For Justyna Korotynska ble dyrkingen av et holistisk syn på estetikk det som frelste henne for klassisk arkitektur

Skrevet av | 24. september 2023

Arkitekten Korotynska fant en retning i livet gjennom klassisk arkitektur og gjenoppdaget dermed den naive kjærligheten for skjønnhet hun opplevde som barn.

Som ung og nyutdannet arkitekt bestemte Korotynska seg for å ta en risiko, ved å kaste seg inn i det ukjente og flytte til det fremmede landet Norge. Faren hennes hadde jobbet her tidligere og hun ble satt i kontakt med noen av hans bekjente. To uker etter å ha kommet til landet fikk Korotynska jobb som arkitekt ved Arne Sødals kontor.

Sødal er mannen som gjennombygget Holmenkollen kapell i jugendstil og er ellers kjent som en forsvarer av de klassiske verdiene innen arkitektur. Sødals kontorer er lokalisert i kjelleren i St. Olavs gate 7, i den neogotiske bygården Wilhelm von Hanno oppførte for egen regning på 1870-tallet. I denne bygården har mange skapende mennesker funnet sitt hjem og en tilhørighet til hverandre, og sammen skapt bevegelsen Frie Kunster.

Slik ramlet Korotynska rett inn i episenteret for aktivistmiljøet som jobber for å bevare og oppføre tradisjonell og klassisk arkitektur, så vel som å fremme byplanlegging i menneskelig skala. Hennes nye gruppe med kollegaer: Arne Sødal, aktivisten Audun Engh og Erling Okkenhaug, samt konservator og arkitekt Geir Helland og den klassiske maleren Christopher Rådlund, med flere, var alle i angrepslinjen og utgjorde motstrømsbevegelsen innen arkitektur.

På denne tiden var det få som brydde seg eller visste om bevegelsen, men med sosiale medier-fenomenet Arkitekturopprøret har ideene til denne gruppen spred seg til hele det langstrakte land. I privatlivet, ble også Korotynska svært påvirket av det bohemske og kunstneriske miljøet i Oslo.

– Jeg ser en sammenheng mellom komposisjon, bruk av farge og balanse som kreves for å gjøre et maleri harmonisk, til dynamikken som kreves for å skape en ramme i arkitektur, så vel som i byplanlegging, sier Justyna Korotynska. Foto: Julie Brundtland.

– Vi hadde fremførelser av opera på festene, poesiopplesninger, vi gikk på vernissasjer og studerte kunst og musikk. Dette miljøet endret hvordan jeg tenker om absolutt alt! Fra mote, livsstil, hjemmet mitt, og gjennom dette ble alle beslutningene jeg tok i livet mitt veldig sammenknyttet.

Gjennom samtalen legger undertegnede merke til at «påkoblet» er et ord Korotynska bruker svært ofte når hun beskriver den klassiske tradisjonen, imens «avkoblet» er et ord hun bruker for å beskrive modernistisk arkitektur. Og at denne «påkoblingen» gjelder alt som er knyttet til naturen og er verdier man finner igjen i mange sjangrer og stilarter, som tilsammen utgjør en holistisk klassisk-estetisk atmosfære.

Korotynska opplevde at «bohemia»-miljøet i Oslo, som hun kaller det, hjalp henne å se skjønnhet igjen:

– Som barn er man på en naturlig måte veldig knyttet til naturen, og man lar vakre ting ta pusten ifra seg. Senere i livet så kan sosiale miljøer og utdanning sette en stopper for dette. Derfor må vi jobbe med å justere oss tilbake til utgangspunktet, fordi skjønnhet skaper glede og sender oss de riktige energiene, forteller hun.

Ifølge Korotynska er denne gode energien, den samme, uansett hvilken disiplin vi praktiserer. Hun forklarer:  

– Jeg ser en sammenheng mellom komposisjon, bruk av farge og balanse som kreves for å gjøre et maleri harmonisk, til dynamikken som kreves for å skape en ramme i arkitektur, så vel som i byplanlegging.

En verdifull utdannelse i regi av INTBAU Norge

I mange år har den unge arkitekten vært et medlem av INTBAU Norge, en organisasjon som er del av et globalt nettverk som jobber for å skape bedre byer og lokalmiljøer, gjennom å bygge tradisjonell arkitektur og delta i byplanlegging.

Siden 2020 har Korotynska vært en del av styret i INTBAU Norge. Den første aktiviteten knyttet til INTBAU var restaureringen av Kálnoky-slottet i Romania som i dag er et «Muesum of Transylvanian Life». Slottet ble bygget på 1500-tallet og er av stor nasjonal betydning. Bygget består av renessanse-, barokk- og nyklassiske elementer og ble tidligere brukt i jakthenseender.

Før restaureringen ble satt i gang, ble håndverkere og de som ellers var involvert i prosjektet invitert til et kurs med praktiske øvelser i tradisjonell byggteknikk.

