Jeg tiltrekkes mer av skjønnheten i en gjødselhaug, enn av klassisismens søyler, sier pustecoach Magnus Støre.
Da Magnus Støre studerte psykologi, ønsket han å utforske ulike bevissthetstilstander, og deres terapeutiske potensial. Han studerte menneskehjernen på jakt etter svar, men opplevde at det var en brikke som manglet fra bildet:
– Det er studier som viser at åndelige erfaringer har en veldig sterk terapeutisk effekt, hva gjelder traumer, depresjon, og angstlidelser, sier Magnus, og fortsetter:
– Men jeg merket, etter hvert som jeg studerte bilder av folks hjerner, at mitt eget liv var delt; kroppen var blitt nummen. Jeg forsto at lengselen etter å leve ikke kunne tilfredsstilles gjennom en akademisk tilnærming.
For Magnus ble pusten nøkkelen tilbake til kroppen. Derfor handler terapien han tilbyr på gården der han bor, nettopp om pust og bevisst tilstedeværelse.
Den Heilage Ande
Magnus viser oss omkring på gården sin på Hurum, som han har omdøpt til til Selvig Fredsgård. Det gamle låvebygget, med klassiske svalganger og laft, ble reist på 1600-tallet. Laftestokkene er furu som kan ha vokst allerede på svartedødens tid. Han viser oss de sirlig utskårne, ovale laftehodene, og lurer på hva det må ha krevd å skjære dem ut:
– Her har man arbeidet med en tidshorisont som er sjelden idag.
Siden han flyttet ut på landet, har Magnus Støre satt seg stadig mer inn i norsk tradisjonshåndverk. Nå planlegger han en restaurering av gammelloftet, slik at det kan brukes til yoga og pustearbeid. Magnus’ kone er yogainstruktør, men selv ser han seg ikke som en utøver av «yoga»:
– Yoga er ikke det vi assosierer det med idag. Det er en praksis vevet sammen med en hel livsførsel, knyttet til indisk jord. Så selv om mye av min reise har blitt guidet av en indisk tantramester, har jeg andre lærere også.
Hvilke andre lærere har du?
– Min terapeutiske utdannelse ble gjort under en samisk lærer. Jeg studerer også taoisme med en kvinne fra Wales, og buddhisme med en svensk lærer.
Hva er fellesnevneren for disse?
– Det er mennesker jeg har resonnert med på et personlig plan. Jeg tiltrekkes først og fremst av hvem de er, ikke hva de lærer bort.
Hvilken tradisjon står du i selv?
– Det er vanskelig å putte meg i en boks. Men skulle jeg sagt noe ville det vært at jeg står i pustens tradisjon. Det er den levende, animerende kraften i oss, som får livet til å skje. Det oppstår noe magisk idet vi blir oppmerksomme på pusten.
Vi blir stående i stillhet, før han supplerer:
– Det er nok store forskjeller mellom religionene, men én ting er de enige om: Pusten er hovedveien.
Javel? I Den norske kirke, også?
– Den norske kirke har vandret langt fra sitt opphav. Men, kjernen sier at Gud er ett, delt i tre: Faderen, Sønnen, og Den hellige ånd – den levende, animerende kraft – pusten.
På nynorsk heter det jo: Den Heilage Ande.
– Nettopp.
Dette intervjuet er del av intervjuserien Unge som trår opp egne stier, som er blitt støttet av den private, allmennyttige stiftelsen Fritt Ord.
Rumpen og kjeven
Wikipedia beskriver «pustearbeid» (eng. «breathwork») som «et begrep for ulike pustepraksiser, der den bevisste bruken av pust sies å påvirke en persons mentale, følelsesmessige eller fysiske tilstand, med en terapeutisk virkning».
Magnus kan fortelle at begrepets moderne historie stammer fra de første forskermiljøene rundt psykedeliske rusmidler. Da psykedelika ble ulovlig, måtte de finne et lovlig alternativ for å endre sin bevissthetstilstand, også kjent som å «trippe». De fant ut at de kunne trippe gjennom urgamle pusteteknikker, nedlevert, blant andre tradisjoner, gjennom indisk yoga.
Til tross for dette historiske bakteppet, trenger ikke «tripping» å være hensikten med moderne pustearbeid, presiserer Magnus:
– Det er ikke nødvendigvis riktig vei for alle. Mange vil ha nytte av en litt mer jordet tilnærming, der man går mer forsiktig frem. Folk er krakilske nok som det er.
Er pustearbeid på vei inn i mainstream, sånn som yoga?
– Det blir spennende å se. Det er ikke bare alternative mennesker som er interessert i pusten. Innenfor helsevesenet har man en mer åpen tilnærming enn før, også hva gjelder pusteteknikker.
Har du noen eksempler?
– I noen fremoverlente fagmiljøer for smertelindring bruker man både pust og mantra. Kanskje er man usikker på hva mantraene betyr, men for folk som er i dyp smerte, har det vist seg å ha en sterkt lindrende effekt.
Hvordan preger en moderne livsstil, slik du ser det, pusten og kroppene våre?
– De fleste ønsker vel bare et liv det er verdt å leve. Man kan få inntrykk av at for at det skal bli mulig, er det bare å stramme opp rumpehullet og drikke kaffe til den store gullmedaljen, sier Magnus, og ler.
Rumpehullsmassasje er visstnok populært [ifølge en venn, journ. anm.].
– Og det gir mening. Du ser det på hester; med en gang de blir utrygge, strammer de rumpehullet, og gjør seg klare til å løpe av gårde.
Hvilke andre kroppsdeler kan vi være bevisst på?
