USIVILISERT: Nyttårsforsettene fortsetter: Om rekordlave fødselstall, barnefri og avfallsdeponi

Publisert 20. januar 2024 av Adara Ryum Høeg og Henrik Høeg

Til tross for å være gammelt nytt, blir det til stadighet presentert som en nyhet: Norske kvinner føder nesten ikke barn. For hvert år som går, slås nye rekorder – 2023 ble intet unntak. Myndigheter og forskere forsøker å finne svaret på hvorfor, og hva som bør gjøres for at trenden snus. For snus bør den, spør man politikerne. Selv mener de at en nedbygging av fødetilbudet vil være nok til å friste fertile mennesker inn i foreldreskapet. 

Men tallenes tale er klar. Velferdstiltakene nytter lite. Erna Solbergs notoriske nyttårstale i 2019, kan nå, hvis ikke tidligere, slås fast å være lite sexy. Hvorvidt de nylig vedtatte 35 kroner ekstra i barnetillegg vil gjøre susen, vil først være klart ved de kommende års folketellinger. Den som lever får se.

«Usivilisert» er en humoristisk spalte i Sivilisasjonen, som skal gi et satirisk skråblikk på nyhetsbildet. Det er Adara Ryüm Høeg og Henrik Høeg som står bak spalten. Les flere Usivilisert-tekster her.

SSB melder om at bekymringen omkring fallende fruktbarhet knytter seg til kombinasjonen av en aldrende befolkning med manglende rekruttering til arbeidsstyrken. Det er et problem at ingen kan ta seg av gamlingene i årene som kommer. En tankegang vi kjenner igjen fra økonomien; uten stadig vekst, står systemet i fare for å kollapse.

Tidene har med andre ord ikke forandret seg bemerkelsesverdig; en trygg alderdom er og blir den viktigste motivasjonsfaktoren for å føde mange barn. Men der det før var en direkte korrelasjon mellom mengden avkom og utsiktene til en behagelig tid på kåret, har årsak-virkning forflyttet seg over på samfunnsnivå. Å selv få barn for at naboen og gamle skolekamerater skal få rumpevask og søndagsbingo, synes imidlertid for abstrakt og for lite pirrende for folk flest i reproduktiv alder. Forståelig nok, er det mye å kreve at den enkelte skal sette livet til på overfylte og manglende fødestuer for fellesskapets del. Snakk om dugnad.

Usivilisert antar at politikerne har tatt dette innover seg når de stadig bygger ned landets eldreomsorg, og attpåtil lar statskanalen NRK lage en dokumentar om hvor skralt det står til. Staten tenker muligens at det kan virke motiverende for brunstige mennesker at tiden hvor velferdsstaten tok seg av de eldre, er over, og at man slik sett står igjen med tidligere tiders løsninger; å fostre sin egen pensjonsordning. 

Dessverre for politikerne har strategien vist seg å uforutsette konsekvenser. Gruppen som føler seg mest truffet av den progressive eldrepolitikken, er generasjonen som står på trappene til besteforeldretilværelsen. Barnefamilier som før kunne ty til bestemor eller bestefar for barnepass, må nå ta til takke med babycall da besta er for opptatt med å maksimere pensjonen, samt påta seg ekstravakter hvis inntjening plasseres i fond for å sikre privat eldreomsorg. 

Som om det ikke var nok, har AP-politiker Leon Bafondoko nylig uttalt til NRK at loven (uvisst hvilken) bør endres, slik at foreldre ikke lenger skal få adgang til å plassere barna i barnehaven når de selv er hjemme og har «barnefri». Forslaget har møtt massiv motstand – utrolig nok. For barnefri vil tross alt dagens foreldre ha, hvilket 16 000 smørblide innlegg på Instagram med emneknagg «barnefri» avslører. Bildene taler for seg selv, det er et deilig liv man lever som barnefri – og aller barnefriest er jo de uten barn.

Heldigvis ser ikke fremtiden helt mørk ut for babyboomerne. Staten vant nylig saken som Natur og Ungdom og Naturvernforbundet anla om lovlighet av avfallsdeponi og gruvedrift i Førdefjorden. Seieren i Oslo tingrett slår således to fluer i en smekk. Statens finanser går en lys fremtid i møte, der Engebø-prosjektet baner vei for tilsvarende konsesjonsinntekter. Dermed kan det offentlige leie inn utenlandske arbeidskrefter for å dekke kommende omsorgsbehov, mens resten av oss hverken pleier små eller store skrukketroll. Vinn-vinn.

Til sist kommer det at våre politikere nok tenker for kortsiktig. Med tid og stunder blir dagens poder pensjonister, og hva skjer så? Ved å trykke opp flere skattytere for å dekke dagens underskudd innen eldreomsorgen, forskyves rentekostnadene over på fremtidige generasjoner. I solidaritet med de som kommer etter oss, burde staten heller øke sin satsing på p-piller og andre preventive legemidler. Ingen poder, ingen pensjonister, intet omsorgsbehov – og ingen utgifter dertil. Sjakk matt.

Sommer. En merkelig årstid. Plutselig blir man stilt overfor varme dager og lange timer som ...
Den kalles «Linjen». Man kan lure på om de saudiarabiske forretningsmennene har søkt råd hos ...
Mange hytter med neven etter det ble kjent at sjefen ved det nye Nasjonalmuseet har ...