Tre inn i en eventyrverden │ «Flores Malum» av Martin Romberg

Publisert 12. april 2020 av

Det musikalske diktet Flores Malum er en port til mystikken og eventyret. Lik en meditasjonsøvelse, fordrer stykket konsentrasjon og tid. Publikum tas med på en undringens reise, som leder til forløsning. Martin Rombergs nyeste stykke fremstår som noe av det beste han har skrevet.

Skiller seg ut 

Martin Romberg er en norsk klassisk komponist. Hans stykker er ofte skrevet i nyromantisk stil og er gjerne bygget på temaer fra mytologi eller fantasylitteratur. Med sin romantiske og tonale musikk, skiller Romberg seg ut blant norske samtidskomponister. 

I 2019 var Romberg gjest på YouTube-programmet the Cave of Apelles, hvor han drøftet de filosofiske og psykologiske ideene som ligger til grunn for hans musikk. Ved siden av sitt virke som komponist tar Romberg en doktorgrad ved Évry-universitetet i Paris og er musikalsk leder ved Vebjørn Sands grandiose kulturprosjekt Roseslottet

– Det musikalske diktet Flores Malum er en port til mystikken og eventyret. Lik en meditasjonsøvelse, fordrer stykket konsentrasjon og tid, skriver Carl Korsnes. Foto: Nina Hurum.

Hans stykker er særlig populære i Russland og Frankrike; Romberg-navnet har stått på plakaten til både Marinskij-orkesteret og Nice filharmoniske orkester. Flores Malum ble også urfremført på russisk jord, av Tver filharmoniske orkester. 

Eventyrverden og epleblomster

At man setter stadig større pris på et stykke for hver gang man lytter til det, er et særdeles godt tegn. Slik er tilfellet med Flores Malum. Hver gang stykket spilles, kan man oppdage en nyanse eller en overgang man tidligere hadde oversett. Med sitt rolige tempo og mystiske toner, legger Rombergs stykke opp til konsentrasjon og nysgjerrighet hos publikum.

Det er tydelig at Rombergs stykke er skrevet i Ravels ånd. Begge komponister lar lytteren sitte igjen med en drømmeaktig opplevelse. Ønsker man å tre inn i en eventyrverden, er det bare å lukke øynene mens Flores Malum spilles av igjen og igjen. Trenger fantasien et dytt, er stykket ypperlig akkompagnement til eventyrklassikere – fra Mabinogion til Ringenes herre

Flores Malum kan bety epleblomster, eller «ondskapens blomster». Sannelig har epletreet nydelige vårblomster, men dets frukt er også ondskapens kilde – Adam og Evas port inn til den syndefulle tilværelse. Romberg makter å skape et musikalsk bilde av denne tvetydigheten. Skjønn harmoni avbalanseres med en gjennomgående dyster undertone gjennom hele stykket.

Innspillingen av Rombergs Flores Malum er tilgjengelig på YouTube.

En ensom stemme i skogen

Flores Malum åpner med et spørsmål. Det er klarinetten som stiller spørsmålet når den spiller temaet – helt alene klinger klarinettens toner, som en ensom stemme i skogen. Vil den få svar?

Romberg har en interessant veksling mellom klarinett og strykere til å bære det spørrende temaet, som for øvrig inneholder det gjenkjennelige BACH-motivet. Notesekvensen b-a-c-h er i komponistverdenen en yndet måte å hylle Johann Sebastian Bach på. 

Gjentagelsen av det karakteristiske spørrende motivet skaper det som kan kalles et musikalsk bilde av undring. I likhet med den russiske impresjonist-komponisten Rimskij-Korsakov, bruker også Romberg myke og mystiske toner som bærer preg av eventyr og folketoner. Særlig i partier der det er progresjon i stykket kan man kjenne igjen aspekter fra den russiske komponisten, men der Rimskij-Korsakov bryter ut i basuner, drar Romberg musikken tilbake til utgangspunktet. Tilbake til undringen. 

Klassiske komponister er på mange måter historiefortellere. Følgelig er de nødt til å holde på publikums oppmerksomhet. «Mer! Mer!», ønsker de at vi skal tenke. Romberg lar publikum føle på progresjonen i musikken, en crescendo som snart skal eksplodere, før det hele roes ned. En pirrende metode for å holde på oppmerksomme lyttere. Gjennom store deler av stykket lengter vi etter hva som kommer.

– Romberg lar publikum føle på progresjonen i musikken, en crescendo som snart skal eksplodere, for så å roe det hele ned. En pirrende metode for å holde på oppmerksomme lyttere, skriver Carl Korsnes. Bildet er av en dirigerende Romberg. Foto: Odd Geir Sæther.

Tilfredsstillelsen ved et svar

Når lengselen er blitt kultivert i gode femten minutter, avslutter Flores Malum med et svar. Klarinetten spiller igjen en variasjon av temaet, og strykerne spiller etter i harmoni. Den ensomme stemmen i skogen får svar. 

En undring som oppklares er forløsende. Avslutningen av Flores Malum gir publikum en form for renselse, katharsis.

Det er vanskelig å la være å tenke på Charles Baudelaires diktsamling med lignende navn, Les Fleurs du Mal («Det ondes blomster»). I Baudelaires dikt er renselse gjerne et symbol for den overgangen der man oppnår en form for høyere bevissthet. 

Romberg tar oss med på en reise gjennom mystikkens verden. I likhet med en myte eller et eventyr av klassisk kaliber, gir stykket dypere mening og inntrykk jo flere ganger man tar det innover seg. At publikums trang til svar forløses ved reisens ende er av Romberg en stor intellektuell og håndverksmessig oppnåelse, og gjør Flores Malum til noe av det beste han har skrevet.

Komponist: Martin Romberg
Tittel: Flores Malum
År: 2019
Soloist: Evgueny Varavko
Varighet: 17 minutter

Del og lik
Ifølge Eline Dragesund, den fremadstormende norske designeren i Oslo, er
Koronakrisen har herjet lenge nok til at vi nordmenn har
Reisebrev fra Marrakech: I de trange og kronglete gatene i