– Man må ha baller for å filosofere | Einar Duenger Bøhn vinner Sivilisasjonsprisen for 2021

Publisert 14. november 2022 av

Han søker tilbake til filosofiens røtter – før disiplinen ble akademisert – og etterstreber ærlighet fremfor å følge universitetenes normer. For å hylle Einar Duenger Bøhns evne til å introdusere mennesker for et filosofisk tankesett er han mottager av Sivilisasjonsprisen for 2021.

Liker du det Sivilisasjonen skriver om? Bli medlem i dag!

At et filosofisk samtaleprogram havner på noen toppliste er langt fra hverdagskost. Einar Duenger Bøhns strømmeserie «Kristopher og Einar leser Nietzsche», som han lagde sammen med komikeren Kristopher Schau, endte imidlertid opp med å bli en av de mest populære i landet. Serien tok for seg Nietzsches filosofi på en engasjerende og forståelig måte, og var for mange – kanskje særlig yngre lyttere – en verdifull introduksjon til et filosofisk tankesett.

Bøhn er i dag professor ved Universitetet i Agder, hvor han blant annet underviser i fag om kunstig intelligens. Nylig har han også begynt å undervise i kurs om estetikk – etter flere år med interesse og engasjement for feltet. Bøhn har i flere år vært en saklig og analytisk forsvarer for de verdiene man finner i den klassiske kulturen. Som fast gjest i radioprogrammet Verdibørsen har han for eksempel i lang tid vært den eneste markante intellektuelle stemmen som forsvarer klassisk arkitektur – i debatt mot hissige modernister.

Selv om han har gitt ut flere bøker de siste årene, har han i stadig økende grad erstattet pennen med penselen. Akademikeren søker erfaring fra håndverket gjennom å lære seg profesjonell tegning og maling.

Sivilisasjonsprisen deles ut til en som har bidratt til å «fremme filosofi eller klassiske verdier som skjønnhet, poetikk og harmoni i den overbevisning at det gjør mennesker til bedre versjoner av seg selv». Da pandemien har hindret prisoverrekkelse, deler Sivilisasjonen ut to priser i år – for 2020 og 2021 – hvor Einar Duenger Bøhn er vinner av prisen for 2021. Les juryens begrunnelse nederst i saken.

Når man skal formidle filosofi, kan selvbevisstheten stå i veien

Sivilisasjonen møter Bøhn i landlige omgivelser ved Bjørknessjøen – ikke så altfor langt unna svenskegrensen – for å overlevere prisen og for en samtale. I disse traktene vokste han opp, og nå kommer han hit for å skrive eller male. Bøhn viser oss stolt sine nyeste verker og byr på rykende fersk kaffe før han tar imot prisen.

– Gratulerer med Sivilisasjonsprisen for 2021!

– Det er veldig hyggelig å vinne prisen, men egentlig synes jeg at slike priser bare er tull. Titler og priser er bare staffasjeri som jeg ikke tar alvorlig. Samtidig skal jeg innrømme at jeg synes det er gøy, sier Bøhn og ler.

– Når sant skal sies, er slike priser tull. I hvert fall hvis det handler om statusjag. Men man må kunne ha det gøy innimellom også, eller hva?

– Absolutt, sier han og ler.

– Filosofi krever detaljarbeid, men også et overblikk. Akademia er blitt kun detaljarbeid og mistet overblikket. Problemet at de utenfor akademia kommer til å være mer relevant enn de innenfor. Det er synd hvis de som har best tid og energi til å jobbe med filosofi har minst å si. Idealsituasjonen er at det åpnes opp mye mer utover de lukkede ekkokamrene, sier Einar Duenger Bøhn. Foto: Julie Brundtland.

– Jeg oppfatter at Sivilisasjonsprisen handler om noe mer enn å fremme status.

– Det stemmer. Hovedgrunnen til at du tildeles prisen er din innsats i å fremme filosofi som en del av samfunnsdebatten. Noe av det som imponerte med podcasten din for eksempel var at den var så aktualiserende og oppriktig: En tilnærming til filosofien som var at filosofien har en relevans for oss i dag.

– Det var det jeg prøvde på. Selvbevisstheten kan være ødeleggende. Vi var ikke så bevisst på hvordan vi skulle gjøre det. Vi skulle simpelthen snakke om Nietzsche og snakke om hvilken betydning hans filosofi kan ha på våre liv, sier han.

Bøhn forteller at noen gav dem tilbakemelding om at det hadde vært fint om de trakk flere historiske tråder.

– Nei, det ville vi ikke, for det er det alle andre gjør. Idé- og filosofihistorikere er så kjedelige når de bare snakker om den historiske konteksten. Det er det nesten kun akademikere som interesserer seg i, og det blir for fjernt for vanlige folk.

