Da Kirsten Topp begynte å tilby hypnoterapi på Gjøvik for ti år siden var det flere som uforstående hevet øyenbrynene. Nå er hypnoterapi blitt en metode som fastleger stadig oftere anbefaler sine pasienter. Kan det hende at en erkjennelse om psykiatriens og medikamentenes begrensninger i møte med indre smerte, uro og ubehag begynner å demre for det medisinske fagmiljøet?
Avmystifiseringen
Hypnose — noen frykter det, andre latterliggjør det. At noen tilsynelatende kan omgjøre menneskers tanker og handlemønster gjennom bestemt teknikk er visselig både skremmende og fascinerende. Ikke rart at hypnotisøren er en yndet karakter i romaner og filmer. Men hva består egentlig hypnose i? Finnes det noen fellestrekk mellom hypnose slik vi kjenner den fra underholdningsverden og terapiformer som benytter seg av hypnose?
Sivilisasjonens utsendte tok kontakt med hypnoterapeut og lærer Kirsten Topp, som praktiserer på Gjøvik og Toten, for å lære mer om hypnosekunsten.
– Hypnose. Hypnoterapi. Transe. Det er ikke bare folket på Toten som blir noe usikre i møte med disse ordene. De har utvilsomt noe spektakulært, og en anelse fryktinngytende ved seg. Først som sist, kan du avmystifisere disse for oss?
– Både hypnose og transe er noe mange tror er noe eksotisk og rart, noe som sjamaner driver med. I realiteten er transe en tilstand hvor vi er mentalt avslappet. I de stundene hvor vi ikke er analytiske, kritisk eller rasjonelle, når vi lar humla suse mens vi tar oppvasken, lever oss inn i en bok eller film, eller kjører bil, er vi en form for transe. Med andre ord, transe er en helt ufarlig og vanlig tilstand hvor vi ikke er direkte selvbevisste. Det er en helt naturlig tilstand som vi går inn og ut av hele tiden og det anslås at vi er i denne formen for transe 90 prosent av tiden vi er våkne, forklarer Kirsten Topp og tilføyer:
– Forskjellen mellom dagligdags transe og den transen som hypnoterapeuten hjelper sin klient med å oppnå, er graden av mottagelighet. Hypnoterapi er en terapiform som bruker transe, eller hypnose, for å gjøre klienten mottakelig for å endre holdninger og strukturer i det underbevisste. Jo dypere man er i hypnose, desto mer mottagelig er man for å endre fastlåste mønstre og idéer. Vi jobber selvsagt bare med forandringer som klienten selv ønsker.
Liker du det Sivilisasjonen publiserer? Bli medlem i dag, og bidra til at Sivilisasjonen kan fortsette!
Åpen for endring
– Hvorfor er det så effektivt å være i hypnose når man vil endre mønstre og idéer?
– Når man lærer noe nytt, er man fullstendig åpen. Med en gang man har lært noe, vil de fleste være kritisk til ny informasjon. Ta et eksempel: Jeg vet ingenting om kinesiske vaser. Dersom jeg skulle tatt et kurs i kinesiske vaser, ville jeg vært åpen for det underviseren fortalte meg. Hvis noen så dagen etter skulle fortelle meg at alt jeg hadde lært om vasene var fullstendig feil, ville jeg ikke nødvendigvis godtatt det hvis jeg stolte på den første læreren. Jeg ville tatt til motmæle eller opplevd en indre konflikt, konstaterer Topp.
– Dette eksemplet har overføringsverdi til det vi har lært om oss selv. Dersom vi har lært, enten fordi noen har fortalt oss det eller gjennom erfaring, at vi ikke er noe verdt, er dårlige til å synge, eller er sosialt klønete, er det svært vanskelig å komme bort fra disse «sannhetene». Foreldre sier kanskje ikke direkte til barnet at det er verdiløst, men kritikk og avvisning kan få barnet til å skape den overbevisningen om seg selv. Det er først ved 7-årsalderen at hjernen utvikler evnen til kritisk tenkning, derfor tror barn veldig lett på nissen, tannfeen eller at det er lite verdt. Kritiske bemerkninger eller avvisning setter seg ti ganger sterkere i hjernen enn ros.
