Kjellermenneskets oppstandelse | Sverre Mallings utstilling «Lazarus og mitt lille lam»

Publisert 3. april 2022 av

Lørdag 2. april skinner solen i hovedstaden. Allikevel flokker mennesker inn på Galleri Haaken for å få et siste glimt av verkene til Sverre Malling.

I en lekende pandemifri vår vil altså noen heller dra inn i skyggen og se et gråfarvet, groteskt kjellermenneske. Hvorfor?

Et stort og bredt publikum

Utstillingen Lazarus & mitt lille lam har vært å se på Galleri Haaken siden 10. mars og har tiltrukket mange. Gallerist Fredrik Nergaard beskriver en voldsom interesse, både i form av besøkende og kjøpere. Ventelisten på å få tak i en Sverre Malling er lang. Når jeg spør herr Nergaard om det er noe som skiller Sverre Malling sitt publikum fra andre, har han følgende svar:

– De skiller seg på den merkelige måten at det er et så stort spekter av mennesker, ikke bare i alder men også bakgrunn.

Gallerist i Galleri Haaken, Fredrik Nergaard, sier at Sverre Mallings publikum skiller seg fra andre på den merkelige måten at det er et så stort spekter av mennesker, ikke bare i alder men også i bakgrunn. Foto: Öde S. Nerdrum.

Umiddelbart tiltrekningskraft

Hovedverket på utstillingen, Lazarus, er et helfigursportrett av en kravlende mann. Den bibelske referansen snakker selvsagt for seg selv, men Malling sin figur er imidlertid ikke oppstanden i bokstavelig forstand. Han har kanskje vært der nede lenge, gjemt seg fra verden, et kjellermenneske. Dette bildet alene er nok til å ta turen. Foruten å ha en umiddelbar tiltrekningskraft har ansikt og kropp svært fine valører, særlig i skyggene. 

Det er oppløftende at det på samme tid stilles ut både tegninger av Sverre Malling og malerier av Odd Nerdrum et stenkast fra hverandre i Oslo. Er kjellermennesket til Malling en beskjed om at noe holder på å kravle opp fra et dyp det lenge har gjemt seg i? Det ikke mange vet er at Odd Nerdrum oppdaget talentet Malling allerede på 90-tallet og kjøpte et maleri av ham. Siden har Malling dedikert sitt arbeid utelukkende til kulltegning. Dette mediumet er det kjedeligste i verden, men kanskje nettopp derfor har det så mye potensiale, da det mest vesentlige blir prioritert: proporsjoner, form og uttrykk.

Sverre Malling overværer sin utstilling «Lazarus og mitt lille lam». Foto: Julie Brundtland.

Full av symbolikk

At kjellermennesket som endelig gjenfødes henviser til den klassiske tegning er en oppløftende tanke. Tross verdens utvikling tror jeg mange lengter efter kvaliteten som stadig undertrykkes av den uforenelige stebroren, kvantiteten. Det er imidlertid ingen selvfølge at dette kjellermennesket står opp av seg selv.

Har jeg én kritikk å rette mot Malling så er det at han selv ikke forstår det enestående i sitt arbeid. Hans verker er overfylte av symbolske elementer. I Lazarus er det blant annet en melkekartong, et par arbeidshansker og et scrabble-spill. Det kan virke som Malling prøver å tillegge bildene en dypsindighet de absolutt ikke trenger. Sann dybsindighet er, ikke det som forteller mye, men det som forteller noe veldig godt. Undertegnede mener at Lazarus hadde hevet seg enda et hakk om tegningen var blitt forenklet, med færre forgjengelige referanser.

«Mitt lille lam» (2022) av Sverre Malling.

Ventelistene til Malling er lange av en grunn

Gjenfødelsen av det klassiske maleriet og den klassiske tegning er gjenfødelsen av konsentrasjon. Det er en grunn til at ventelistene til Malling er lange. Hans verk representerer en naturlig ekslusivitet som skapes av vår tålmodighet. Dette er grunnen til at menneskene en vakker vårdag ofrer sollyset for å se på et kjellermenneske.

Utstillingen er over for denne gang, men for de som vil se verk av Sverre Malling så henger hans «Moskus» på Haugar Museum i Tønsberg.

Slik siteres fyrst Mysjkin i Fjodor Dostojevskijs mesterverk Idioten fra 1868. I en tid der vakre ...
Mektige og spektakulære malerier møter beskueren idet man går inn i Arne Paus’ atelier på ...
Han er stedsutvikleren som vil redde byene fra kasseideologien. Kjelleretasjen til Cochs pensjonat bak Slottet ...