Smarttelefonen har blitt sosialt akseptert uten mye skepsis, restriksjoner eller frykt. Bare når det gjelder barn og ungdom har det begynt å melde seg bekymringer. Men er vi som voksne virkelig bevisst på hva dette objektet er og hvilke konsekvenser det har?
Det har sikkert skjedd dere også: En person kommer strenende rett imot dere fordi den har smarttelefonen i hånden og hodet i en annen verden. Hvis man titter rundt seg mens man venter på bussen, ser man gjerne at de fleste har nakken bøyd og hodet nede i smarttelefonen. Det samme gjelder på tog, på kafeer og i parken. Det sies nå at smarttelefonen er en «forlengelse av armen».
Mange ting samtidig
Men når man ser på telefonen, hvor er man egentlig? I funderingen over dette spørsmålet, er det verdt å reflektere over hva smarttelefonen egentlig er og betyr, for den er visselig mange ting samtidig:
Den er et verktøy som hjelper oss å effektivisere alt vi gjør, fra værmeldinger, e-poster, til tog- og busstjenester;
Den er et beskyttelsesmiddel, en boble vi stenger oss inne i og stenger ute den fysiske verdenen;
Den er en projeksjon, mot nyheter som er mer eller mindre fjernt fra oss;
Den er en kur mot kjedsomhet, nå er tidsbruken vår så akselerert at vi ikke klarer å være i ro i to sekunder uten å gjøre noe;
Den er en bekreftelse, hvem har prøvd å kontakte oss, hvem har likt, delt, kommentert?
Den er en invasjon av privatlivet som registrerer data og atferd;
Den er tross alt en telefon, som lar oss prate med andre;
Den er et system koblet til et større økosystem av data, og dette gjør at vi paradoksalt nok er frakoblet den fysiske verden, men koblet til den digitale;
Den er et trygghetselement, det gir oss sikkerhet, der inne er alt vi trenger å vite: Google, kontakter, sosiale medier, KI;
Den er en påvirkning, fordi alt vi gjør på telefonen har en mer eller mindre bevisst innvirkning på oss og våre vaner.
Gå ikke glipp av nye artikler i Sivilisasjonen. Meld deg inn i vårt nyhetsbrev!
En mulig samarbeidspartner
Fra ovennevnte beskrivelse er det tydelig at smarttelefonen er et objekt som både er tiltalende og bekymringsfullt. Det er nær sagt umulig å se på smarttelefonen fra et svart-hvitt-perspektiv: umulig å leve uten den, men med hvilke konsekvenser?
Jeg er ikke imot smarttelefonen, jeg tror den forenkler mange ting og at den er her for å bli i lang tid. Det jeg imidlertid er imot er at bruken av smarttelefonen ikke blir tilstrekkelig kritisk vurdert, at den blir tatt imot med åpne armer. For den er mye mer enn en enkel gjenstand: den tar energien vår, blikkene våre, følelsene våre, intimiteten vår. Den erstatter noen ganger relasjoner, med sosiale effekter for vårt velvære.
I KI-æraen, hvor det er klart at maskiner kan samarbeide med oss, er det på tide å vurdere smarttelefonen i større grad. Kanskje som en samarbeidspartner, ikke som en erstatning for mennesker. Hvis du går, se deg rundt, det er liv rundt deg, smarttelefonen kan ikke erstatte det. Jo mer vi erstatter våre menneskelige vaner, desto mer taper vi dem.
Verdien av ineffektivitet
I mine øyne er den kanskje største kritikken mot dagens samfunn det enorme behovet for effektivitet. Det er denne som i stor grad driver overforbruket av smarttelefonen.
Må vi alltid være så effektive? Kan vi tillate oss å være late – og se på folk som går forbi, på himmelen, på havet, på regnet? Kan vi kjede oss? For kjedsomhet er en rettighet vi er i ferd med å miste.
Å finne presise svar på våre forhold til teknologien er vanskelig. Temaet er ikke svart-hvitt, og bruken av teknologi varierer sterkt mellom individer, generasjoner og livsstiler. Jeg mener ikke å argumentere for en total avvisning av smarttelefonen, men heller å sette søkelys på hvordan vi kan bruke den mer bevisst, slik at den ikke overskygger menneskelige relasjoner og vår tilstedeværelse i øyeblikket. Teknologiens rolle er kompleks, og vi må finne en balanse der den er et hjelpemiddel, ikke en erstatning for de nære forbindelsene som gir oss mening og velvære.
Vi setter gjerne grenser med folk rundt oss, for å beskytte vår frihet, meninger, ideer, interesser. Det burde vi gjøre også men en så tiltrekkende og invaderende gjenstand som smarttelefonen.
