Om gruppesøksmålet mot Staten, vår tids grådighet og en ny åndelig fundert politisk retning
Sivilisasjonens delegasjon tropper en tåketung mandag opp på kontoret til advokatfirmaet Suleiman og Co i Oslo sentrum. Et sted med stor takhøyde hvor det utvilsomt finner sted gjentatte brudd på janteloven. Erlend Efskind ønsker oss velkommen med et bredt smil, og, gud forby, en hjertelig omfavnelse.
Han er ikke den eneste. Helt siden nedstengingen av Norge var en realitet våren 2020, har mange jurister meldt sin skepsis til regjeringens maktutøvelse. Hvem kan tale rettstatens sak i møte med ærgjerrige politikere, om ikke juristene? Blant dem som iherdig har talt borgernes sak, finner vi advokat Erlend Efskind.
– Du har stukket hodet frem i samfunnsdebatten de siste årene, og har formodentlig noen tanker om hvordan det står til med ytringsfriheten i Norge?
– Nevner man ordet «vaksine» kombinert med «bivirkninger» på Facebook, popper det opp et varselvindu. Dette kan bare skje et visst antall ganger før man blir utestengt. Reglene er ikke offentlig kjent, men algoritmer styrer vår ytringsfrihet. Datasystemet kontrollerer hvor mange som får se en post eller en kommentar. Så har vi meningspolitiet faktisk.no, som har som oppgave å stemple motstrømsstemmer som konspirasjonsteoretikere. Dette er en gruppe kontrollører nedsatt av mediehus som samarbeider om å fortrenge kritiske stemmer. For dem er «fakta» det myndighetene til enhver tid mener, sier Efskind og legger til:
– Det vanskeligste er likevel å tale fritt med de nærmeste. Det er en spirituell øvelse. Hvis du tror du er opplyst, tilbring en uke med familien på en hytte på fjellet. Du kommer til å bli trigget. Det blir i hvert fall jeg.
– Nå er Staten ved Helse- og Omsorgsdepartementet saksøkt. Som prosessfullmektig, fortell om saken og hvor i prosessen dere befinner dere.
– Det er to søksmål, som har blitt slått sammen til ett. Det ene er et gruppesøksmål, der 93 foreldre ønsker å stanse covid-19-vaksinering av dem under 18 år. Dr. Heiko Santelmann har tatt ut det andre søksmålet, som omhandler vaksinasjonen i sin helhet. Den primære anførsel er at vaksinasjonen må opphøre. Subsidiært anføres det at vaksineringen av dem utenfor risikogruppen må opphøre. Søksmålene har blitt forberedt lenge, og om to til tre uker braker det løs. Retten har sendt varsel til staten og bedt om umiddelbar tilbakemelding på vår stevning.
– Hvorfor mener dere at covid-19-vaksineringen må opphøre?
– Det er ikke tvil om at covid for noen kan være farligere enn en kraftig influensa, og at den rammer særlig eldre hardt. Massevaksinering kan likevel ikke forsvares, ikke engang for risikogruppen. Vi sitter på tunge bevis om vaksinenes utallige bivirkninger, som langt overskrider deres fordeler. Det er snakk om alvorlige og langvarige helseplager, fra manglende menstruasjon til total utmattelse, lammelse og hjertebetennelse. Folkehelsemessig haster det å hindre staten i ytterligere vaksinering, påstår Efskind og fortsetter:
– Videre foreligger det ikke informert samtykke; de fleste er forledet til å være med på en såkalt «dugnad». Det er godt dokumentert at innrapporterte bivirkninger ligger på mellom 1 og 10 prosent. Dertil kommer vaksineringen av barn. For barnet har vaksinen ingen direkte nytteverdi. En vaksine skal imidlertid ha større positiv enn negativ effekt for dem som tar den.
– Hvorfor tror du det er så stor enighet omkring vaksinasjonen?
– Det gjelder å følge pengene. Legemiddelfirmaene har drevet en intens lobbyvirksomhet. Definisjonen på immunitet er endret, til noe man ikke lenger kan oppnå ved kun å ha gjennomgått sykdommen. Dette strider mot all tidligere forskning. Dessuten har det utvidede pandemi-begrepet gjort terskelen lavere for diverse tiltak, derunder vaksiner.
