Idealismen rår over bunnlinjen hos selskapet Fæbrik. Bedriften er på mange måter den ideelle samtidsbedriften, med sterke verdier og innovative ideer, hvorav ingen er for store: Kan for eksempel Norges nye industrieventyr være resirkulering av tekstiler?
Fæbrik er en fem år gammel bedrift som to år på rad har blitt kåret av Dagens Næringsliv til en Gaselle-bedrift. Gasellebedrifter defineres av DN som Norges raskest voksende og mest vellykkede bedrifter. Gründer Ingrid Vik Lysne har vært med å etablere eventyret, og et betimelig spørsmål å stille henne i starten av det timelange intervjuet blir: Hva er ditt råd til de mange unge og håpefulle som ønsker å gå gründer-veien?
– Mitt beste råd, det er å ikke tenke for mye. Bare prøv! I dette landet har vi de beste forutsetningene med for eksempel NAV i ryggen, så du havner aldri helt på bar bakke. Ikke finpuss prosjektet ditt for mye før du starter, sier Lysne i sin klare tale.
De naives fortrinn i å starte butikk
Før Lysnes Fæbrik-karriere startet hun selv et lite sy-eventyr. Etter å ha droppet ut av juss-studiene og fullførte studier i produktdesign var hennes prosjekt å selge bluser av broderte duker som hun kjøpte på loppemarked. Blusene solgte Lysne for 300 kroner, og fordi hun hadde lave driftsutgifter, ble blusene en fin biinntekt. Alt hun trengte var symaskinen som arbeidsverktøy og leiligheten som gratis kontorlokaler.
– Hvis jeg skal regne inn timelønn og alle kostnadene, så innser jeg jo raskt at jeg ikke kan leve av å selge bluser for 300 kroner. Men jeg mener likevel at du ikke må regne for mye helt i starten. Du klarer ikke å se for deg hvor bedriften er om tre år. Det er ikke oftest økonomer eller de som har studert entreprenørskap som starter bedrifter. Det er de naives fortrinn i å starte en bedrift. Hvis de vet om konsekvensene, er det sannsynligvis mange som gir seg. Du må nok være litt gal i bunnen også.
Selskapet Fæbrik er en blanding av en bevegelse, en samling influensere og unge, kvinnelige entreprenører som ønsker å tjene penger på bærekraft. Bedriften lærer folk å sy med en app med sy-oppskrifter steg for steg med bilder og video og gjør det lettere for folk å ta bærekraftige valg gjennom opplysningsarbeid. Selskapet står bak Fæbrikstadfestivalen og har en butikk i Bjørvika med stoffer, sy-oppskrifter og vintageklær.
Lysne har en kjapp og tabloid fremstilling av hva Fæbrik ønsker:
– Vi er miljøaktivister, med internt forbud om å drive med kjefting. Vi er en marshmallow med brokkoli inni!
Dette intervjuet er del av intervjuserien Unge som trår opp egne stier, som er blitt støttet av den private, allmennyttige stiftelsen Fritt Ord.
Idealister som jakter overskuddsmaterialer
Selskapet, som ble etablert i 2020, har allerede vokst til 16 ansatte. Fæbrik-damene har vært aller mest opptatt av idealisme, og derfor gjort det litt vanskelig for seg selv med tanke å business-modellen.
– Den viktige saken vår er å inspirere folk til ikke å kjøpe så mye nytt! Men hvor enkelt hadde det ikke vært å kjøpe nye stoffer? I stedet for å handle nye stoffer, kjøper vi restene til andre klesmerker. Ofte er noen stoffer populære, men vi har bare 15 pakker av det materialet vi greide skaffe. Da må vi ut og jakte nye overskuddstekstiler, forklarer Lysne
Mange klesmerker har allerede produserte tekstiler liggende på lager. Disse tekstilene blir ofte brent, eller de gjemmes på lagre og kasseres. Dette er biprodukter av klesproduksjon, som Fæbrik henter, klipper til og selger slik at kundene kan sy klær selv av stoffene.
Forbruk av nye fibre er en klimafiende
Klesindustrien er som kjent en av de mest klimafiendtlige industriene. Dette har blitt betraktelig forsterket med plastfibrenes inntog i klesproduksjonen. Gjenbruk er en løsning for å bøte på «fast-fashion»-forbruket, men også resirkulering av plagg til nye fibre. Innen resirkulering gjenstår det mye arbeid for å få på plass bærekraftige løsninger med et stort nok volum.
– Det finnes mange resirkuleringsordninger for ulike materialer; papir, plast og metaller blant annet. Når det gjelder tekstiler så er dette nesten ikke-eksisterende. Utfordringen er at mange klesprodusenter produserer i blandingsmaterialer. Og at de bruker detaljer på plaggene som knapper og glidelåser, som gjør det vanskelig å prosessere i maskiner, forklarer Lysne.
Den nye oljen?
Lysne kan informere om at i Sandefjord ligger Norges første anlegg for tekstil-til-tekstil gjenvinning: Norsk Tekstilgjenvinning AS. I dette anlegget blir tekstilene bearbeidet slik at sluttproduktet kan tilbakeføres til verdikjeden og bli nye tekstilprodukter.
– Så det finnes noe. Men det er i en altfor liten skala. Dessuten finnes det ikke nok kjøpere av råstoffet, som kan spinne tråd, veve tråd og lage stoffer som igjen kan kjøpes inn av produsenten og brukes av klesmerket. Det må et stort arbeid til for å lage en verdikjede. Vi trenger masse innovasjon og privat næringsliv her!
Det at vi i Norge er i Europa-toppen i klesforbruk, gjør at vi har et større ansvar, mener Lysne, som informerer om at vi her til land bruker 60 prosent mer klær enn resten av kontinentet. Men gründeren ser muligheter der andre ser utfordringer:
– Det kan bli et nytt norsk industrieventyr!
