Det er storm i vannglasset. Sinnene er i kok. Stortinget skal stemme over ny abortlov. Mange mener mye. Den vestlige sivilisasjon kommer, etter alt å dømme, til å gå ad undas – uansett utfall. Få tar innover seg at den nye abortloven i og for seg ikke medfører noen reell endring, foruten for skattebetalerne som i mindre grad skal belastes for diettpenger og reiseregninger til medlemmene av abortnemndene. At forslaget kun innebærer at kartet tilpasses terrenget, hindrer ikke at det ...
Det var før i tiden det gikk an å slå seg opp og bli kramkar kun med folkeskole og brevkurs. Tidene har forandret seg i så måte, og arbeidsgivere etterspør grader opp og i mente. Én bransje byr fremdeles på en karrierevei for de lavt utdannede: politikken. Tallene viser at utdanningsnivået blant norske statsråder, sett hen til med land vi ellers liker å sammenligne oss med, er forsvinnende lavt. Med henblikk på utdanningsnivået i Norge for øvrig, fremstår norske politikere ...
Til tross for å være gammelt nytt, blir det til stadighet presentert som en nyhet: Norske kvinner føder nesten ikke barn. For hvert år som går, slås nye rekorder – 2023 ble intet unntak. Myndigheter og forskere forsøker å finne svaret på hvorfor, og hva som bør gjøres for at trenden snus. For snus bør den, spør man politikerne. Selv mener de at en nedbygging av fødetilbudet vil være nok til å friste fertile mennesker inn i foreldreskapet.  Men tallenes ...
Katter og prevensjon er stadig på dagsordenen. Ifølge forskning, dreper landets kattepuser mellom fire og fjorten millioner fugler i løpet av ett kalenderår. Summen er utfordrende å ta inn over seg, særlig med tanke på at forskningen anslår et slingringsmonn på 10 millioner, fra eller til. Uten noe øvrig sammenligningsgrunnlag, blir det likeledes utfordrende å forholde seg til anslaget. Litt informasjon om hvor mange fugler som dør på grunn av menneskeskapte aktiviteter, som vindmøller og støyende turistbusser i hekkeområder, kunne ...
Kvinnekampen er ikke over. Kvinner er, ifølge statistikken, underrepresentert i det private næringslivet, og for ikke å nevne listen over landets mest formuende – hvor kvinnene nesten utelukkende er arvinger. Blodig urettferdig, naturligvis.  Det er tverrpolitisk enighet om at mangelen på kvinner i norske styrerom er samfunnsmessig uheldig. Det er derfor besluttet at det over de neste årene skal skje en gradvis opptrapping, hvor nærmere 13 000 kvinner skal rekrutteres inn i styre og stell. Ved reformens sluttdato i 2028 ...