Nylig besøkte Sivilisasjonens ansvarlige redaktør Carl Korsnes Doc TV. Sammen med programleder Hanne Hermann drøfter de viktigheten av å løfte frem universelle verdier, samt verdien av å ha filosofiske diskusjoner rundt dagsaktuelle temaer.
[Liker du det Sivilisasjonen skriver om? Bli medlem i dag!]
Hermann er forlagsredaktør i Document Forlag, og jobber for tiden med å oversette tre bøker av den franske filosofen Rémi Brague, som gis ut på Solum Bokvennen. Hun har invitert Sivilisasjonens redaktør til Doc TVs kulturelle samtaleprogram for å ta opp problemstillinger som hva modernismen egentlig står for, hvorvidt det skapes mesterverker i dag og hvordan vi avgjør hva vi tar med oss videre og hva vi legger fra oss når tidene endres.
Se hele intervjuet her:
Bevaring av idealer
I lys av at Sivilisasjonen definerer seg som et tidsskrift som dekker klassisk kultur, i motsetning til modernisme, ønsker Hermann blant annet å grave litt i hvordan Korsnes definerer modernisme.
– Modernismen er for mange både et skjellsord og et honnørord. Kan du utdype litt nærmere hva du legger i begrepet modernisme, spør Hermann.
– I mine øyne er det et skjellsord, konstaterer Korsnes før han legger til at begrepet vitterlig fortjener utdypning:
– Det jeg mener er sentralt og kritikkverdig ved modernismen er at det innebærer en oppløsning av idealer. Det er en slags dekonstruktivisme, som igjen leder til en relativisme, sier Korsnes.
Han poengterer at til grunn for Sivilisasjonen ligger en bred definisjon av det «klassiske», som går ut over det mange kunsthistorikere kaller det «klassisistiske» og snarere handler om å anerkjenne at det er et ideal og etterstrebe dette.
– Men en slik bred definisjon av det klassiske, får tradisjon en levende rolle som en kunnskapsbærer, i stedet for at tradisjon er noe som holdes i live for tradisjonens skyld, legger Korsnes til.
Noe mer enn å kritisere
I tillegg til å ta for seg filosofiske diskusjoner, omhandler samtalen mellom Hermann og Korsnes også om Sivilisasjonen som tidsskrift. Korsnes forklarer at Sivilisasjonen etterstreber å bringe inn filosofiske betraktninger i tekstene som publiseres i tidsskriftet – for at artiklene skal tåle tidens tann bedre.
Dette innebærer blant annet at redaksjonen går aktivt inn for å gjøre mer enn kun å kritisere i tekstene sine:
– Noe av det vi er opptatt av er å vise hva vi står for, i stedet for kun å kritisere. Det er så passivt kun å kritisere, sier Korsnes.
Han nevner at i stedet for å for eksempel kun kritisere stygg, modernistisk arkitektur, kan man heller skrive en artikkel hvor man formulerer hva man selv mener er god arkitektur og hvorfor. Deretter kan de stygge byggene komme inn som eksempler på dårlig arkitektur. Da setter man det hele i en større kontekst, hevder Korsnes.
Dagens hårsårhet
– Aldri har vi hatt tilgang på mer informasjon og aldri har vi visst mindre enn vi gjør i dag. Når dere håper at dette skal være relevant om 500 år, og med dagens kontekst, hvordan skal vi kommunisere og formidle disse idealene, slik at mennesker i dag kan forstå dem?, spør Hermann.
Korsnes forteller at redaksjonen i Sivilisasjonen har et ideal når det gjelder formidling:
– Når man har et argument, bør man nærmest kunne plassere argumentet på bordet som et objekt, så man kan diskutere det som et objekt og ikke som at det er noe som tilhører meg, eller noe som støter deg. Dette er noe vi går stadig mer bort ifra i samfunnsdebatten i dag. Det er områder man knapt får lov til å si noe som helst om, sier Korsnes.
– Vi er blitt så hårsåre at det er tid for parykk, skyter Hermann inn.
– Ja, enten er det hårsårhet, eller så er det visse ting som ikke skal snakkes om. Og dette er ikke et klassisk ideal. Jeg mener det er en filosofisk holdning at man skal kunne diskutere hva som helst, sier Korsnes.