– Svært få klarer å gi slipp på innebygde sannheter om seg selv og omverden uten å få tilgang til sine underbevisste forestillinger. Mange vet ikke hva som ligger lagret i underbevisstheten — hva de underbevisst mener om seg selv og hvor det kommer fra. Og selv om man kjenner sin underbevissthet, er det langt fra enkelt å endre tanke- og følelsesmønstrene med viljen alene. Det er i mange tilfeller ikke nok å snakke om problemene, eller å fortelle seg selv nye sannheter. Det er her hypnoterapien har noe helt spesielt å tilby, fortsetter Topp.
Ikke så krise at det ikke er godt for noe
– Basert på det jeg har hørt, er det mange som opplever at de ikke blir stort bedre etter å ha gått til psykolog i årevis. Fordommene mine tilsier at psykologer egentlig er litt redde for følelser, og ikke tør å ta i bruk dyptgående verktøy.
– Psykologene jobber for det samme; forbedring og endring. Psykologene hjelper veldig mange, men problemet er at man i samtalen primært jobber med den bevisste, analytiske og logiske delen av hjernen og det tar mye lengre tid å gjøre forandringer på den måten. Mange mennesker trives med dette og har stor glede av å gå til psykolog. Hvis man ønsker en raskere forandring kan hypnoterapi imidlertid være et fint alternativ, sier Topp.
– Årsaken til mange psykologiske utfordringer ligger i underbevisstheten. I hypnoterapien jobber vi direkte med underbevisstheten, og de uforløste følelsene som fremdeles befinner seg der. Hvis man ønsker hjelp med de teknikker vi bruker i BeFree2Live hypnoterapi, må man være villig til å kjenne på de ubehagelige følelsene sine og sammen med terapeuten frigjøre dem, fordi bak dem ligger det masse potensial for personlig vekst. Det er viktig for oss at klienten alltid går fra oss med en god følelse og redskaper til å forsterke den, legger hun til.
– På noen søppelbiler i Oslo står det «Verdifull last», og det fikk meg til å tenke på at når vi ser tilbake på tunge tider og reflekterer over det som skjedde, vil vi ofte se at de har hjulpet oss til å utvikle oss som mennesker, til å bli den vi er i dag. Det er krisene som får oss til å jobbe med oss selv.
– De fleste mennesker har prøvd å unngå de ubehagelige følelsene med å avlede seg selv enten med fjernsyn, smarttelefon, overspising, alkohol, jobbing, trening, shopping, røyk eller snus osv, men når effekten av avledningen har dabbet av, kommer den smertefulle følelsen tilbake. Vi kaller det kompenserende adferd når man utøver en adferd mer enn det som er sunt for kroppen og psyken. I boken Følelsenes hemmelige språk skriver den amerikanske psykologen Calvin Banyan om følelser som uttrykk for grunnleggende behov som trenger å bli dekket. Han forklarer i boken hvordan man kan møte følelser som sinne, frykt, utilstrekkelighet, stress osv. på en rasjonell måte, og på den måten finne mer ro og glede i hverdagen, sier Topp.
Gammel vane…
– Kanskje er det slik at noen mennesker, med visse typer problemer, kan leve videre — og fungere godt i samfunnet — uten å bearbeide underbevisste følelser, mens andre plager krever at man behandler det underbevisste. Basert på din erfaring, hvilke plager eller tilstander kan hypnoterapi hjelpe mot?
