Minne – kapittel XXXI
Anders reiste seg. Hva holdt han egentlig på med, han vasset rundt i gamle tanker som ikke hadde noen verdi og glemte tingene som virkelig betød noe. Han snudde seg først for å ta et skritt til siden, men satte seg så ned på benken igjen. For også dette, tenkte han, maset om å holde Les videre
Isak Hærem
Minne – kapittel XXX
Om det hadde endt med at han kysset henne den kvelden Linn hadde utfordret ham ved å plassere ansiktet sitt like overfor hans, kunne ikke Anders huske. Han syntes kanskje han burde husket det, for dersom han hadde fått til å gjøre det, ville det jo ha vært et minneverdig eksempel på at han trosset Les videre
Isak Hærem
Minne – kapittel XXIX
Selv om han forsøkte å la være å tenke på kysset, var det nettopp det han tenkte på. Han gikk bortover grusen og kjente seg nødet til å sette seg på en av benkene der under løvtrærne som noen en gang i tiden hadde plantet. Anders tenkte at de kanskje kunne være lindetrær, men gitt Les videre
Isak Hærem
Minne – kapittel XXVIII
Men hva skulle så all denne nostalgien tjene til. Anders lurte på hvorfor han endte opp med å glane på all denne isoporen. Disse var andre dager, og han tenkte at nå hadde han andre oppgaver, andre plikter og andre rettigheter. Likevel var det her han hadde fått den første overhalingen på sin vei mot Les videre
Isak Hærem