– Vi oppdaget skjulte lag i veggene og la på plass manglende mursten og stener, og vi laget mørtel på den gamle måten, det var helt fantastisk! Vi kunne se hvordan ting ble gjort på riktig måte ifølge tradisjonelle metoder. Kurset involverte også trearbeid ved å feste sammen tre bjelker og å bygge reisverk.

– Hvordan var denne lærdommen verdifull for deg?

– Vi fikk se hvordan byggingen fungerer i realiteten. Hvis man bare sitter på kontoret og tegner, så er man frakoblet det man i virkeligheten driver med. Arkitekter er ikke nok med i byggeprosessen, når de egentlig burde være det hele tiden. Det er ikke mulig å bare tenke og tegne, man må også erfare det igjennom eget sanseapparat for å forstå hvordan ting kan bli gjort, og hvilke muligheter man har.

Ideen om den grønne byen er sentral innen klassiske idealer

En annen del av arbeidet Korotynska gjør for INTBAU er blågrønne infrastrukturprosjekter. Prosjektene jobber med å utvikle grøntområder i byer og en sentral del av dette arbeidet er å håndtere regnvann på mest mulig effektiv måte.

– Ved å skape regnhager så kan vannet samles og oppbevares, for å senere vanne planter, vegetasjon og parker. Ved å håndtere regnvannet så unngår vi at det går ned i kanaliseringssystemet og at det blir tapt for evig. En annen teknikk er å lage oppbevaringsområder som samler vann når det regner mye så gatene ikke blir oversvømt. Jeg har sett en god løsning som er å bruke et slikt område som amfiteater når det er tørt, som et tilbud til det lokale kulturmiljøet, forklarer Korotynska.

– Et tema vi har nært til hjertet i INTBAU er å bruke naturen på riktig måte. Ved å bruke blomsterenger i byen så har lokalbefolkningen tilgang til rekreasjonsområder som ikke trenger vedlikehold. Vi oppnår biologisk mangfold når dyr og innsekter bidrar til økosystemet. For å oppnå dette så må vi plukke visse spesifikke planter som mangler for å gjenoppbygge det naturlige økosystemet.

INTBAU Norge tar del i utdanningsprogrammer ved å organisere konferanser og workshops. Å skape steder hvor lokalsamfunnet tar en mer aktiv del i sine omgivelser er også en viktig oppgave for organisasjonen. INTBAU involverer lokalmiljøet og særlig barn i å skape felles kjøkkenhager, dyrke mat og ulike urter og planter og å lære mer om dem.

– Det har blitt bevist at når mennesker tar vare på noe selv, så varer det lengre, forklarer Korotynska.

Siden 2020 har Korotynska vært en del av styret i INTBAU Norge. Den første aktiviteten knyttet til INTBAU var restaureringen av Kálnoky-slottet i Romania som i dag er et «Muesum of Transylvanian Life». Slottet ble bygget på 1500-tallet og er av stor nasjonal betydning. Bygget består av renessanse-, barokk- og nyklassiske elementer og ble tidligere brukt i jakthenseender. Foto: Julie Brundtland

Tradisjonelle materialer fungerer godt i det lokale klimaet

INTBAU promoterer tradisjonell byggestil, riktig bruk av materialer og bruk av lokale materialer og byggeskikk ut ifra klima og andre miljøforhold hvor bygget reises. 

Når undertegnede spør Korotynska hvilke norsk arkitekturstil hun foretrekker, hersker det liten tvil i svaret:

– Trehus, de er hjørnestenen innen arkitekturstiler i Norge! Tre er fantastisk for klimaet og holder oss varme om vinteren, sier hun.

Korotynskas foretrukne trehus-stil er dragestilen, det blir ikke mer norsk enn denne nasjonalromantiske byggestilen med vikinginspirerte og middelalderske ornamenter. Særlig flott synes hun det er at polen har en stavkirke, takket være Fredrik Vilhelm 4. og Johan Christian Dahl, nasjonalromantikkens store maler. Tilstanden på stavkirken var dårlig, og folk på den tiden så ikke verdien av å restaurere den, og ønsket heller å erstatte kirken med en moderne kirke. Dahl ønsket å ta vare på stavkirken, så han jobbet iherdig med saken, og tilslutt ble den sendt til Polen og gjenreist der.

– Med 200 000 besøkende hvert år, så er dette virkelig en skatt for Polen!

Historien om at stavkirken ble bevart illustrerer så godt INTBAUs idealer og utdanningen Korotynska har fått gjennom organisasjonen: Bevaring av lokal karakter, holde håndverkstradisjoner ved like, vedlikeholde historiske teknikker ved å bygge tradisjonelt.

Hvorfor skal vi holde disse tradisjonene i live, spør undertegnede Korotynska.

– Håndverket og teknikkene har blitt utviklet over århundrer, det er en grunn til at de eksisterte. De var perfekte!

Ingen klassisk komponist i landet har vært like produktiv under koronapandemien som Marcus Paus. Nå ...
På burlesque er kroppen danserinnenes slott og scenen deres verden, og de som ikke tåler ...
Dikteren Thomas Løland var en av fjorårets store overraskelser da Sivilisasjonen arrangerte diktkonkurranse i klassisk ...