Går det an å tenke to ting, samtidig? Kongedatter Märtha Louise og hennes forlovede har uttalt seg i positive ordelag om alternativ helse og livsstil. Dette har satt sinnene i kok. De siste ukene har de kokt helt over, og Märtha Louise skal ikke lenger utføre kongelige arbeidsoppgaver. Nordmannen har følt seg personlig fornærmet. Prinsessen og Durek Verrets lovprising av akupunkturnåler og krystaller tolkes som en anførsel om at det norske helsevesen er ineffektivt og maktesløst. Slikt vil vi ikke høre, ikke fra Kongehuset.
Avisene, og de som ellers måtte lese dem, har tilsynelatende glemt at nordmenn elsker tåredryppende fortellinger om personlige tragedier fra det ganske land. Om Vidar fra Vinstra, som har ventet i fem år på riktig form for diabetesmedikamenter. Staten vil ikke betale, kommunen vil ikke betale. Om minstepensjonistene Haldis og Hallstein fra Fitjar, som må reise til Tsjekkia for å få gebiss. I Norge vil det kostet dem årets pensjon, og mer til, å få orden på tannraden.
Våre gamle på 95, som hverken har hofter eller hørsel, tvinges til å bli boende hjemme. Det er ikke plass til dem på eldrehjemmene. Lukkede institusjoner er fulle av utilregnelige; potensielle drapsmenn går fri. Da koronaviruset slo innover landet, ble vi klar over hvor skrøpelig det stod til med vår beredskap. Tre år senere er visstnok lite forbedret. Alle kjenner noen som står fast i den notoriske helsekøen, maktesløs og nedbrutt. Gjennom historiene vi leser om enkeltmenneskets møte med det offentlige, får vi utløp for frustrasjon og avmakt; vi lever i et av verdens rikeste land, men det snakkes kun om nedbemanning og innstramming. På dette punktet er folk og presse samlet; norsk helsevesen er katastrofalt nedprioritert.
Kongehuset, derimot, skal servere oss fortellinger om verdens beste land, med verdens beste helsevesen. Vår Konge skal formane oss om å være takknemlige for å være født her i landet, og dermed ha trukket verdenslotteriets lengste strå. Som om en konges ord kan gi oss lindring en stakket stund, og få oss til å glemme at våre kjente og kjære forsømmes. Det er enkelt for Kongen, som aldri behøver å bekymre seg for noen helsekø eller ikke å få tilgang på våre dyktigste medisinere.
Men når, hvor og hvordan har prinsessen bebreidet norsk helsevesen, for noe som helst? Sensasjonsjegerne har imidlertid alt å vinne på å misforstå henne, som kun har gitt uttrykk for at hun i tillegg til «skolemedisinen», ser verdien av et større tilbud. Hvorfor er dette så opprørende for nordmenn, hvorfor lar vi pressen hisse oss opp, når nettopp det vi trenger er flere strenger å spille på? Hvis folk kan kjenne seg friskere, kvikkere og lykkeligere av nåler, medaljonger og samtaler med ånder, hvorfor unner vi dem ikke det?
«Usivilisert» er en humoristisk spalte i Sivilisasjonen, som skal gi et satirisk skråblikk på nyhetsbildet. Det er Adara Ryüm og Henrik Høeg som står bak spalten. Les flere Usivilisert-tekster her.
