Europaunionens siste sprell har fått negativ oppmerksomhet - og det er sannelig på tide.  Det handler om unionens nye liste over materialer og deres klimaavtrykk. Listen skal brukes til å merke materialer til salgs innenfor unionens grenser med såkalt PEF-verdi (Product Environmental Footprint). Med denne nye merkingen ligger den norske bunaden an til å bli merket som «miljøversting».  At ull og lin setter større såkalt «klimaavtrykk» ved produksjon enn polyester, overrasker ingen tror jeg. Det som forbløffer er imidlertid at ...
En gang handlet naturvern om å verne naturen. Dagens miljøvern handler om menneskers oppblåste selvbilde. Alta 1979: Folkeaksjonen ville verne om naturmangfoldet i fauna og flora, det lokale klima og jordbruk, samt samiske næringsinteresser og reindriftstradisjoner. Trusselen var konkret, nemlig ødeleggelsen av nevnte verdier gjennom Alta kraftverk. Naturvernernes tiltak for å stoppe utbyggingen forholdt seg direkte til denne trusselen, blant annet gjennom sivil ulydighet i området. Oslo 2021: Aktivister fra en internasjonal miljøorganisasjon lenket seg fast for å stenge ferdselsårer ...
«Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene, hvem har tråkket opp den? Bukken, reinsbukken, den første som var her. Det var ingen sti før ham. Siden fulgte ett og annet dyr de svake spor over moer og myrer og gjorde dem tydeligere, og siden igjen begynte en og annen lapp å snuse opp og gå den når han skulle fra fjell til fjell for å se til reinsdyra sine. Slik ble stien til gjennom den store almenning, ...
Søken efter Atlantis er et tungvektig symbol på en fordums tid som naturen har visket ut fra menneskenes bevissthet. Hvis Platons beretning om kontinentet som sank i havet for cirka 12 000 år siden skulle vise seg å være mer enn en myte, ville den gradualistiske og lineære oppfatning av historien falle i grus. Kanskje ville oppdagelsen av Atlantis åpnet dørene for et menneskesyn der ærbødigheten for tidligere tiders kunnskaper fikk en ny renessanse? Mange leter forgjeves efter reminisenser av ...
For ikke så lenge siden trodde fremtidsoptimistene at den gylne tid var kommet, hvor all kunnskap ville være tilgjengelig for alle, til enhver tid, og løfte mennesket til uante høyder. Den tid har kommet, og uante høyder er blitt til et eneste kaos.Undergangsstemningen er til å ta og kjenne på. Uansett hva teknologiens fremskritt skulle tilsi, kan man konstatere at det aldri har hersket så mye uenighet, forvirring og babbel som man er vitne til i dag. Det finnes en ...