Flere norske forlag bekrefter at de har begynt å bruke KI i utgivelsen av bøker. Forfatterne frykter for yrkets fremtid.
– Hva er poenget hvis det er KI som skal skape kunst og litteratur fremover, og vi menneskene blir redusert til operatører? Da vil det føles meningsløst å skrive, sier forfatter Jan Grue til Sivilisasjonen.
Bruken av kunstig intelligens i næringslivet har økt kraftig de siste årene, viser tall fra SSB. Nå har den nye teknologien også inntatt bokbransjen – og det i rekordfart. På få år har skriveverktøy drevet av KI gått fra å være et fremmed konsept, til å bli hyllevare for forlag, markedsavdelinger og forfattere selv.
Med noen tastetrykk kan forleggere få forslag til boktitler, ideer til kampanjer og til og med grove utkast til romanplott.
For mange forfattere vekker utviklingen mer uro enn begeistring. Er dette nye verktøyet noe som vil gjøre jobben deres enklere – eller det første tegnet på at forfatterrollen er i ferd med å bli avviklet?
Bekrefter KI-bruk
Allerede i dag eksperimenterer forlag internasjonalt med AI-skapte barnebøker, lydbokmanus og innhold til romanserier
Skal vi tro forlagssjef i Vigmostad & Bjørke, Arno Vigmostad, ser vi allerede noen av de samme tendensene her i Norge.
– Vi har noen forfattere som bruker KI til korrektur og til å skrive sammendrag i fagbøker. Jeg anbefaler alltid at man redegjør for hvordan man har brukt KI, for eksempel i bokens forord eller på kolofonsiden. Alt KI gjør må kontrolleres av mennesker, i dette tilfellet redaktørene, sier han til Sivilisasjonen.
KI brukes hovedsakelig for å styrke grammatikken i bøkene, og i oversettelsen fra andre språk til norsk, forteller han.
Det samme har forlaget Aschehoug begynt med, bekrefter markedssjef for skjønnlitteratur, Julie Kalager til Sivilisasjonen.
Hun forteller at KI i noen tilfeller blir brukt som et verktøy i oversettelsen av tekster, men understreker at dette ikke erstatter jobben som gjøres av menneskene på forlaget.
– Tekstene blir alltid gjennomgått, bearbeidet og kvalitetssikret av en redaktør. Det er deres faglige vurdering som avgjør kvaliteten, tonen og den endelige språkføringen, understreker hun.
Arno Vigmostad forteller at Vigmostad & Bjørke har begynt å se på hvordan de kan bruke KI i illustrasjoner til bøkene deres.
Han forteller at de får inn manus fra forfattere, hvor det er merkbart at deler av teksten er KI-generert. Språket er mer striglet enn vanlig, og det personlige er så godt som forsvunnet fra teksten.
– Derfor er jeg litt bekymret for denne utviklingen. Det går jo ikke an å være en skjønnlitterær forfatter uten en «stemme», sier Vigmostad.
– Hva gjør dere, hvis dere mistenker at en forfatter har brukt KI til å skrive et manus?
– Da konfronterer vi dem. Dersom forfatteren ikke er ærlig om KI-bruken, rører vi ikke manuset. Hvis forfatteren er ærlig og teksten er usedvanlig god, kan det gå. Man må selvfølgelig opplyse om dette i boken. Bruk av KI er nok mer vanlig på fagbøker enn skjønnlitteratur. Hvis noe er utgivelsesverdig, faglig bra og språket er godt, har det mindre å si hvem som har skrevet det, sier Vigmostad og legger til:
– Jeg ser ikke for meg at KI vil kunne skrive hele bøker for oss. Men man skal aldri si aldri.
Sivilisasjonen har stilt de samme spørsmålene til Gyldendahl, Kagge forlag og Oktober forlag, men har ikke lykkes med å få svar.
– Gir fra deg forfatterrollen
Da Jan Grue var på Litteraturfestivalen våren 2023, snakket alle forfattere om det samme. Samtlige hadde prøvd å bruke KI til å skrive for seg.
Drømmen var å slippe å skrive selv, og delegere noe av arbeidet over til «robotene». Men forfatterne fant raskt ut at KI ikke kunne måle seg med den ekte varen. I alle fall ikke ennå.
– Hvis du forsøker å gjøre KI til forfatter, vil det være maskinens bøker og ikke dine. Du gir fra deg forfatterrollen, stemmen og erkjennelsesarbeidet.
Da Grue skrev boken Det kinesiske rommet, brukte han KI som sparringpartner. Han snakket med ChatGPT for å finne ut av hva slags språk KI-modellen brukte, og ble inspirert av dette da han skrev om KI i boken sin.
– Språkmodellen hadde en flat og uinteressant fortellerstemme. Men den minnet om en bestemt type uhyggelig karakter. Så diktet jeg videre og skrev replikker til slike karakterer selv, basert på stilen til ChatGPT.
Grue understreker at ingen passasjer i boken er skrevet av KI. Han mener at selv om algoritmene ikke trumfer talent og kreativitet, er det viktig å gjøre seg kjent med KI som verktøy.
– Jeg tenker at hvis man som forfatter er opptatt av samtiden, må man utforske dette nærmere. Det handler om hvilket språk vi møtes med hver dag, et språk som i større og større grad påvirkes av KI. Jeg er generelt bekymret for at folk leser mindre og at hjernene våre koloniseres av søplete innhold. KI får oss til å stille spørsmål om hvorfor vi skal skrive og tenke, og ikke la kommersielle produkter tenke for oss.
Dette er avgjørende
– Jeg er ikke særlig bekymret for selve forfatteryrket, mest fordi jeg er naiv og synes det er nok utfordringer med å skrive som det er, så jeg har liksom ikke kapasitet til å bekymre meg nevneverdig for at KI skal ta fra meg jobben min, sier forfatter Erik Eikehaug til Sivilisasjonen.
Selv om han ikke frykter for jobben sin, er han likevel skeptisk til at forlagene nå tar i bruk KI i prosessen med å gi ut bøker.
– Hvis forlagene erstatter korrekturlesere og språkvaskere med KI for å spare penger, går en mektig kompetanse tapt. Jeg synes det er gøy å lage alternative omslag til prosjektene mine med hjelp av KI, men ville aldri akseptert et KI-skapt omslag på en reell utgivelse, da det er en annens visuelle tolking av mitt arbeid som tilføyer boken merverdi, sier Eikehaug.
Samtidig kan den nye teknologien skape muligheter for forfatterne, mener han. Han bruker selv ChatGPT for å gjøre research, og kjenner mange forfattere som bruker den som en sparringspartner.
Målet er at KI skal rydde unna tingene som står i veien for skrivingen – ikke at den utfører selve jobben.
– Det må forfatteren stå for. Jeg er ikke interessert i å lese skjønnlitteratur hvor KI har vært en del av prosessen, fordi lesing, for meg, også er en dialog med forfatteren. KI har ingen intensjon, og intensjonen er helt avgjørende når man skal interagere med et kunstverk, sier Eikehaug og avslutter:
– KI er ikke nyskapende, det er det vi mennesker som er.
For orden skyld: denne artikkelen er ikke skrevet ved hjelp av KI.