– Det hypnoterapi virker aller best på, er alt som har med tanke, følelses- og handlingsmønstre å gjøre. Med andre ord, vaner av alle slag. Det kan være overspising, røyking, snus, stress, sjalusi, lav selvfølelse, lav selvtillit, angst, søvnproblemer, mareritt, depresjon, smerter og mageproblemer som er relatert til noe psykisk. Ved alvorlige psykiatriske diagnoser skal man alltid henvise til psykiatrien. Det vi jobber med er helt vanlige mennesker med helt vanlige problemer, svarer Topp og fortsetter:
– Vaner er ofte knyttet til dype og grunnleggende følelser. Dersom noen kommer og forteller at de sliter med overspising, kan problemet være knyttet til underliggende skam og skyld, eller frykt knyttet til én eller flere episoder fra fortiden.
– Svært mange utfordringer folk møter, enten det er angst, avhengighet eller destruktive tankemønstre, bunner i manglende selvtillit og selvfølelse, og det er det vi oftest jobber med i mine timer, sier hun.
Bedre selvfølelse, bedre verden
– Tror du verden ville vært et bedre sted dersom alle, eller veldig mange, gikk til hypnoterapi?
– Ja, jeg tror at det ville vært en veldig mye bedre verden hvis vi alle tok en rundvask i gamle ubearbeidede følelser. I et slikt scenario ville alle hatt bedre selvfølelse. De ville hatt det bedre med seg selv, kjent seg selv bedre, og vært bevisst egne reaksjonsmønstre. Suksessen hos klienten er alltid skapt av klienten selv. Husk at vi som hypnoterapeuter ikke har noen magiske krefter eller tryllestav. Vi har ingen kontroll over klienten. Kjernen i vår suksess er at klienten tar selvansvar og jobber på lag med oss gjennom de prosesser vi bruker i BeFree2Live eller andre former for hypnoterapi.
– Vi ville ikke bare hatt et bedre samfunn, men også et mer variert og mangfoldig samfunn. Mennesker velger ofte den veien som er det populære akkurat nå. De gjør det som de tror blir forventet av dem fordi vi som mennesker er flokkdyr og avhengige av andres anerkjennelse. Fordommer og fordømmelse kommer ofte ut fra egen frykt, og gjennom fordommer og meninger hindrer vi hverandre i å følge egne drømmer. Dersom folk hadde mer tro på seg selv, og hatt mer mot, ville vi fått mye mer allsidighet, forklarer Topp.
– Det ville ha vært færre som var utbrent fordi alt for mange jobber alt for hardt for å føle at de er verdt noe; sliter seg ut for å bli sett og få anerkjennelse. Jeg tror det ville vært enklere for folk å finne en balanse mellom å gi til andre og seg selv.
– Hvis Facebook hadde fjernet funksjonene «likes» og kommentarer, tror jeg populariteten hadde sunket som en stein. Mange mennesker bruker det til å føle seg sett og verdsatt. Den type bekreftelse hadde det ikke vært behov for hvis alle hadde klart å se hvor verdifulle de er. Vi er alle like mye verdt og vi har alle noe å bidra med, legger Topp til.
– Da jeg jobbet som kontaktlærer på ungdomsskolen, kom jeg frem til at roten til alt vondt må være dårlig selvtillit. Dersom samtlige elever hadde hatt god selvtillit ville skolehverdagen vært en helt annen: lite bråk i klasserommet, ingen mobbing og utestengelse, mye mer energi og interesse for faget. Alle ville sluppet å tenke på hva alle de andre mente, eller bruke energi på destruktiv selvhevdelse. Man blir i det hele tatt veldig konfrontert når man ser hvor nådeløse barn kan være med hverandre. Jeg undret meg ofte, hvor tar de det fra?
– Barn har ikke samme evne til å reflektere over egen oppførsel, sier Topp og fortsetter:
– Konsekvenstenkningen er først ferdig utviklet når vi er ca 25 år gammel. Barns oppførsel er påvirket av dem de har rundt seg og det de lærer fra media. I tenårene øker hormonproduksjonen og følelsene går ofte fra kjelleren til himmeles og motsatt i løpet av få minutter. Man kan lese mye mer om det i boken Tenåringshjernen – hjerneforskerens overlevelsesguide til livet med ungdom. De voldsomme følelser påvirker handlingene til ungdommene, det er en naturlig del av deres utvikling til å bli voksne.