– Smittevernsstaten begrenser seg imidlertid ikke til vaksiner. Konfrontert med den manglende effekten av munnbind, uttalte Legemiddelverket at «vi vet jo aldri hva fremtidige rapporter vil vise». Hva slags argumentasjon er dette? Etter den samme logikken, skulle vi jurister kunne basere oss på fremtidige lover.
– Har du tro på seier?
– Dette blir historisk, og jeg gleder meg! Men det blir vanskelig for en dommer å kjenne vaksinasjonsprogrammet ulovlig. Vi befinner oss i en kollektiv psykose. Dommeren kan vanskelig være objektiv i en sak som denne.
– Det viktigste er imidlertid å ta grep og profilere oss offentlig. Press mot myndighetene kan utøves gjennom et søksmål, uavhengig av utfall. Av Alta-saken kan vi lære at rettssalen kan brukes som en scene. Ved å fylle salen med folk, viser vi at vi bryr oss om vår egen og folkets helse.
– Har du tro på at man kan oppnå rettferdighet gjennom det tradisjonelle rettssystemet?
– Foreløpig er det det vi har. Men det dukker stadig opp alternativer.
– Tenker du da på folkedomstoler?
– Nettopp, alternative domstoler. For tiden oppstår det alternativer på alle samfunnsområder, igangsatt av dem som ikke ønsker en smittevernsstat. De ønsker seg et inkluderende samfunn, der det ikke skilles mellom vaksinerte og uvaksinerte. Samfunnsutviklingen kan virke som en tragedie, men iblant oss gror et vidunderlig engasjement. Snart kommer et paradigmeskifte. Politikernes oppførsel under pandemien har lært oss at vårt gamle system ikke var bærekraftig.
– Jeg erfarer at stadig flere deltar i fakkeltogene, som arrangeres i Oslo sentrum hver lørdag, at folk våkner overalt, og blir mer kritiske til myndighetene. Myndighetene, på sin side, forsøker å snike seg unna; innsyn gis ikke, svar fås ikke, dokumentasjon oppgis ikke. Vi har forsøkt å få tilgang på kontrakten Norge har inngått med Moderna og Pfizer. Foreløpig har vi den albanske, som er blitt lekket. I denne kontrakten ser vi at produsentene fraskriver seg ethvert ansvar for bivirkninger både på kort og lang sikt, også hva gjelder vaksinering av barn. Vi har ingen grunn til å tro at kontrakten med den norske stat gjør oss bedre stilt.
– Noe folk gjerne kan reflektere over, er hvor mange doser myndighetene har kjøpt inn. Skal vi vaksineres inn i evigheten? Vi ser konturene av et totalitært helsediktatur. Etter grunnloven § 102 (2) skal staten bevare vår personlige integritet. Men hvordan er dette mulig, når vår politikerstand og vårt helsebyråkrati selv ikke aner hva integritet er! At folk allikevel er lydige og underdanige, overrasker meg.
– Du er jurist og advokat av yrke – hvordan var veien frem til der du er nå?
– Jeg var så heldig å få gå på Steinerskolen som barn, som vakte en nysgjerrighet og glød i meg. Det var et sjokk å gå over til ordinær videregående skole og deretter til jussen her i Oslo. Før jusstudiet spilte jeg profesjonell tennis. Jeg var klar for forandring og motivert til å bruke hodet. Men jeg måtte slite meg gjennom mesteparten av studiet. Foruten avhandlingen på 5. avdeling, der jeg fikk fritt spillerom av den nå avdøde professor Jon Bing, besto studiet for det meste av indoktrinering og pugg.
– Etter endt studium begynte jeg i et velansett advokatfirma, hvor jeg jobbet med patentrett. Der støtte jeg på Big Pharma for første gang, og fikk erfare hvor brutal advokatbransjen er. Jeg sluttet i firmaet da jeg ikke lenger orket å bistå klienter med høy fortjeneste med å oppnå enda høyere fortjeneste.
– Og så utga du en bok om grådighetskulturen i advokatbransjen?
