– Filmmusikken handler om noe større enn artisten | Juleintervju med Alexander Rybak

Skrevet av Aftur S. Nerdrum | 27. november 2022

Den norsk-belarusiske låtskriveren og fiolinisten Alexander Rybak sjarmerte mange nordmenns hjerter da han vant sangkonkurransen Eurovision i 2009 med den egenkomponerte balladen Fairytale. I dag har han lagt popkarrieren på hyllen for å prøve lykken som filmmusiker – en sjanger han selv synes virker større og mer gjennomgripende enn den han startet med som artist. 

Musikken i fokus 

I 2020 valgte Rybak å gå fra utøver til student da han begynte å studere filmmusikkomposisjon på Columbia College i Chicago, USA. Fiolinisten innrømmer at det å returnere til skolebenken har føltes som en stor lettelse. 

– Jeg har alltid likt å studere kultur og andre mennesker, men da jeg selv ble «kjent», var det plutselig jeg som ble studert. 

På skolen fikk Rybak lov til å være mer anonym. Han mener at også yrket han har valgt tillater komponisten å holde seg litt mer utenfor rampelyset. 

– Jeg lærte blant annet at filmmusikken handler om noe større enn artisten, forklarer han, og legger til: 

– Popmusikk, slik jeg ser det, har som mål å ta plass. Den skal få folk til å komme inn i en annen stemning. Filmmusikken derimot, skal hjelpe filmen med å få seeren inn i en annen verden, om det betyr at musikken må være «usynlig».

John Williams og Spielberg som læremestre 

– Har du et musikalsk forbilde innenfor filmsjangeren? 

Rybak er rask med svaret. 

– John Williams er den største filmmusikkkomponisten, ingen vil noen gang komme i nærheten, bedyrer han. 

– Men han var også heldig som traff Steven Spielberg, en regissør som ga ham masse plass til melodier. 

– Synes du at filmmusikk ikke trenger å være med i en film for at melodiene og stemningen skal vekke følelser hos lytteren? 

– Noen ganger tenker filmkomponister litt for mye på at musikken skal kunne spilles av på Spotify, sier Rybak. 

Dette kan ødelegge for selve skapelsen av verket, mener han. På den annen side kan det skje at det trengs musikk som absolutt ikke passer inn på noe album eller spilleliste, forklarer han. Da er musikken til kun for å løfte frem filmen. 

– Men igjen, noen ganger kommer det en regissør som Spielberg som vil ønske begge deler, sier Rybak, og presiserer at en god blanding er det mest optimale. 

Selv om Rybak har funnet både stabilitet og kreativt rammeverk i Amerika, er han ikke villig til å gi opp den norske kulturen helt enda. 

– Jeg synes den norske befolkningen er veldig flinke til å støtte filmmusikk allerede, men jeg håper jo selvfølgelig å bidra til film-Norge med melodier som vil gjøre fortellingene på skjermen uforglemmelige. 

Rybak presiserer at han først må finne en norsk regissør som gir plass til de melodiene han har i tankene før et større prosjekt skal bli aktuelt. Et slikt møte er hans store drøm, avslører han.

Vil glede nordmennene med sitt klassiske fiolinspill 

Nå i Desember er Rybak aktuell med sin juleturné i Norge Stille Natt Hellige Natt. Han skal opptre sammen med musikerne Rune Larsen, Hans Marius Hoff, Alexandra Rotan og Lisa Stokke. Sammen skal de spille klassiske, velkjente melodier til mennesker rundt omkring i hele landet. For fiolonisten er det et positivt skifte – det å motta oppmerksomhet for noe som ikke er innenfor popsjangeren. 

– Jeg er heldig som får turnere hele Norge med en juleforestilling hvor jeg kan glede folk med mitt klassiske fiolinspill, ytrer han begeistret. 

– Det er så hyggelig å få stående applaus for noe som ikke er pop, til en forandring!

Julestemningen

I likhet med mange andre har også Rybak et kjært og nært forhold til julen, og mener at musikk er helt avgjørende for å skape den riktige stemningen. 

– Hva er ditt favorittlydspor innenfor julesjangeren? 

– Det er definitivt Miles Goodman sin musikk fra Muppetenes Julefortelling 1992 . I julen er det de gode melodiene som gjelder, og den filmen er full av dem. Jeg anbefaler den på det sterkeste! 

Helt til slutt, hva er den ene tingen som alltid gir deg julestemning? 

Rybak klarer ikke å dy seg, og begynner å ramse opp mer enn én ting: 

– Kaldt vær, mørke dager og vakre norske kvinner i nydelige vinterkåper.

Når man går fra Dødskafeen kan man ikke forvente å være den samme som da ...
Innledning:I en tid hvor konsensus fremheves som overordnet standard for erkjennelse, og avvik kanselleres, er ...
Har man et poetisk lynne i våre dager, er det lett å romantisere fortiden. Vi ...