Europaunionens siste sprell har fått negativ oppmerksomhet - og det er sannelig på tide.  Det handler om unionens nye liste over materialer og deres klimaavtrykk. Listen skal brukes til å merke materialer til salgs innenfor unionens grenser med såkalt PEF-verdi (Product Environmental Footprint). Med denne nye merkingen ligger den norske bunaden an til å bli merket som «miljøversting».  At ull og lin setter større såkalt «klimaavtrykk» ved produksjon enn polyester, overrasker ingen tror jeg. Det som forbløffer er imidlertid at ...
En gang handlet naturvern om å verne naturen. Dagens miljøvern handler om menneskers oppblåste selvbilde. Alta 1979: Folkeaksjonen ville verne om naturmangfoldet i fauna og flora, det lokale klima og jordbruk, samt samiske næringsinteresser og reindriftstradisjoner. Trusselen var konkret, nemlig ødeleggelsen av nevnte verdier gjennom Alta kraftverk. Naturvernernes tiltak for å stoppe utbyggingen forholdt seg direkte til denne trusselen, blant annet gjennom sivil ulydighet i området. Oslo 2021: Aktivister fra en internasjonal miljøorganisasjon lenket seg fast for å stenge ferdselsårer ...
«Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene, hvem har tråkket opp den? Bukken, reinsbukken, den første som var her. Det var ingen sti før ham. Siden fulgte ett og annet dyr de svake spor over moer og myrer og gjorde dem tydeligere, og siden igjen begynte en og annen lapp å snuse opp og gå den når han skulle fra fjell til fjell for å se til reinsdyra sine. Slik ble stien til gjennom den store almenning, ...
På 1700-tallet var det et emne Danmarksrikets skribenter måtte styre unna: kritikk av konge og regime. Men fantasien er fri. Holberg befolket sitt litterære univers med en rekke menneskelignende vesener og dyr, under jorden, oppe på himmelen, i den åttende sfære; omvandrende trær, eneveldige rovfugler, sladrete skjærer og plagsomme biller på to ben. Oldenborgeren og oldenborren Mot slutten av Holbergs liv utkommer Epistler I-IV «trykt paa Autors Bekostning (1748-1750); V utkommer posthumt (1754). Med dette verket skriver forfatteren seg inn ...
Et historisk dypdykk vil drukne klisjéen om Afghanistan som imperiers kirkegård. Mange imperier har med hell holdt territoriet over anselige strekninger av tid. Etter å ha vært under Perserriket i århundrer, erobret Aleksander den store landområdet vi i dag kjenner som Afghanistan i 330 f.Kr. uten store bestrebelser, med sine makedonske falankser krasjende gjennom de lokale stammekrigerne. Da Aleksander brått døde av en ukjent sykdom få år senere, tilfalt det opphøyde slettelandskapet ved fjellkjeden Hindu Kush hans hærfører Selevkos I. ...