Den chilenske maleren Sebastian Martinez Fadic er en av vinnerne i World Wide Kitsch-konkurransen i klassisk maleri, som har som mål å fremheve humanistiske avbildninger.
I 2021 mottok konkurransen flere søknader enn noensinne, samtidig var juryen ualminnelig streng. Blant finalistene gjensto kun enogtyve malere, og efter flere vanskelige avgjørelser ble to vinnere kåret, henholdsvis i kategoriene Landskap og Portrett.
Én av dem er «Dammen ved solnedgang» av en symbolikkens maler fra Santiago, Chile som har undervist i tegning og maleri de siste ti årene. Sebastian Martinez Fadics bilde vant i kategorien Landskap i den syvende utgaven av konkurransen som har blitt arrangert ved worldwidekitsch.com siden 2015.
Eldgammel kunnskap og taps visdom
– Gratulerer, herr Martinez! Hva tenker De om å ha vunnet denne prisen?
– Tusen, tusen takk! Jeg er glad for å ha blitt valgt blant årets finalister.
– Kort fortalt, hva slags mål har De satt Dem i Deres arbeide?
– Å oppnå en gjengivelse som er så nær som mulig det landskapet som fengsler meg og utvikler seg i min fantasi.
– Deres maleri, “Dammen ved solnedgang” — hva handler det om?
– Det handler om å dyrke naturen.
I senere år har Martinez’ arbeider blitt mer fortellende og skildrer i større grad et skogvokst, fuktig, og kaldt landskap. Ifølge ham selv er skikkelsene i bildene hans «tilstedeværende i form av kvinnelige ånder som bærer på eldgammel kunnskap og tapt visdom».
Svart metall og Wagner
På spørsmål om hvilke samtidige kolleger han beundrer, nevner han navn som Molly Judd, Santiago Caruso, Sebastián Salvo, Odd Nerdrum og Agostino Arrivabene.
Inspirert av tidligere mestere som Aert van der Neer og Ferdinand Keller, arbeider Martinez på lerretene sine til musikk av wagnerske komponister og en god dose svartmetall.
– Er klassisk musikk og svartmetall en hellig blanding?
– Jeg ville ikke ha kalt den hellig, men atmosfæren er lik. Å kunne arbeide mens jeg lytter til musikk med en mørk atmosfære gjør at jeg involverer meg mer intenst i mitt arbeide.
Utover ren naturalisme
– Som kitschmaler, hvordan oppnår man noe utover en streng gjengivelse av naturen?
– I selve imitasjonen av et landskap tror jeg nøkkelen ligger i å tillate seg å komponere basert på de formene naturen fremhever, i søken efter en dypere fortelling. Dette tilfredsstiller ikke bare gleden over en vellykket efterligning, det tillater også muligheten for å gjenskape noe av en bestemt karakter. Hvis man begrenser seg til en naturlig gjengivelse, blir de fortellermessige mulighetene i maleriet også begrenset. Komponerer man derimot fritt og bruker av elementene i landskapet, støter man på en stor utfordring. Å gjenskape en ukjent verden bestående av velkjente elementer, svarer han.
– Hvordan er situasjonen for klassisk figurativt maleri i Chile?
– Jeg tror det er det samme her som i mange andre deler av verden. Hvis målet med å male er å oppnå berømmelse, rikdom og anerkjennelse, kan skuffelsen bli svært stor. Hvis målet er å tilfredsstille seg selv, utvikle seg åndelig og dyrke en malemåte man yter dyp beundring for, da blir situasjonen ideell, for det tillater at man kan male som man selv vil.