– På utdanningen min er det en av kursdagene som er dedikert til hypnoterapi av barn og unge. Her er det Pearl Lodur-Lionheart som underviser. Hun har jobbet som terapeut i mer enn 40 år og er sterkt dedikert til å hjelpe barn og unge. Hun har derfor utdannet seg til å være spesialist innen dette feltet. Pearl arrangerer også hvert år Åpen hypnoterapi-uke. Det er et gratis arrangement hvor det er foredrag av forfattere, hypnoterapeuter og forskere. Det foregår på Toten, så det serveres selvfølgelig gratis kaffe og kake, sier Topp.
Den viktige holdningen
– Selv om disse tankene kanskje stammer fra noe som skjedde da en var veldig liten, så kjører du kun fire økter med hypnoterapi for hver klient.
– Mange merker forandring allerede etter første behandling. Et forløp med BeFree2Live hypnoterapi består av fire forskjellige prosesser hvor hver prosess har sin hensikt, derfor må man regne med minimun fire behandlinger.
– Det er klientens vilje til samarbeid som skaper forandringer. Jeg har kunnskapen og verktøyene, men klienten må være villig til å gå inn i følelsene. Det er helt trygt, fordi vi har verktøyene for å møte det som kommer..
– Målet er å komme dypt og jobbe så grundig at klienten får varige endringer, og ikke bare opplever en midlertidig forbedring. En behandling tar 1,5-2 timer og noen ganger mer fordi det er viktig for oss at klienten begynner å merke en forandring så raskt så mulig.
– Mange i vår tid er fascinert av den såkalte «Loven om tiltrekning»; at tankene skaper vår realitet, og at vi således får det livet vi har tiltrukket oss. Jeg inkludert synes dette er en besnærende tanke. Problemet med loven om tiltrekning er imidlertid åpenbar: Særdeles få klarer å tenke utelukkende positivt. Kunne hypnose spilt en rolle i dette?
– Ja, det kan den og det er viktig å fokusere på den følelsen du ønsker å ha. Du kan aldri bli rik, dersom du føler deg fattig. Du kan aldri bli fin i egne øyne, dersom du føler deg stygg. Da hjelper det ikke at man ser ut som en fotomodell. Det handler alltid om følelser, ikke om hva vi tenker i topplokket, sier Topp.
– I boken Placeboeffekten av Joe Dispenza kan man lese om et forskningsprosjekt på Yale universitet der man fulgte 660 personer i alderen 50 og eldre i opp til 23 år. Her viste det seg at de som hadde en positiv holdning til det å bli eldre levde mer enn syv år lengre enn de som hadde et mer negativt syn på det å bli eldre. Holdningen hadde en større innflytelse på om man kunne oppnå lenger levetid enn blodtrykk, kolesterolnivå, røyking, vekt eller mengden av mosjon.
– Jeg mener det handler om fokus; hva har du i fokus? Dersom din overbevisning er at «at alle menn er idioter», så blir det ofte slik. I hypnoterapi jobber vi direkte mot slike idéer vi har om oss selv og andre. Negative forventninger blir en slags selvoppfyllende profeti, og ja, det kan jo minne og Loven om tiltrekning. Vi sier, «Your fokus becomes your reality». Eller som den amerikanske bilgründeren Henry Ford sa, «Dersom du tror at du kan eller tror at du ikke kan, har du rett.»
Det kjente (og kjære?)
– Det er en velkjent historie: Om kvinnen som tiltrekker seg den ene tyrannen etter den andre. Tror du det skyldes at hun finner tyranniske menn, eller at hun handler slik at mennene blir tyranniske i samspill med henne?