«Kjenn deg selv»

– Hva er verdien av den mer folkelige – eller tilgjengelige – tilnærmingen dere hadde i strømmeprogrammet? Er det kun det at vanlige folk forstår det, eller er det en verdi utover det?

– Vi blir mer kjent med oss selv når vi leser Nietzsche slik enn vi blir når vi analyserer hans historiske kontekst. Da blir det for fjernt. Mens når man leser det og spør seg «Hva er det han egentlig sier, og hva kan jeg lære av det?», føles det mye nærmere og man blir mer kjent med seg selv, sier Bøhn.

Han forteller at han har den samme opplevelsen i strømmeprogrammet der han og medfilosof Ole Martin Moen leser Bibelen.

– Jeg lærer ting om meg selv når jeg leser Bibelen. Man lærer mer om seg selv når man tenker over sitt liv ut ifra en tekst, enn å kun tenke over teksten. Det er den nærheten jeg er ute etter, forteller Bøhn.

Han mener man kan få den samme typen nærhetsopplevelse når man ser et maleri eller en tegning. Det er faktisk det man bør etterstrebe som maler eller tegner, mener Bøhn.

– Da jeg nylig var på Nedrum-utstillingen «You see we are blind», undret jeg meg over hva det er som får folk til å oppføre seg hellig og sakralt i trappegangene. Jeg tror det er fordi det er så nært og voldsomt, forklarer Bøhn.

Dannelsesfilistere

Han irriteres over dagens kunstkritikere, fordi de snakker om alt annet enn selve verket.

– Dagens anmeldere snakker kun om alt rundt. De tar ikke verkene innover seg. Alt handler om ismer og person.

– Hvorfor tror du de ikke går inn i substansen?

– Jeg tror det delvis skyldes at de ikke forstår det. De som anmelder kunst kan jo ikke male, så de forstår ikke hva som foregår. Derfor har de bare betrakterens synspunkt, og alle ismene rundt som er intellektualisering og snobberi, sier han engasjert.

Bøhn nevner at en kunstavis i forkant av Nerdrums nyeste utstilling stilte spørsmålet: «Hvor betydningsfull er Nerdrums kunst?». Han mener dette er tilnærmet irrelevant, og at spørsmålene heller bør være: «Hvor godt er det, hvor interessant er det, hvor viktig er det?»

– Å stille spørsmålet om verkets betydningsfullhet er symptomatisk, for de har egentlig ikke gått inn i verkene. De er bare nysgjerrig på innflytelsen, og snakker om alt rundt. Det er hva Nietzsche kaller dannelsesfilistere: De er vandrende leksikon, men de har egentlig ikke noen forståelse av hva de driver med. De bare siterer, sier Bøhn.

– Jeg anser også mitt engasjement innenfor maleri og tegning som et utforskningsprosjekt: Hva kan jeg få til i et bilde filosofisk sett – hva klarer jeg å uttrykke? Kanskje står det seg bedre over tid også enn hva det skrevne ord gjør, sier Einar Duenger Bøhn. Bilde fra hans studio ved Bjørknessjøen. Foto: Julie Brundtland.

Lite undring blant dagens akademiske filosofer

Bøhn viser frem de seneste verkene sine. Selvportretter med kullstift, malerier av byster, etterligninger av Nerdrum og Rembrandt,. Han forklarer hvorfor han har tatt penselen fatt.

– Jeg skal bli skikkelig god til å tegne og male fordi jeg har fått stor tro på kunstens filosofiske potensial. Jeg tror det er en av de beste inngangsportene til god undring og filosofisk refleksjon. Samtidig er det fysiske håndverket en motreaksjon til dagens retningsløse digitalisering, forteller Bøhn.

– Hva fikk deg til å ta opp maling mens du hadde en karriere innen akademia?

– Som filosof begynte jeg å bevege meg innenfor estetikk og kunstfilosofi, og så irriterte jeg meg over alle kritikerne som bare beveget seg rundt grøten. Dessuten ville jeg forstå det fra innsiden. Når man skal forstå et fenomen, vil jeg faktisk forstå det – ikke bare snakke rundt det – og da må man lære seg håndverket.

Bøhn forteller at han har tegnet og malt siden han var barn, og at beskjeftigelsen i så måte ikke er noe totalt nytt for ham. Det er imidlertid først nylig han har bestemt seg for å bli god, for å lære seg teknikkene ordentlig.

– Kriteriet mitt for å bli god er at når noen ser tegningen eller maleriet for første gang, skal de får en wow-reaksjon. Jeg tror det er et relativt godt kriterium for kvalitet i en tegning eller et maleri. Vanlige folks umiddelbare wow-reaksjon er det jeg ønsker å vekke. Det gjør livet deres litt mer interessant, sier Bøhn.

