Heltens farvel
I fall eg døyr på skjebnesverd i kveld,
Så finst det inga sorg som trøyst di tarv;
Så fell då inkje tår i fall eg fell –
Eg lengtar heider støypt i kamp te arv.
Spar heller hjarta ditt i eige bryst,
Der mjølk di renn for deim som neste kjem.
Fø mett, frø mitt, som veks i magen tyrst,
Med kjærleg vorte, stikk si kraft på klem.
Sjøl’ skarpe øksar vert te rask og herk,
Mot mektig brynje skapt som dvergesmidd.
Med frygd eg freistar lagnadvilje sterk –
I fall eg fell hev inkje kroppen lidd.
Vet dette, kjære: Lyft i hjarta ditt,
Det vakre kring du stundom held for gitt.
Av: Thomas Løland
