– Julen forbinder jeg med undere og mysterier | Juleintervju med Tore Bjørn Skjølsvik

Publisert 18. desember 2022 av

Med sine figurative portretter og utskjæringer er Tore Bjørn Skjølsvik opptatt av å sette mennesket i fokus. Motivene blir alltid fullbyrdet hjemme i atelieret hans i Homansbyen. Inspirasjonen derimot, pleier han å hente når han promenerer i byen. Da kan han plutselig få øye på noe og bli grepet av en slags magisk arbeidstrang – en kuriøs kraft som han også forbinder med høytiden. 

Liker du det Sivilisasjonen skriver om? Bli en søyle – sammen bærer vi Sivilisasjonen!

De magiske øyeblikkene 

Ved årets høstutstilling TBS Gallery forsøkte Tore Bjørn Skjølsvik å vise frem det ordinære mennesket slik det var. 

Er dette noe du etterstreber generelt? Å se alle rundt deg som om deres verdi var sidestilt med din egen?

– Vi er naturligvis alle likeverdige, presiserer han. 

Skjølsvik begynner å mimre tilbake til gåturer han har tatt rundt omkring i byen. Han forteller at disse promenadene kan gi ham mye i form av inspirasjon til historiefortellinger på lerretet, og at de scenene han får med seg også er med på å gjøre ham mer empatisk innstilt til alminnelig fremmede. 

– Jeg kan plutselig stoppe opp ved en utekafé, og da kan det være noe som trigger meg, sier han opprømt. 

– Mennesker som samtaler for eksempel. Men det kan også være en mann som sitter på en altan med en sigarett i munnen, eller et kjærestepar som er omslynget.

Skjølsvik mener det kommer noe over ham i slike øyeblikk: en trang til å gripe situasjonen eller personen han ser. Han synes det er viktig å påpeke at disse magiske glimtene ikke er planlagte, og at det kanskje er nettop dét som gjør de så spesielle. 

– Det er ikke noe jeg oppsøker, understreker han.

– Mitt estetiske syn er at jeg henter fra naturen det naturen har valgt å meddele meg. 

Ifølge Skjølsvik er det mye mer ved et ansikt enn det man kanskje skulle trodd. Det gjelder da å være ekstra på vakt med det visuelle øyet, skulle man havne i en situasjon der man ser et inspirerende motiv fremfor seg. 

– Et ansikt uttrykker seg for eksempel både i måten hodet holdes på og hvordan brystet og halsen henger sammen. Og blikkretningen! sier han begeistret, og fortsetter: 

– Er det et innadvendt blikk eller ett som ser ut i rommet? Hvis jeg klarer å kartlegge alle dragene, er jeg godt på vei. Da kommer det et uttrykksfullt ansikt og plasserer seg på mitt lerret, som en sommerfugl. Men dette er bare hvis jeg har gjort jobben godt nok, tilføyer han ydmykt. 

Undere og mysterier 

I tillegg til samhold og rike måltider, har det lenge vært kultur for å gi gaver til familie og venner på julaften. 

Synes du det burde oppstå en renessanse når det gjelder å gi portretter av nære venner i gave til hverandre? 

– Det er jo en tradisjon som må bygges opp, sier han ettertenksomt. 

– Jeg ser kanskje ikke noen mulighet for at den vil gjenoppstå med mindre mystikk og under blir en del av kulturen igjen. 

Skjølsvik mener at julen innehar en type åndelighet som det er viktig å favne om som et kreativt menneske. 

– Julen forbinder jeg med undere og mysterier. At guds sønn kommer til jorden på en ubegripelig måte som ikke kan gripes med forstanden, men i troen. Dette ligger i min forestilling når jeg arbeider.

Julens blandede følelser 

Skjølsviks evne til å se menneskene rundt seg kan gi vel så mye smerte som glede. Maleren og billedhuggeren forstår at julen kan vekke vanskelige følelser hos enkelte som dessverre er preget av en dysfunksjonell familie eller ingen familie i det hele tatt. Selv har han til tider følt på motløshet, men påstår dog at det å sitte i kirken kan virke svært lindrende i de kalde desemberdagene. 

– Jeg pleier å gå i domkirken og sitte sammen med mennesker som trenger trøst fra andre. Jeg trenger også trøst, fra vanlige folk, innrømmer han, og legger til: 

– Dette gjør jeg også fordi jeg er så glad i sangkor og salmer. Den liturgiske høytiden i julen løfter meg heldigvis opp. 

Hender det at du finner trøst via arbeidet også?

– Ja. Jeg har til og med prøvd å male juleevangelier. Det hjelper.

Avslutningsvis, hva er den ene tingen som alltid gir deg julestemning? 

– Det må være den liturgiske sangen i kirken. Arkitekturen også. Jeg liker kirker med tykke vegger. 

Sivilisasjonen er stolt samarbeidspartner med TBS Gallery, der Tore Bjørn Skjølsvik har sitt atelier.

Jeg liker å tenke på mennesket som det mest kreative vesen på jord, og noen ...
Mørket begynner å gå i dvale. Lyse dager er kommet for å bli, og fuglene ...
Mang en foregangskvinne har kjempet vei for de muligheter kvinner idag har fått. Noen har ...