USIVILISERT: Nytt år, nye muligheter: DNA, Barnevernet, kattekontroll og p-pilleangst i søkelyset

Publisert 8. januar 2024 av

Katter og prevensjon er stadig på dagsordenen.

Ifølge forskning, dreper landets kattepuser mellom fire og fjorten millioner fugler i løpet av ett kalenderår. Summen er utfordrende å ta inn over seg, særlig med tanke på at forskningen anslår et slingringsmonn på 10 millioner, fra eller til. Uten noe øvrig sammenligningsgrunnlag, blir det likeledes utfordrende å forholde seg til anslaget. Litt informasjon om hvor mange fugler som dør på grunn av menneskeskapte aktiviteter, som vindmøller og støyende turistbusser i hekkeområder, kunne trolig gjort tallene mer begripelige for hvermannsen. 

«Usivilisert» er en humoristisk spalte i Sivilisasjonen, som skal gi et satirisk skråblikk på nyhetsbildet. Det er Adara Ryüm Høeg og Henrik Høeg som står bak spalten. Les flere Usivilisert-tekster her.

Landets straffedømte opplever i stadig større grad at politiet krever at deres genmateriale lagres i DNA-registeret. Også den som er ilagt en skarve trafikkbot risikerer at påtalemyndigheten innkaller dem til obligatorisk genbeslag. Dyrebeskyttelsen vil ikke være verre: Kattene, som jo er av kriminell natur – drapsmaskiner av profesjon – bør, om ikke DNA-testes så ID-merkes, alle og enhver. Om dette er av hensyn til katten, kan det stilles spørsmål ved. Det sier seg jo selv at dyre- og personvern er rettsfelt på kollisjonskurs.

Dyrebeskyttelsen stopper ikke der. De argumenterer for at katter ikke skal kunne gis bort gratis: Det er en særdeles uheldig praksis at man kan anskaffe katt uten vederlag på portaler som Finn.no. Hvis det koster å skaffe seg katt, vil det, ifølge beskyttelsen, føre til at færre forlater nøstene sine i veikanter og søppelcontainere. Mon tro dét. Selv om det ikke er forsket på, er det lite som tyder på at folk generelt behandler kostbare tingester bedre enn billige. Barn, for eksempel, er en av de mest kostbare investeringene man kan gjøre om dagen, men det hindrer ikke at nasjonens barnevern har hendene fulle av forsømte smårollinger. 

Det er muligens av hensyn til arbeidsbyrden i barnevernet at det fra og med nyttår foretas en vesentlig endring i barnevernloven. Det blir nå påkrevd at barnevernet tar barnets mening med i betraktning i alle stadiene av en barnevernsak. Lovendringen vil trolig spare barnevernet og statskassen for betydelige utgifter til institusjoner, fosterfamilier m.m., da barn flest, som katter, helst vil være hjemme hos mor og far, uansett hvor umøblert hjemmet måtte være.

Kombinert med de forespeilte endringene i abortloven, hvor grensen for selvbestemt abort foreslås økt til 18. svangerskapsuke, er det utsikter til at landets barnevern vil kunne nedskalere aktiviteten kraftig de kommende årene. Helt arbeidsløse blir de likevel ikke. 

Helseeksperter advarer mot en «uheldig» trend på sosiale medier hvor diverse influensere deler sine erfaringer om hvor vidunderlig tilværelsen blir når en slutter med hormonell prevensjon. Trenden har fått fotfeste blant unge kvinner, og salget av hormonpreparater stuper. Som i babygrøtdiskursen, er det offentlig helse-Norge ute med klare advarsler mot dem som våger ikke å følge deres råd. For å få bukt med det store antallet unge kvinner som sprader rundt med naturlige hormonverdier, advares det mot at det er kreftfremkallende å unngå p-piller. I en urolig tid, er det betryggende at noen prinsipper står ved lag: Kvinnen må kues, medisineres og villedes for samfunnsfredens skyld.

Hvis noen håpet at Joe Biden skulle bli en president som gav det amerikanske folket ...
Til manges store sorg og sjokk gikk maleren Christopher Rådlund bort i september 2022. Nå ...
Skulptørens lykke kommer av den mentale kampen det er å oppnå et resultat man ikke ...