Bruk av allerede produserte materialer
Fæbrik-gründerne fikk kritikk for uttalelser om å unngå plast i klær. Gründer Emil Pettersen i Reparell, et selskap som gjør havplast om til klær, mente Fæbrik gir folk skam for å bruke klær laget av plast.
På det personlige plan har Lysne et balansert, om noe, uavklart forhold til plast. Dette er noe hun fortsatt tenker på som forretningskvinne og forbruker.
– Jeg klarer ikke bestemme meg helt for hva jeg synes. Det er bedre å bruke det som finnes enn å ikke gjøre det. Hos Fæbrik selger vi ikke tekstiler med plast i seg, da de er klamme å ha på og har lavere verdi som plagg. Men, i butikken selger vi vintageklær av plast, men ikke til så høy pris og samtidig som vi opplyser kunden om hva plagget er laget av.
Én ting er tråd-og-søm-gründeren krystallklar på: – Plast med klær er et kapittel som kommer til å lukkes, for det er ingen løsning for fremtiden. Uten at vi lukker dette kapittelet, blir vi aldri kvitt mikroplast.
Over sytti prosent av klærne som produseres i dag, er laget av plast. Det er en dårlig nyhet for klima, men også for mennesker og naturen.
– Da jeg fikk min datter åpnet øynene mine seg for konsekvensene av mikroplast. Hun skulle ha tekstiler, pledd, bamser og klær, og det meste i butikkene er laget av plast. Det drysser mikroplast av tekstilene! Vi har det i hjernen, det er linket til tarmproblemer og tidlig ADHD, konsentrasjonsvansker og uforklarlige helseproblemer, sier Lysne med et alvor i stemmen.
Spåkulens ulike scenarier
Det blir tydelig at problematikken rundt etisk og klimavennlig klesproduksjon er noe du har satt deg godt inn i. Hvordan ser fremtidens ideelle klesproduksjon og resirkulering ut?
– Jeg ser to fremtidsscenarioer: I det første greier vi ikke å temme den enorme kraften som overforbruket er. Alt er billig, vi har stor utskiftning, men det havner i et sirkulært system – så når vi er lei av en t-skjorte så kverner vi det til en ny t-skjorte, vi har utleie-systemer, re-selger ting effektivt, vi «deler» på å bruke opp et plagg. En vill idé: Når du vil kvitte deg med trusene, så vasker du dem ikke, men putter dem i postkassen og får nye truser.
Lysne tar en kjapp pustepause hvor hun reorienterer seg og presenterer det andre scenarioet:
– I det andre scenarioet så er det beste man kan gjøre, å eie færre ting og bruke dem opp. Vi har høye avgifter, så det ikke er fristende å kjøpe. Vi blir mere opplyst og kvalitetsbevisste. Mer stolthet og mening med klær og mote. Det er ukult med nye klær, men mer kult med det personlige, slitte og lappede. Vi har små garderober hvor vi eier færrest mulig ting, som vi bruker opp. Dette er en fremtidsdrøm!
Dette fremstår jo som å enten gi etter til markedskreftene og spille på lag med dem eller oppdra befolkningen til andre verdier, som i naturalhusholdninger? Hvilket ser du for deg i fremtiden?
– Det blir nok ikke én av dem, men en miks. Jeg håper vi kommer dit at noen typer plagg, som en fin ytterfrakk, kan man ha i flere tiår. At vi får en kultur for det. Andre typer plagg sliter vi fortere ut og her trenger vi bedre resirkulære systemer.
En generasjon med Janus-ansikt
Apropos fremtiden; hva tror du den berømte generasjon Z, ungdommen, tenker om bærekraft, klær og klima?
– Jeg har jo hørt at de unge er de mest klimabevisste, men også at de handler mest på Temu, så de har jo to ansikter. Det er ikke rart vi har en klimabevisst generasjon, da hele verden vil forandre seg hvis vi ikke gjør noe med klima nå. Når man er ung så vil man jo passe inn i flokken og trendplaggene på Temu gjør at man kan henge med til ikke noe penger! Det er en generasjon som virkelig lærer om bærekraft, samtidig som de blir utsatt for et enormt press fra «fast fashion».
En klassereise i kvalitetsbevissthet
Du har begitt deg ut på en reise med å finne løsninger for fremtiden og finne dine verdier. Hva er fordelen med å trå opp sin egen sti?
– Noe vi ofte sier på Fæbrik er: Handling leder til holdningen. Jeg merker godt at hvis jeg begynner å ta bedre valg på et sted i livet, så er det lettere å endre holdningen. Fæbrik-idealene har gjort at jeg også bryr meg om matproduksjon, kjemikalier og bilkjøring.
Kvalitetsbevisstheten har også fått seg et opprykk i prosessen med å jobbe med kvalitetssterke tekstiler, søm og reproduksjon:
– Før hadde jeg ikke et forhold til at bord fra IKEA har dårlig kvalitet. Så la jeg merke til at et bord fra IKEA med laminert sponplate får litt vann på seg, og begynner å sprekke opp og boble. Bordet vårt i heltre hjemme får flekker det og, men da sliper vi det ned og det varer veldig lenge. Nå vil jeg ha møbler som varer. Jeg setter også veldig pris på fine ulltekstiler, heller enn plastgardiner fra Kid, som jeg kunne bruke før. Det har vært en klassereise. Jeg har på en måte blitt sugd opp i bærekraft.
Ingrid Vik Lysne tar en pause og sukker, før hun innrømmer at hun har en brukt bensinbil, fordi den var billigere enn en brukt elbil. Konklusjonen blir til ikke bare ett, men to ordtak:
– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Mange små bekker blir til en stor elv.
