For ikke så lenge siden, ble det konstatert at Emanuel Vigeland-mausuleets vegger på Slemdal står i fare for å råtne på grunn av fuktighet som smyger seg inn langs veggene og ødelegger bildene.
Som følge av dette har mausoleet i samarbeid med Galleri Grotten i Oslo funnet frem til de erotiske originalskissene og nå skal galleriet ha en januarutstilling for å hedre maleren og støtte restaureringen av det falleferdige bygget.
Liker du det Sivilisasjonen publiserer? Bli medlem i dag, og bidra til at Sivilisasjonen kan fortsette!
– Norge må forstå hvilken nasjonalskatt de har
Åse Kathrine Dahle, gallerist i Grotten, har spilt en viktig rolle i utformingen av utstillingen og er spent på den kommende responsen. Hun mener at den tidlig nittenhundretallsmaleren, Emanuel Vigeland, alltid har stått litt i skyggen av sin storebror, Gustav Vigeland, og gleder seg til å løfte lillebror mer frem. Ifølge Dahle, er det også like viktig at flere blir oppmerksomme på hans verkers arnested, nemlig det kryptiske mausoleet på Slemdal.
– Hans livsverk er på mange måter en hemmelighet som mausuleet fortsatt bærer preg av, bedyrer hun.
Mausoleet er et gravkammer som består av et stort, tønnehvelvet rom der alle vegger og kroker er dekket av sanselige, nakne kropper som Vigeland har malt. Et av Dalhs mål med utstillingen er å pirre frem menneskers engasjement for dette mystiske stedet – en attraksjon hun mener burde vært enda mer attraktiv.
– Det er et så spesielt sted og nordmenn må forstå hvilken nasjonalskatt de har, hevder hun.
Aldri blitt vist før
Videre informerer Dahle om at de fleste av tegningene som skal stilles ut den syvogtyvende januar aldri har blitt vist før, og ingen er tidligere lagt ut for salg. Vigeland måtte nemlig skissere opp de motivene han skulle bruke på veggene han skulle male før han satte i gang.
– Det er disse skissene vi viser på utstillingen, forteller Dahle.
– Det mest spesielle er kanskje at de aldri, siden hans død, har blitt solgt på det offentlige marked. Dette blir aller første gang.
Det er førti små skisser totalt, avslører galleristen. Blandt disse er også tre av de større tegningene som har blitt brukt som mal for freskene.
En redningsaksjon for mausoleet
Bygget trygler om en oppgradering, men det har dessverre ikke stiftelsen som driver det råd til. Vigelands liv og virke kan med andre ord gå til grunne dersom ingen gjør noe. Galleri Grotten er mer enn villige til å redde alt sammen med salgsinntektene fra den forestående utstillingen.
– Normalt tar vi førti prosent av inntektene når vi selger kunst, men nå går hele åtti prosent direkte til støtte av mausuleet. Derfor er vi veldig opptatte av at salget går bra, sier Dahle, og legger til:
– Selv om det ikke blir så mye penger i kassen, så kjenner vi at vi må gjøre det. Dette er en god sak.
Med erotikken i fokus
Det var på 1920-tallet at den ellers kristne, tilbakeholdne Vigeland overrasket sitt publikum med erotiske tegninger der blant annet bryster og bakdeler stod i fokus. Selv om mannen hadde en klassisk og dermed tidsriktig strek, ble mange trigget av illustrasjonene hans. I hans samtid var nemlig ikke erotikk i billedkunsten forenlig med hans kristne tro. Dahle håper på en slags renessanse for Emmanuel Vigeland når åpningen innvies i slutten av januar.
– Nå er vi i en litt bedre tid til å vise frem erotikken hans, poengterer hun.
Kjartan Hauglid, en kunsthistoriker som også er med i stiftelsen av mausoleet kan forklare litt om hvorfor freskemaleren syntes det var rimelig å kombinere erotikk og kristendom.
– Emanuel så på den nakne menneskekroppen og seksualiteten som Guds skaperverk, forteller han.
– Han mente at dette ikke skulle forbindes med synd og skam.
Hauglid informerer oss om at Vigeland har skrevet et ordtak over inngangsdøren til mausoleet. Quiquid deus creavit purum est står det. Dette er latin og kan oversettes til å bety Alt hva Gud har skapt er rent.
– Så bildene han har laget til mausoleet er ingenting å skamme seg over, legger Hauglid til.
Nedenfor vises noen av skissene som stilles ut og lagt ut for salg:
En vital salgsutstilling
Vigelands store freskomaleri i mausoleet ga han navnet Vita (som er latin for «liv»). Dette er fordi han forsøkte å skildre menneskets livssyklus fra unnfangelse til død – fra et sanselig perspektiv.
Dahle og Haugli håper at møtet med den «glemte» Vigelandsbroren skal bli like vital som illustrasjonene hans, og at salget fører til at støtten kan gi nytt liv til mausoleet på Slemdal – i alle fall innen 2025.
– I 2025 er det hundreogfemti år siden han ble født, opplyser Dahle oss om, og legger til:
– Det hadde vært fantastisk hvis vi fikk til et ordentlig jubileum oppe på Slemdal. Men det kommer helt an på hvor mye støtte de får til å restaurere bygget. Vi får krysse fingrene!
Utstillingsåpningen på Galleri Grotten er den 27. januar klokken 17:00. Adressen er Akersveien 19, 0177 Oslo. Alle tegningene er til salgs og utstillingen står til og med 2. mars 2024.