Aristoteles påpeker at den som er best egnet til å bedømme et verk er en som kan håndverket, ikke den «interesseløse» anmelder.

– Et annet aspekt er at jeg ble litt lei akademia. Det er blitt så distansert, teknisk, upersonlig og ikke så relevant lenger. Jeg snakket med professorer i litteraturvitenskap og kunstnere, og det slo meg at de er mye mer filosoferende enn filosofene. Det er så lite undring blant dagens akademiske filosofer, konstaterer han.

I tillegg forteller Bøhn at han er blitt nysgjerrig på i hvilken grad filosofering kan gjøres gjennom maleri.

– Jeg skal innrømme at hovedgrunnen til at jeg er imponert over Nerdrum er ikke først og fremst det tekniske håndverket, det er filosofien bak hele verket hans. Måten han gjør det på og filosofien bak. Når man ser på de franske akademiske malerne, er de teknisk brilliante, men filosofisk sett mindre interessante, sier han og legger til:

– Nerdrum er på mange måter en større filosof enn mange filosofiprofessorer. Da slo det meg: Jeg er jo filosof, og kan jo ikke ha det sånn. Jeg anser også mitt engasjement innenfor maleri og tegning som et utforskningsprosjekt: Hva kan jeg få til i et bilde filosofisk sett – hva klarer jeg å uttrykke? Kanskje står det seg bedre over tid også enn hva det skrevne ord gjør.

– Som filosof begynte jeg å bevege meg innenfor estetikk og kunstfilosofi, og så irriterte jeg meg over alle kritikerne som bare beveget seg rundt grøten. Dessuten ville jeg forstå det fra innsiden. Når man skal forstå et fenomen, vil jeg faktisk forstå det – ikke bare snakke rundt det – og da må man lære seg håndverket, sier Einar Duenger Bøhn. Han debuterte som tegner i Stavanger i år med tegningen «Blasert (fritt etter et maleri av Sebastian Salvo)». Foto: Privat.

– Ikke tenk på alt du ikke vet!

En av lytterne til podcasten der han og Moen leser Bibelen mente at hva man får ut av boken kommer an på om man leser verket fra innsiden eller fra utsiden.

– Slik jeg tolker å lese et verk fra innsiden, betyr det at man leser det som står og tar en vurdering på om det er sant – til forskjell fra bare å se på omstendighetene. Det interessante er hvilken innvirkning det har på deg.

– Hva er dine tips for å kunne lese noe fra innsiden og samtidig unngå synsing?

– Man må senke terskelen for å lese noe. Kierkegaard, for eksempel, er veldig vanskelig og det er egentlig ganske høy terskel for å komme inn i filosofien hans. Men man må bare begynne og lese det, ta en setning og spørre seg «Hvordan forstår jeg denne setningen?» uten å tenke så nøye over om det er riktig eller ikke. Når du har gjort det lenge nok, får du en større forståelse for hva han forsøker å si, forteller Bøhn.

Han trekker en analogi til klassisk musikk, som han mener kan føles litt overveldende til å begynne med.

– Selv om klassisk musikk kan være litt utfordrende umiddelbart, bli belønningen er så mye større når man først har kommet inn i det. Jeg tror ikke man skjønner dette hvis man ikke tør å være personlig. Dette er ting jeg fant ut ved bare å sitte og høre – ikke noe jeg har lest meg frem til. Man må senke terskelen og faktisk høre etter, sier han og legger til:

– Ikke tenk på alt du ikke vet. Blås i det! Du sier sikkert noe dumt, men det må du ha selvtillit til å tåle.

– Så det handler om å fjerne ærefrykten, altså?

– Nettopp. Man skal ha respekt for ordet, men ellers ikke bry seg med alt man ikke forstår. Dette handler mye om selvtillit også. Har man dårlig selvtillit, er det vanskelig å komme inn  i det, for man føler seg dum eller lignende. Man må rett og slett ha baller for å lese filosofi.

– Kriteriet mitt for å bli god er at når noen ser tegningen eller maleriet for første gang, skal de får en wow-reaksjon, sier Einar Duenger Bøhn. Bilder fra hans studio ved Bjørknessjøen. Foto: Julie Brundtland.

Det jordnære

De siste årene har Bøhn vært særlig inspirert av de oldnordiske gudediktene i Håvamål, og imponeres over hvor konkret, jordnært, direkte og personlig de er skrevet – uten noe «jåleri».