– Det var mange flotte folk i bransjen, og ikke minst i firmaet jeg jobbet i, men det underliggende målet var hele tiden å fakturere «med gaffel». Jeg hadde stor glede av å skrive boken, Der jorden henger i en snor. Den ble utgitt på Gyldendal, og solgte relativt godt. Deretter har jeg fortsatt å skrive, selv om det ikke er noe å leve av.
– Den gangen reflekterte jeg mye om hvorvidt advokatbransjen skiller seg ut som særlig grådig. Jeg kom frem til at griskhet er et samfunnsproblem; får folk muligheten til å berike seg på andres bekostning, så gjør de gjerne det.
– Du har engasjert deg i Bevisshetspartiet. Hva er formålet med partiet, og hva brenner dere for?
– Ideen om Bevissthetspartien kom til meg før covid ble en realitet. For tiden vokser den alternative bevegelser hurtig, og dermed også partiet. Vi arbeider med våre grunnverdier, samtidig som vi samler inn underskriftene vi trenger for å registrere oss som politisk parti i Brønnøysundregisteret. Så der kan publikum gjerne bidra gjennom vår Facebook-side!
Vårt bidrag er å bringe noe helt nytt inn i politikken. Siden 50-taller har «velferdssamfunnet» stått i alle politiske partiers fokus. Bare gå inn på hvilket som helst partis nettside og les og grunnverdiene deres, og mye snakk om «frihet». Men den friheten de snakker om er utelukkende en ytre frihet. At vi bygger opp vår ytre, materielle frihet fører ikke nødvendigvis til indre frihet. Velferdsstaten er dessverre styrt av frykt. Og her kommer Bevissthetspartiet inn, som et korreks til fokuset på materiell velstand og velferd.
– Hvordan kan politikken legge til rette for indre frihet?
– Grunnskoleloven og dens formålsparagraf kan tjene som eksempel. Der står det skrevet at skolen skal fremme «vitenskapelig tenkemåte». Helt fra vi går på barneskolen indoktrineres vi til å tro at vi utelukkende er materie. Vi lærer intet om vårt indre landskap, om egomekanismer, om verktøy som kan hjelpe oss i møte med tanker og følelser. Det åndelige er passé, noe vi ikke lenger vi hanskes med. Men vi trenger det åndelige for å bli hele mennesker; gjennom åndelighet kan vi selv erfare hva vi er.
– Slik vi lever nå, opptar egoet og dets tanker vår bevissthet minst 90 prosent av tiden. Det kroppslige og intuitive får ikke spillerom. I dag er alle inntrykk formidlet gjennom tanker, og alt handler om angivelig kunnskap – vi har til og med et kunnskapsdepartement. Vår tilstand ligner den til de fastlenkede i Platons hulelignelse. Disse har aldri kunnet snu seg og se verden utenfor; de har aldri sett sollyset. Naturvitenskapen forklarer hvordan skyggene på veggen utvikler seg. Den forklarer ikke bevissthet, bare hjernen. Det blir som å forklare en radiomottaker, uten å kommentere hvor signalene kommer fra. Det er hverken fremskritt eller frihet, uansett hvor mye velferd og velferdsgoder man har.
– Den industrielle revolusjonen var fantastisk, det samme var naturvitenskapens fremvekst, men vi kan ikke fortsette på samme måte; blomsten har begynt å visne. Dersom vi ikke tar steget til neste stadium, så å si overskrider oss selv, vil vår art dø ut. Vi må bli mer empatiske og inkluderende. Fortsetter vi slik som nå, ødelegger vi hverandre og kloden vi lever på. Jeg håper Bevissthetspartiet får inn mer enn én representant; hvis denne galskapen fortsetter, er det gode utsikter til det.
– Hvorfor har vi et ego, hvis det skaper så mye trøbbel for oss?
– Egoet beskytter oss mot fare, og har gjort det siden tidenes morgen. Vi ser det samme hos mange primater. Egoet skal fungere som en varsler, som en radarvarsler i en båt. Nå har denne radaren imidlertid tatt over hele båten, og da kommer man ingen vei. Vi sitter fast i fremtid og fortid, og klarer ikke å forholde oss til nuet.
