Socialdemokraterna i Göteborg går inn for mer klassisk arkitektur i offentlige byggeplaner

Publisert 24. september 2020 av

Med førstehånds håndverkskompetanse og et antielitistisk syn på estetikk har gruppelederen for Socialdemokraterna i Göteborg satt klassisk arkitektur i høysetet for partiets politikk – til full applaus fra sine medborgere.  

I Socialdemokraternas budsjett slås det fast at antallet byggeplaner som innebærer tradisjonell og klassisk arkitektur i tillegg til boligblokker bygget i tre, skal øke. 

Det er den svenske nettsiden Arkitekturupproret som melder om nyhetene. 

En helomvending innen syn på arkitektur 

Socialdemokraterna allierte seg tidlig med den modernistiske bevegelsen og initierte store byplanleggingsprosjekt og endringer allerede på 1930-tallet. Planene ble gjennomført noen tiår senere med saneringsprogrammer og nybygging av industrielt produserte boligkomplekser utenfor sentrum. Partiet stod ikke alene om beslutningene, heter det i artikkelen, men var en drivende kraft og premissleverandører. 

Også i Norge var det i etterkrigstiden en allianse mellom sosialdemokratiet og datidens modernistiske arkitekturstil, brutalismen. 

Gruppeleder i Socialdemokraterna i Göteborg, Jonas Attenius og politisk sekretær Johannes Hulter, sier til Arkitekturupproret at det har vært grundige diskusjoner innad i partiet og en lengre prosess bak bestemmelsene:

«Når politikerne i Upplands Väsby gikk ut med et ønske om mer klassisk arkitektur, så begrunnet de det i en spørreundersøkelse som viste at befolkningen foretrakk arkitektur i klassisk stil. Har dere fundert på å gjøre noe liknende? Vet dere hva gøteborgere synes er vakkert?» 

«: – Vi har ikke gjennomført en undersøkelse, men vi har derimot snakket med mennesker. I budsjettprosesser har vi diskutert: Hvorfor vil man se på vakre bygninger? Hvorfor valfarter folk til bygninger? Det gjør noe med mennesker å se vakre steder, svarer Attenius»

En selvransakende snekker 

Gruppelederen har i nesten hele sitt yrkesliv virket som snekker og vært med på å lage bygg som helst skal vare i et 100-årsperspektiv. Han skriver i et debattinnlegg i Göteborgs-Posten at Socialdemokraterna har drevet selvransakelse og fundert på hva de kan gjøre bedre når det gjelder byutvikling. 

I debattinnlegget tok Attenius til ordet for en opprustning av Skeppsbron, som han kaller for det gamle Göteborgs industrielle hjerte. I byggeplanen ser han for seg klassiske og vakre hus langs havnen med tradisjonell stil på fasadene, i tillegg til statuer av sjømennene som arbeidet der. Et utdrag fra innlegget:

«På Skeppsbron ble Götaverken (et skipsverft, journ.anm) etablert, den første havnekranen ble montert og generasjoner gøteborgere fikk kontakt med omverden. […] Gi slipp på de politiske løsningene. Det har gått altfor mye prestisje i byens byggeprosjekter. […] Bygg slik gøteborgerne elsker. Vi er mange som er lei av ensformige glasshus og masseproduserte kasser som dukker opp i hvert eneste kvartal. Göteborg har en særegen arkitektur – og vi bør få fortsette å ha det slik.»

Jonas forteller til Arkitekturupproret at han ikke var klar over at han trådte inn i et minefelt med debattinnlegget sitt:

«Jeg har aldri fått så mye respons som jeg fikk på debattinnlegget. Det sier noe. Responsen var liksom: «Endelig! Endelig noen som sier noe». Som politiker får man jo ofte veldig mye negativ respons. Men her har jeg ikke fått noen negative reaksjoner fra medborgerne.»

Ordene taler. Men man må lære seg å lytte til
Renessansemaleren og -forfatteren Vasari (1511-1574) undres i sine skrifter over
Med et skråblikk på kunstverden undrer jeg meg innimellom hvilken