– Når man leser Håvamål, sitter man igjen med et ekstremt trygt og godt forhold til medmennesker og verdensbildet. Bibelen er til sammenligning mye mer svevende.

Det er både et guddommelig begrep om straff, men også ofte absurd detaljert. Håvamål treffer akkurat balansen mellom det personlige, det jordnære, det konkrete og det sanne, sier han.

– Etterstreber du å skrive som i Håvamål?

– Den jordnære klokskapen i Håvamål er idealet. På samme måte tror jeg at hvis man klarer å få Nietzsches budskap like jordnært som Håvamål, vil alle sammen skjønne det. Det er jo ikke rakettforskning. Jeg har mer sansen for en som er ærlig og gjør gale ting, enn en som er uærlig og fake men som er helt korrekt.

– Hva slags rolle bør filosofien ha i samfunnet – ideelt sett?

– En fordel med filosofien er at det er det ene faget som egner seg til å gi et overblikk. Målet er å lage et verdensbilde. Det som er synd er når filosofien blir veldig spesialisert, veldig konkurransepreget, veldig byråkratisk – og når alt bare handler om å søke midler. For meg er det fullstendig uinteressant. Det er ufilosofisk, sier Bøhn.

Han konstaterer at  filosofi handler om kjærlighet til kunnskap, å ha et verdensbilde av hvordan ting henger sammen, eller å få et livssyn å leve etter.

– Filosofi krever detaljarbeid, men også et overblikk. Akademia er blitt kun detaljarbeid og mistet overblikket, sier han og utdyper:

– Problemet at de utenfor akademia kommer til å være mer relevant enn de innenfor. Det er synd hvis de som har best tid og energi til å jobbe med filosofi har minst å si. Idealsituasjonen er at det åpnes opp mye mer utover de lukkede ekkokamrene.

Han forklarer sitt personlige mål, som er å være en ærlig tenker som tør å gjøre ting litt annerledes.

– Målet er ikke å være original, men å være ærlig. Og å kunne legge frem et verdensbilde: dette har jeg kommet frem til og det står jeg for. Så får folk gjøre hva de vil med det. Mitt mål er å treffe en streng hvor man gir akkurat nok informasjon til at det står seg over tid, både av det jeg skriver og det jeg maler.

Avslutningsvis avslører Bøhn at han jobber med en bok om kunstfilosofi, som snart skal gis ut. Kanskje blir det hans viktigste verk så langt?

– Jeg er i ferd med å bli overbevist om at estetiske verdier er de mest grunnleggende verdier som finnes.

**

Einar Duenger Bøhn er vinner av Sivilisasjonsprisen 2021. Juryens begrunnelse:

Einar Duenger Bøhn er ifølge juryen den filosofen i Norge som gjør mest for å spre interessen for filosofi, særlig blant den yngre befolkningen. Hans strømmeserie «Kristopher og Einar leser Nietzsche» endte opp med å bli en av de mest populære i landet, og tok for seg Nietzsches filosofi på en engasjerende og forståelig måte. For mange har denne serien vært en verdifull introduksjon til et filosofisk tankesett.

Juryen mener det er en verdi å kunne filosofere på sitt eget morsmål. Duenger Bøhn er professor ved Universitetet i Agder, og som fagfilosof har han gjort en innsats for det norske språk i et engelskdominert akademia, blant annet gjennom å redigere den første norske oversettelsen av utvalgte skrifter av filosofen Gottlob Frege (oversatt av Øystein Skar). Bøhn har også gitt ut flere filosofiske bøker på norsk, som Meningen med livet (2019) og Teknologiens filosofi (2022).

Vi vil også trekke frem Duenger Bøhns engasjement for estetikk. Saklig og analytisk – som enhver hederlig filosof – argumenterer han for de verdiene man finner i den klassiske kulturen. Som fast gjest i radioprogrammet Verdibørsen har han for eksempel i lang tid vært den eneste markante intellektuelle stemmen som forsvarer klassisk arkitektur. Bøhns søken etter innsikt strekker seg ut over det rent intellektuelle, og han søker nå også erfaring fra håndverket, gjennom å lære seg profesjonell tegning og maling.

Det er med glede at juryen vil overrekke Sivilisasjonsprisen for 2021 til Einar Duenger Bøhn, som den filosofen i Norge som har gjort mest for å aktualisere filosofien som den essensielle del av livet og samfunnet den er. Måtte han fortsette sitt filosofiske virke med hell og kløkt.

En tøylesløs ikonoklasme herjer for tiden i Vesten i en rettferdig kamp mot rasisme og ...
Har man et poetisk lynne i våre dager, er det lett å romantisere fortiden. Vi ...
Metropolitan Opera i New York har som følge av koronautbruddet måttet stenge ned, i likhet ...