Nu er det bekreftet. Ikke bare straffer Kulturrådet de som våger å kritisere dem, de er ikke en gang redde for at folk skal vite det.
I en artikkel på Subjekt.no kan man 29. august lese at Morten Traaviks AS for første gang siden 1998 ikke mottar økonomisk støtte fra Kulturrådet. Begrunnelsen er ifølge rådet faglig.
Liker du det Sivilisasjonen skriver om? Bli medlem i dag!
Da dokumentarfilmen «Prosjekt Sløseri» ble sluppet på NRK den 23. august var det særlig én scene som fikk meg til å le. Filmen omhandler Sløseriombudsmannens mye diskuterte kritikk av statlig finansiert kunst, samt om brobyggeren Morten Traavik som laget i stand teater over konflikten. I scenen kan vi se TRAAVIK.info ha styremøte; temaet er den kommende oppsetningen av «Sløserikommisjonen». De snakker om protester, boikotter og lignende fra kunstnere som misliker prosjektet. Så kommer kommentaren fra en av styremedlemmene:
– Neste steg er at TRAAVIK.info mister støtten. Det må vi være forberedt på.
Da lo jeg, for så banalt mafia-aktige er de dog ikke, men en snau uke senere er det akkurat dette som har skjedd. Mange nordmenn vil naturligvis ta Kulturrådets egne uttalelser for god fisk og oppriktig tro at begrunnelsen for avslaget er faglig. Men hva slags faglige kriterier operer egentlig Kulturrådet med?
På Kulturrådets egne nettsider kan man lese at vurderingene for støtte gjøres på «grunnlag av ein skjønsmessig vurdering av kunstnarisk kvalitet…»
Dette høres aldeles nydelig ut, men ingen kan fortelle meg hva disse vurderingene egentlig betyr, kanskje ikke de selv engang. Jeg påstår ikke at beslutningen om å unnlate støtte til Traavik i år var gal, kanskje ingen av deres tidligere søknader heller holdt mål. Alt dette er umulig å si, fordi vi vet ikke hva som er kvalitetskriteriene.
Det vi imidlertid vet er at Kulturrådet omfordeler beløper i millionklassen hvert år. Dets forkjempere argumenterer ofte med at statlig innblanding i kulturen gir kulturutøvere frihet, men hva hjelper det å skjermes fra markedøkonomiens tvilsomme dommer om man til gjengjeld blir offer for en kunstmafia?
Også på Høstutstillingen, arrangert av statsstøttede «Norske Billedkunstnere» er man skjermet for enhver kritikk eller innsyn. Når de aksepterer eller avslår søknader til utstillingen, gir de ingen begrunnelse for beslutningen. Den tredje organisasjonen i denne onde trekanten er KORO, de bestemmer offentlig utsmykning i landets offentlige bygg. Heller ikke de er forpliktet til å gi noen begrunnelse for sine valg, for alt vi vet kan de gi oppdragene til venner og venners venner på nettopp det grunnlag at de er venner.
Når det gjelder Traavik, som selvfølgelig ikke kan kreve støtte for det kommende året, bør man stille seg selv følgende spørsmål:
Er det sannsynlig at Morten Traavik har levert inn søknader av høy nok kvalitet i 24 år for så å plutselig ha levert en mangelfull søknad akkurat i kjølvannet av «Sløserikommisjonen»?
Om svaret er nei, kan vi ikke lenger bare riste på hodene våre og le av Norges kulturliv, for korrupsjon er ikke noe å le av. Politikerne må ta ansvar og umiddelbart iverksette en maktutredning i de nevnte institusjoner. Man bør revurdere pengebruken, men også se på alternative metoder for omfordeling av midlene. Et råd bestående av tilfeldig valgte nordmenn, istedenfor såkalte eksperter, er en mulig løsning. De vil ikke ha like mange venner i kultursektoren og deres dom vil i større grad være representativt for hva befolkningen for øvrig ønsker seg av kultur. En slik løsning kan gjelde for både Kulturrådet, Høstutstillingen og KORO.