– Dette er komplekst. Det kan ofte være en form for trygghet å være i et dysfunksjonelt forhold. Man blir tiltrukket av noen som kan fremkalle de samme følelsene, altså den samme smerten, man hadde som barn. Det høres veldig ulogisk ut og her må man igjen huske at underbevisstheten ikke er rasjonell, den vet ikke hva som er best for en person, den klamrer seg bare til det som er kjent, forklarer Topp.
– Så det blir viktigere å leve med noe som er kjent, og således trygt, i stedet for noe som er godt og oppbyggelig? Hvorfor er mennesket så opptatt av det kjente?
– Jeg tenker dette fenomenet kan ha å gjøre med hormonsystemet, og særlig dopamin. Dette kan illustreres ved en kvinne jeg kjenner til. Hun hadde det ene dysfunksjonelle forholdet etter det andre. Da hun traff en snill og hyggelig mann var alle glade på hennes vegne. Hun selv derimot gjorde det slutt med ham etter relativt kort tid. Han ble for kjedelig. Hun var vant til at kjærligheten skulle være en berg- og dalbane, med rikelige mengder dopamin og adrenalin. Hvis hun hadde vokst opp i en familie der det var rolig og trygt hadde hun kanskje søkt og følt seg fornøyd med en relasjon der det var de følelser som var de dominerende, sier hun.
Å gå i dypet
– Det finnes utrolig mange retninger og metoder innen hypnoterapi, har jeg forstått. Er det en reell forskjell på dem, eller er det mest semantiske ulikheter?
– Hypnose brukt som underholdning og show, er åpenbart noe helt annet enn hypnoterapi, og ikke noe jeg driver med eller er tiltrukket av. Det er også en del forskjeller mellom ulike former for hypnoterapi, både overordnet og på detaljnivå. Noen metoder er veldig enkle, andre mer dyptgående. Jeg har lært mange forskjellige metoder gjennom årene, og basert på det jeg har lært, har jeg satt sammen et program med 4 behandlinger som jeg opplever gir de beste resultatene for klientene både på kort og lang sikt. Grunnleggende traumer krever dyptgående teknikker.
– Du har også en hypnoterapiutdannelse, BeFree2Live. Lærer du bort de samme metodene der som du bruker i din egen praksis?
– Ja, metodene er de samme. Mitt ønske er å utdanne flere hypnoterapeuter slik at flere mennesker kan få glede av disse utrolig effektive teknikkene. På utdanningen lærer man både hypnoseteknikkene og om hvordan man skal gjennomføre samtalen med klienten før og etter hypnosen. Utdanningen er samlingsbasert og tar et år. Når man er ferdig vil jeg fremdeles være tilgjengelig for råd og veiledning. En del av utdanningen er også å jobbe med sine egne utfordringer. Jeg pleier å si at det ikke er nok å «talk the talk» man må også «walk the walk».
– Mange av de som velger å bli hypnoterapeuter har selv levd et liv med utfordringer og ønsker å hjelpe andre. De tiltrekker ofte klienter som har de samme utfordringer som de selv har hatt og det er derfor enkelt å sette seg inn i hvordan det er å være den klienten. Når det er sagt er vi alle unike og opplever ting på vår egen måte, en viktig del av det å være terapeut er derfor å være flink til å lytte.
Mesmerizing
– Når var det behandlingsformen hypnoterapi oppstod; når ser vi de første tegnene til en slik behandlingsmetode?
– Transe og hypnose kan spores langt tilbake, og finnes i mange ulike kulturer Når det gjelder moderne hypnoterapi, pleier man å regne Franz Anton Mesmer (1734-1815) — derav ordet «mesmerizing» —, som den som startet den moderne utviklingen av hypnose, forteller Topp og legger ut om hypnoterapiens historie:
– Mange som ikke kjenner til hypnoterapi, forbinder det med pendler og svingende krystaller. Dette er en arv fra den skotske øyelegen James Braid (1808-1860) som en dag så en pasient være helt «hypnotisert» av flammene fra et lys. Han kom da med noen forslag som pasienten fulgte, og innså at det er lettere å påvirke folk når de befinner seg i en slik tilstand. En annen arv fra Braid er selve ordet hypnose. Begrepet stammer fra det greske ordet for søvn. Senere forstod Braid at tilstanden ikke var søvn, men da var ordet var blitt innarbeidet i språket og det var det ikke mulig å endre dette.
