelsens gamle utkikkspunkt i Heggedalen. Innved skogkanten høyt hevet over dal og grend med utsikt over indre Oslofjord bor en ung dame som ingen redsel eier for hverken for krise eller kollaps.

Caroline Teigen er heler, urtemedisiner og kjerringen mot strømmen. Sivilisasjonen kommer derfor mannsterk til avtalt teselskap i frøken Teigens hytte. Peisen, som står støpt rett på grunnfjellet, spraker og holder innetemperaturen høy. Rykende varm te blir servert; med urter håndplukket av vertinnen. Oppvarmet som vi er, spør vi om Caroline kan innlemme oss i urtenes glemte kraft, urmennesket og ondskapens problem.

Et skattkammer av mat og medisin

– Først av alt må du fortelle oss litt om stedet du bor på!

– Dette er en av flere hytter som ble bygget i området. Herfra spionerte motstandsbevegelsen på tyskerne. Jeg tenker på alt de har drevet med – så mye historie som ligger skjult i veggene. Og nå møtes vi her igjen – motstandsbevegelsen. Troppene samles mens den tredje verdenskrig raser der ute.

– Heftig tema, dette må vi komme tilbake til! Er det godt jordsmonn for medisinplanter i området, og hva kan man gjøre for å legge til rette for at helsebringende planter skal trives?

– Vi har ikke bodd her lenge, men jeg oppdager til stadighet nye planter. Plutselig bare popper den opp; står der like foran deg, en storborre, en mjødurt, sier hun og legger til:

– I Norge generelt blir det ikke lagt til rette for medisinplanter. Det plantes utrolig mye grantrær overalt. I granskog vokser kun mose og kanskje en og annen sopp. Skogbunnen i løv- og blandet skog derimot er det grobunn for et skattkammer av mat og medisin.

– Hva er hensikten med granplanting, er det en form for «miljøtiltak»?

– Denne masseplantingen er uforståelig, ikke minst ut fra et miljøhensyn. Ikke bare forsvinner medisinplanter, men også vekster som egner seg til matauk – som skvallerkål. Den har ikke nødvendigvis medisinske egenskaper, men er mettende og har blitt brukt i krisetider til å føde store familier.

– Det er vel det man i Sogn kaller «vomfyll». Og man skal ikke kimse av vomfyll i krisetider. Men fortell oss om hvordan du kom inn i urtenes verdenen? For det som er spesielt med deg blant mange ting er at du er kun er 25 år!

Kristus-fenomenet

– Man kan si det var noe som lå latent i meg. Det sies at jeg var opptatt av det som vokser allerede som barn. De voksne fant meg ofte midt i eng, helt gul i ansiktet av all løvetannen jeg hadde spist. Og så er det noe som ligger i slekten. Min farmor var lidenskapelig opptatt av urter. Farmor hadde, som meg, varme hender; det har jeg fått vite først nylig. Familiehistorier kommer for en dag når man er klar for det, konstaterer Teigen før hun fortsetter:

– Mine foreldre fikk søsteren min tidlig, men så kom det ikke flere barn tross et dypt ønske om flere unger. De innfant seg etter hvert med situasjonen. Etter femten år legger farmor hendene på magen til min mor og nynner uforståelige ord. Få måneder senere oppdager mor at hun er gravid. Dessverre rakk jeg ikke å bli født, før farmor gikk bort – en frisk og rask dame i sekstiårene.

– Mytene forteller at Jesus døde for menneskene. Mon tro om det er et universelt fenomen!

– Da jeg ble eldre, kom urtene tilbake gjennom interessen for mat. Med denne interessen kom også den for krydder og urter. Jeg fascinertes av hvordan mat reverserer sykdom, også lidelser som legene sier er uhelbredelige. Jeg gjorde en masse dybdesøk, og forstod at urtemedisin er dyp og eldgammel viten.

Foto: Julie Brundtland.

Bort fra gammel livsstil

– Er det et punkt du kan peke på som et «tidspunkt hvor det var ingen vei tilbake»?

