Universitetet i Göttingen har lansert en samling forelesningsrekker om indoeuropeiske, døde språk. At språkene er døde, betyr at ingen snakker dem som morsmål i dag – og hettittisk, et av språkene som er med, var det ingen som forstod før det ble dechiffrert på 1900-tallet. Disse språkene er av avgjørende betydning for vår kjennskap til eldre sivilisasjoner og kulturer.
Glottoteket
Ordet «glottotek» er satt sammen av glotto, som er samme ord som i «glose», og kommer fra gresk glossa og betyr «tunge» eller «språk». –tek er det samme som i bibliotek, kartotek eller apotek – våre eldste lesere vil kanskje også kjenne det fra ord som hypotek – og kommer fra gresk theke, som betyr «oppbevaringssted». – Glottoteket er med andre ord en samling språk.
– Formålet med dette prosjektet er å bringe denne skatten til dagens lys og å presentere den til et bredere publikum i et lettfattelig og moderne format. En gruppe eksperter på indoeuropeiske språk fra hele verden tilbyr i tråd med dette målet tolv kurs som gir en innledning til tolv av de viktigste indoeuropeiske språkene og deres grammatikk, skriver prosjektgruppen bak glottoteket på nettsidene til Universitetet i Göttingen.
Å forstå døde språk har sin nytte
Forelesningsrekkene er orientert mot språkenes kjennetegn, og etter en innledning handler de forskjellige forelesningene om språkets lyder, ord og strukturer. De gir derigjennom en grunnleggende forståelse for hvordan språkene fungerer. Vi har imidlertid varierende kunnskap om de forskjellige språkene – for et språk som gammelgresk, har vi nok materiale til å rekonstruere et fullstendig system, mens det for et språk som hettittisk, finnes en del ting som filologene ikke er sikre på hvordan de skal forstå. Likevel har nettopp hettittisk vist seg å være av avgjørende betydning for rekonstruksjon av indoeuropeisk, blant annet ved at språket har bevart to sett med plosiver som ingen andre indoeuropeiske språk har bevart.
Kun lese, ikke prate
Noen synes kanskje det høres fristende ut å kunne snakke et dødt språk. Det kan i mange tilfeller vise seg å bli vanskelig. For hvis ingen snakker disse språkene og alt vi har er skriftlige kilder (i Europa utgjør latin et nokså betydelig unntak i denne sammenhengen, siden det lever videre hos den katolske kirken og hos entusiaster som lærer seg latin på fritiden, men for språk som hettittisk, vil det være verre å finne seg språkkamerater), hvordan kan vi da vite hvordan de høres ut? Til en viss grad er svaret at vi ikke kan vite hvordan det var å høre hettittene snakke, men vi kan likevel finne ut mye om språkets lyder.