– James Esdaile (1809-1859) skal også nevnes, en skotsk lege som opererte i India — bokstavelig talt. Det fantes få former for anestesi på begynnelsen av 1800-tallet. Esdaile var fascinert av mesmerisme, og oppdaget at det var mulig å bedøve pasientene med hypnose, og således utføre alle typer kirurgiske inngrep uten at pasienten kjente smerte. Testen for om pasienten var klar for inngrepet var eksempelvis å helle litt sprit på pasienten og tenne på. Dersom pasienten ikke reagerte eller gjorde motstand, var han klar for kirurgi. Hans merittliste var svært imponerende, kun 5 prosent av pasientene strøk med under kirurgien, hvilket var et oppsiktsvekkende lavt antall på den tiden.
– Den franske farmasøyt og psykoterapeut Emile Coué (1857-1926) var den første som i stor skala lærte folk å gjøre selvhypnose, og slik sett anerkjente at det ikke er hypnoterapeuten som har spesielle evner, men at det er pasienten selv som skaper forandringen.
– Også amerikaneren Milton H. Erickson (1901-1980) erfarte kraften av selvhypnose. Det sies at han kurerte seg selv fra lammelse (polio) ved hjelp av innbildningskraft og selvhypnose. I tillegg var han en svært dyktig psykoterapeut. Han helbredet pasienter med metaforer, overraskelser, forvirring og humor. Han var en mester i indirekte hypnoterapi, det vil si at han ikke formelt tok klienten gjennom en induksjon, men bare pratet til klienten som om det var en helt vanlig samtale. I dag vet man at hjernen er ekstra mottakelig når vi får et lett sjokk eller etter en god latter. Det var tydeligvis noe han visste intuitivt og brukte i sitt arbeid.
– I etterkant har det utviklet seg en helt egen retning som heter Ericksonian hypnosis med hypnoterapeuter som jobber ut ifra Milton Ericksons teorier. Han var ikke interessert i pasientens fortid eller traumer, målet var å hjelpe pasienten ved å «omprogrammere» underbevisstheten og på den måten få problemene til å forsvinne.
– Den moderne hypnosen slik vi kjenner den i dag, er imidlertid ikke stort mer enn 100 år gammel. Dave Elman (1900-1967), som hverken var lege eller psykolog, er den som har utviklet flere av de enkle og effektive induksjonene som mange hypnoterapeuter bruker i dag. Han var også med på å utvikle hypnotisk regresjon. Alle problemer har startet på et tidspunkt, og Dave Elman var en av de første som så stor verdi i å finne akkurat det tidspunktet og oppløse traumet.
Myteavlivning
– Til slutt, det vi alle lurer på: Kan hypnoterapeuten få klienten til å si og gjøre ting vedkommende ikke ønsker?
– At hypnotisører kan få folk til å gjøre ting de ikke vil, eller vil angre på, er en myte. Personer som frivillig har meldt seg på et sceneshow vet at de kan bli tullet med og synes det er greit, ellers ville de ikke ha meldt seg. Det er også mange mennesker som melder seg til realityshows på TV selv om de vet at de kan risikere å bli fremstilt på en negativ måte, sier Topp og avslutter:
– Når det er sagt, er etikk særdeles viktig i dette yrket. Etikk med tanke på å lage gode trygge rammer for klienten, være ærlig og tydelig på hva vi skal gjøre sammen og ikke minst gi klienten verktøy slik at klienten selv kan fortsette arbeidet etter behandlingen. Grunnen for at jeg har kalt prosessen BeFree2Live er at det er nettopp det som er målet. Klienten går fra å føle seg ute av kontroll over angst, overspising, røyk, stress osv til å føle seg fri, trygg, glad og i kontroll.