– Kjeven! Myker du opp kjeven, åpner det opp for pusten.
Halvt kristen, halvt hindu
Ute på tunet, viser Magnus oss noen biodynamiske preparater til bruk på gården. Sivilisasjonens utsendte legger også merke til et antroposofisk utseende bord i stuen, som Magnus lagde på Steinerskolen:
Er du antroposof?
– Godt spørsmål. Jeg deler nok Steiners syn på den moderne kulturen, som ofte fremstår kynisk, og strippet for åndelig dybde.
Ser du, i likhet med Steiner, på jorden som en levende organisme?
– Livet er levende, og jorden er en del av livet. Men Steiner, og antroposofien, er kompleks, og jeg kjenner ikke hele systemet. Men han var en foregangsfigur for moderne spiritualitet, som beskrev seg selv som halvt kristen, halvt hindu. Han var opptatt av at åndeligheten skulle virke.
Hvorfor tror du vestlige mennesker, minst siden Steiners tid, har vært trukket mot østlig spiritualitet?
– Det østlige har større fokus på praksis, enn på dogmer. Det handler ikke så mye om blind tro, men å kultivere en åpenhet mot visdom og erkjennelse.
Harmoni og galskap
Én slik praksis er kirtan, en form for vekselsang mellom kor og solist. Magnus spiller gitar, og inviterer med ujevne mellomrom til kirtan på gården:
Hva er kirtan?
– Det er pust, med lyd på utpustet. Man repeterer enkle ord og melodier, helt til man glemmer tid og sted. En massasje av hjertet, kan du si, gjennom lyd og pust.
Er alt bare harmonisk, som du driver med? Eller er det litt galskap, også?
– Jeg ser pusten som en hellig, frigjørende kraft. Hva som skjer når folk arbeider med den, stiller jeg meg ikke i veien for, sier Magnus, og legger til:
– Det kan komme dype lyder som assosieres med galskap. Følelser som har blitt holdt inne alt for lenge, som får lov til å komme ut. Effekten er mer helse, ikke mindre.
Her går samtalen innom den indiske guruen Osho, kjent for et allment publikum gjennom tv-serien Wild Wild Country, som stiftet byen Rajneeshpuram i Oregon i USA, før han ble deportert fra landet. Osho utviklet egne meditasjonsteknikker for et vestlig publikum, slik som «dynamisk meditasjon», der sinne og frustrasjon får fritt utløp:
– Da Osho begynte å ta inn vestlige studenter, drev han ikke med dynamisk meditasjon. Men han så at det fungerer ikke for folk fra Vesten å sette seg ned og meditere. De var for stressede og kaotiske til det, sier Magnus, og tilføyer:
– Balansen mellom vestlig og østlig kultur ble imidlertid litt vanskelig for Osho-bevegelsen.
Er ikke 15 Rolls Roycer kompatibelt med å være en åndelig lærer?
– Jeg tror det var 70. Men igjen, hvem vet hva som var meningen bak det hele. Kanskje skulle all energien der forsvinne ned i jorden gjennom et lite krater i Oregon.
Komposthaugens skjønnhet
Hva slags alternative bevegelser og levemåter gjør seg gjeldende nå, versus tidligere?
– Slik jeg ser det, er det håpefullt at de bevegelsene som ønsker å forandre verden, har fokus på brobygging. På 60- og 70-tallet dreide mye seg om å bryte med kulturen og lage et alternativ, helt på siden, svarer Magnus.
Og hva skjer nå?
– Nå tror jeg man i større grad arbeider innenfor systemene, og endrer dem innenfra. Det tror jeg er mer konstruktivt.
Hva med nye boformer, eller livsstiler?
– Det er vel heller den moderne livsstilen som er ny, der man bor alene i leiligheten med partneren sin, eventuelt med barn. Et slags alternativ til dette er økolandsbyprosjekter, der folk kan leve i tettere relasjoner og samarbeid.
Eller å flytte på landet, slik du har gjort. Hva er fremtidsplanene for Selvig Fredsgård?
– Det er livsprosjekt vi har gått igang med, her, der vi etter hvert vil åpne for flere typer grupper, praksiser og fasiliteter. Men der jeg har jobbet med terapeutisk fokus i noen år, vil jeg pense mer over på det åndelige, sier Magnus, og legger til:
– Det er viktig å rydde opp i eget liv, men vi kan også gå oss vill i våre egne traumer og vanskeligheter. Dypest nede lengter vi etter å leve, så den åndelige kontakten kan aldri erstattes; det har modernismen vist oss.
Hvor kommer navnet fra? Hvorfor «Fredsgård»?
– Jeg tror vi kommer til å leve i et århundre der det er mye som ikke ligner på fred. Men kanskje kan vi påvirke litt i motsatt retning; der de som har vært her, kan berøres av det, og kanskje også de de kommer i kontakt med ute i verden.
Hva med skjønnheten? Kan den «frelse verden»?
– Skjønnhet er viktig. Særlig for å komme tilbake til den naturlige rytmen og intelligensen, som til dels er fortrengt av vår moderne sivilisasjon. Men i så måte, tolker jeg nok det klassiske tankegodset annerledes enn dere i Sivilisasjonen.
Hvordan da?
– Klassisismen vokser frem av et brudd med naturens iboende orden, til fordel for det rasjonelle og ordnede, blant annet med modernismen som resultat. Men vi må lære å gjenkjenne skjønnhet som for vårt rasjonelle sinn fremstår upyntet og kaotisk. Slik sett, tiltrekkes jeg mer av komposthaugens skjønnhet, enn av antikke søyler, sier Magnus Støre.