– Jeg er fra Kristiansand. Ungdomsmiljøet der var hardt. Det var mye festing og mye alkohol. Men inni meg kjente jeg at dette var feil; jeg kjedet meg og fant ingen glede i å gjøre dette hver eneste helg. Det hele var meningsløst. Etter hvert forstod jeg hvordan den gamle livsstilen var en boble, som måtte sprekke; hvilken påvirkning festing og drikking har på ens spirituelle utvikling. Hva er det som skjer når man drikker, når man er så beruset at man i ettertid ikke husker hva som ble sagt og fant sted? Spørsmålet man burde stille seg er: Hvem er denne berusede personligheten?

Teigen forteller at mennesket i lange tider har drukket alkohol med spesifikke formål, medisinske så vel som åndelige, og at noen «smarte» krefter vet hvordan å dra nytte av dette, for å gjøre oss svake.

– Det samme gjelder eldgamle medisinplanter. Disse er blitt tuklet med, og frøene manipulert, eller man fremstiller kjemiske substitutter. Dette er dagens narkotika. Forvrengte medisinplanter. Noe i oss gjenkjenner den helende kraften, men stoffene er i dag blitt livsfarlige både for kropp, sinn og ånd, sier Teigen og fortsetter:

– Jo mer tid jeg tilbrakte i naturen, desto mer forstod jeg hvem jeg er og hva livet dreier seg om. Og med et pang åpenbartes min retning i livet. Urter, urtemedisin, det er for meg en fantastisk vei å gå.

– Du sier altså at narkotika er en modernistisk oppfinnelse! Hva skjedde så, etter at det «smalt»?

– Jeg dro ut i naturen, alene. I flere år var jeg så mye i naturen som overhodet mulig. Alt av kosmetikk, såper og vaskemidler kuttet jeg ut, bortsett fra hjemmekokte såper og salver. Jeg skulle bli helt komfortabel i det naturlige. Øyenbrynene grodde fritt. Og gradvis tilvente hår og hud seg til ikke å få kjemikalier og andre unaturligheter påsmurt. Det er så mye helbredelse og innsikt i det naturlige! Det som kommer fra moder jord.

Nå stiller jeg spørsmål ved alt. Hvorfor gjør folk alltid det samme, også når det kommer til den åndelige oppvåkning? Hvorfor skal alle gjøre de samme yogapositurer, ha den samme røkelsen, gå rundt med de samme krystallene? Det er viktig å stille spørsmål, særlig til alt som kalles åndelighet.

– Det er kraft i emosjoner

– Heling og varme hender – disse begreper og fenomener er for mange noe svevende. Hva vil du si en heler er og gjør?

– Heling er å sette hjertet og kjærlighetskraften i sving, for så å rette den mot et annet menneske. Settes kraften hardt nok i sving, skjer det undre. Det er kraft i emosjoner – så enkelt, og så komplisert, er det.

– Du bruker altså dine varme hender i kombinasjon med urter! Hvordan bruker du medisinske urter?

– Medisinplanter kan brukes i alt fra te, mat, tinkturer, oljer og balsam til hår og hodebunn. Einebærbusk egner seg godt til klesvask.

– Min far vasker alltid kjeler og kar med einer før han brygger øl.

– Einer virker kraftig rensende og desinfiserende. Dessverre kan einer vanskelig lagres og formes som såpe, uten lut. I det hele tatt er det nesten umulig å lage såpe uten, så godt som alle såper inneholder lut. Det må dere google! Vil man ha en helt naturlig såpe, må man dermed godta en mindre «såpete» konsistens, forklarer Teigen og utdyper:

– Å avvenne seg syntetisk sminke og kosmetikk er tidkrevende. Merkelig nok kan man oppleve kviseutbrudd idet man slutter med kjemiske produkter. Huden trenger en overgangsfase. I starten kommer alt som har blitt holdt unaturlig tilbake, til overflaten.

-Du har vært gjest hos Podcast Uten Navn. Der forteller du om en artig tradisjon man kan finne i mange kulturer.

– Urtebadet? Det er en overgangsrite man finner i en rekke kulturer rundt omkring på kloden. Kvinner har til ulike tider badet mennene sine i urter. Særlig når han kom hjem fra krig skulle han i karet; renskes for all grusomhet han hadde sett og utført. I dag ler vi av den slags, overgangsriter. Det er uklokt, sier hun.

Foto: Julie Brundtland.

Å leke med ilden

– Du uttalte deg også noe kritisk til bruk av krystaller. Kan du utdype?

– Det er mye energi i steiner og metaller. Men hva er intensjonen, idet man sprenger lykkeamuletter ut av moder jord? Flere har fortalt meg om å ha investert i kostbare krystaller – for så å oppleve uventet og fiendtlig aktivitet i hjemmet.

– Hvordan kan steiner ha slike egenskaper?

– Den er en del av jorden, de er essensielle for klodens energifelt. Gruvedriften forstyrrer planetens magnetisme. Stein og metall har oppgaver der de befinner seg, dypt inne i berget. I dag leker vi med ilden.

– Dette er tankevekkende! Hva tenker du selv å gjøre med kunnskapen din i tiden som kommer?

– Nå vil jeg dele kunnskapen med andre; vise hva man finner hvis man går ut i naturen med åpent hjerte. For det første skal jeg arrangere kvinnegruppe her i skogen, for å dele alt hva jeg har funnet; tilhørigheten til landet, til Norge, kjennskap til planter og jordsmonn, til naturens gang og meg selv. Alt har kommet intuitivt, som det gjør, har man naturen som læremester. Særlig vi kvinner trenger å lytte og knytte oss til naturen, til urtene, å finne tilbake til røttene, og stabilitet i egen kropp. Og slik renses våre kropper, sier hun og legger til:

– Alle har vi sannhet og helende kraft i oss. Jeg vil være en hjelpende hånd; jobbe energetisk, så folk finner sin egen kraft.

– Det mekaniske menneske kan gjøre så mye ondt

– Hvorfor har den vestlige kulturen alltid villet legge lokk på naturmedisinen?

– Ja, som ved heksebrenning. Det overmaskuliniserte samfunn har alltid følt seg truet av kloke koner. Hvorfor denne misunnelsen – over vår naturlige og helende kraft, som oppstår bare kvinnen danser eller synger?

– Makten godtar i det hele tatt ikke menneskets makt over seg selv. Vi har en enorm kraft til naturlig beskyttelse rundt oss selv. Si klart og bestemt at det som ikke tilhører meg ikke slipper inn, så får det ikke det. Er man redd for sykdom, øker sjansene for nettopp dét. Ikke si at du tror du blir syk; ikke vær hypokonder, slår Teigen fast.

– Hva er de for oss ukjente årsakene til sykdom?

– Alvorlige og kroniske sykdommer kommer ikke så rent sjelden av undertrykte følelser – ting man angrer på, handlinger som stred mot ens etikk og dypere verdier. Slikt skaper sår, byller og utmattelse. Da har man å nøste opp i minner og energier, skal man lette på hjertet og bli frisk! Dessuten omgir vi oss med så mye skadelig; tenk på alt vi smører kroppene våre med, og ikke minst, deodorantene vi bruker. Unaturlig mat skaper også sykdom over tid. Indre og ytre gift tapper våre energier.

Samtalen har dreiet seg over til moral og de filosofiske spørsmål.

– Tror du ondskap finnes, og hva tror du ondskap er?

– Det er vanskelig å si hva det er, ultimat sett. Men onde krefter prøver bestandig å snike seg inn, være det seg på jorden eller i oss. Men de hører ikke hjemme her. Hva gjør alkoholen med oss, eller musikk og film? Se bare på de sataniske symbolene overalt i kulturen. Hvem styrer oss når vi er berusede, eller simpelthen går på autopilot, som roboter? Det mekaniske mennesket kan gjøre mye ondt. Ondskapen ligger så dypt i kulturen at man må være klar og årvåken, skal man styre unna.

Selvberging

– Og så over til et dagsaktuelt tema: selvberging. Tror du selvberging er mulig i vinterlandet Norge?

– Hvis hele systemet kollapser, er det ikke noe stress å overleve. Det gjør en tryggere, å vite hvordan å bruke naturen, svarer Teigen sindig.

– Og hvis systemet kollapser, hva skjer?

– Hvis det plutselig ikke er mat i butikkene? Ja, da måtte man ha hentet frem urmennesket i seg. Kunnskap om hvordan å dyrke egen mat, hvordan å konservere den, ville igjen blitt dyrebar. Heldigvis finnes mye mat i naturen, også i Norge. Det finnes alltids noe man kan brygge en suppe på, sier hun leende og utdyper:

– Men uten kunnskap, blir man avhengig av systemene. Derfor lever mange idag med en subtil frykt; de skjønner at de ikke kan finne mat, orientere seg i landskapet, lese vær, eller bandasjere et sår. Samtidig tror jeg vi kunne utviklet oss voldsomt under slike forhold.

Hun forklarer at det ikke var lenge siden folket var selvberget.

– Å dra mennesket ut av naturen og inn i trange byer, var virkelig ondskapsfullt. Det har gjort voksne folk om til babyer – avhengige av materialismen.

– I Norge har vi hatt en sentraliseringspolitikk i mange år. Tror du dette har vært en ønsket utvikling for å skape en hjelpeløs befolkning?

– Det er nok en tanke bak. Samtidig har folk villet dette selv. Byen byr på et enklere liv, med enkel tilgang til «alt».

– Nettopp, det er intet slaraffenliv å drive gård. Tror du en krise er nær forestående?

– Ja, ett eller annet kommer. Vi må finne tilbake tryggheten i oss selv; jo før, jo heller.

Teigen påpeker at nye undersøkelser viser at etter år med vekst synker Oslos folketall til fordel for distrikts-Norge.

– Hva tror du skjer i årene som kommer?

– Vi må nok gjennom noe enda verre før krigen mot menneskeheten tar slutt. Etter hvert vet de som vil styre oss hvor mange lystrer dem. Man kan telle hvor mange som har vaksinert seg, hvor mange som lar seg kontrollere, sier hun.

– Er du optimistisk?

– Ja, jeg tror fremtiden er lysere enn om vi var dette foruten. Dessuten har det skjedd noe i jordens atmosfære; et skifte har funnet sted. En hjelpende hånd frir oss fra hjernevasken. Pussig nok, begynte fjorårets hastevaksinering akkurat idet det siste skiftet fant sted. Nettopp så folk ikke skal nå en høyere frekvens. Hast, hast, hast! Se det store bildet; hvorfor en slik hast?

Hvis leseren, etter å ha lest intervjuet med Caroline Teigen, kjenner at det haster å komme i kontakt med denne kraftfulle medisinkvinnen kan hun nåes på internettsiden: https://ahun.no. Foto: Julie Brundtland.

En siste oppfordring kommer fra motstandsbevegelsens talskvinne:

– Få et rent hjerte. Lev i kjærlighet. Streb etter ærlighet overfor deg selv og andre. Begynn faktisk å lytte til magefølelsen. Ta intuisjonen din alvorlig.

– Og det var akkurat den magefølelsen som gjorde at Sivilisasjonen tok kontakt med Caroline fra Ahun! Og mens vi biler tilbake til en hovedstad lammet av frykt og massepsykose, kjenner Sivilisasjonens delegasjon at de har fått en skikkelig oppfriskningsdose av kunnskap og innsikt.

Mange av sommerens demonstrasjoner i New Mexico i USA var sentrert rundt Oñate, som den ...
Mang en foregangskvinne har kjempet vei for de muligheter kvinner idag har fått. Noen har ...
Arkitekten Korotynska fant en retning i livet gjennom klassisk arkitektur og gjenoppdaget dermed den naive ...