Joe Biden er firkant-arkitektenes beste venn

Skrevet av Carl Korsnes | 11. desember 2021

Hvis noen håpet at Joe Biden skulle bli en president som gav det amerikanske folket den arkitekturen de ville ha, må de dessverre tro om igjen. I det stille har Biden-administrasjonen styrket de modernistiske arkitektenes posisjon betraktelig. 

Den klassiske pre-Biden-bølgen

I førsteutgaven av Sivilisasjonen, fra sommeren 2020, skrev vi entusiastisk om den «nye klassiske bevegelsen» som sveiper over arkitekturmiljøer over hele verden. Et halvt år senere fikk det norske Arkitekturopprøret et formidabelt oppsving i norsk media, og er blitt en viktig aktør i arkitekturdebattene. 

I løpet av dette tidsrommet signerte den daværende amerikanske presidenten Donald Trump en presidentordre som erstattet den nåværende ordren Guiding Principles for Federal Architecture. Trumps ordre – Promoting Beautiful Federal Civic Architecture – tok til orde for å gi mer makt til lokalbefolkningen når det kom til utformingen av føderale bygninger, og krevde at de skulle være vakre.

Les innlegget «En seier for Trump er en seier for klassisk arkitektur»

Skjønnhet… Dessverre er estetikken som filosofisk disiplin i dag delvis forvitret av en rådende relativisme. «Smaken er som baken» er nærmest blitt en floskel som kan slenges ut i hytt og pine for å få slutt på en debatt. Følgelig blir et universelt begrep som skjønnhet plutselig oppfattet som å ha liten gyldighet. Men Trump-administrasjonen tok sine forholdsregler og uttrykte eksplisitt i ordren at stilarter som brutalisme ikke ble ansett som å oppfylle kravet om skjønn utforming. Nei, det var klassiske stilarter som var best egnet, ble det påstått.

Det var en oppløftende presidentordre med en human visjon som kunne ha revolusjonert den amerikanske arkitekturen. Men akk, Trumps persona var for kontroversiell til at ordren ble lest med et objektivt blikk. 

Presidentordren vakte furore blant de rådende arkitektene. AIA og andre interesseorganisasjoner for arkitekter fordømte ordren og kalte den udemokratisk, til tross for at den tok til orde for mer folkestyre enn den eksisterende Guiding Principles gjorde. Det er ikke til å skyve under stol at Trumps kontroversielle figur gjorde at furoren ble ekstra sterk – til og med tilsynelatende klassiske forkjempere fordømte ordren

Da det etter november 2020 ble klart at Joe Biden skulle innta Det hvite hus, var det flere forkjempere for klassisk arkitektur som håpefullt uttalte at det var langt fra sikkert at Biden ville være en forkjemper for modernismen. En av disse var en mangeårig kommentator på klassisk arkitektur, David Brussat.

At Biden ville reversere Trumps presidentordre var ganske utvilsomt, men kanskje han ville erstatte den med en ny ordre som tok hensyn til det faktum at 7 av 10 amerikanere foretrekker klassisk arkitektur, argumenterte Brussat

«Dengang ei!» sa Tordenskiold…

Biden in action

Bidens slagord «Build back better» handler åpenbart ikke om arkitektur.

Det første arkitekturpolitiske grepet President Joe Biden tok var å reversere Trumps presidentordre. Dette var som nevnt tidligere ingen overraskelse, og en ganske strategisk naturlig handling av Biden. Mye i politikken handler om signaleffekten en handling gir. Men Biden har fortsatt ikke erstattet den med noen ny presidentordre om arkitektur, og lite tyder på at han kommer til å gjøre det heller. 

Grunnen til at status quo er problematisk er at dagens gjeldende presidentordre i praksis er en ordre som beordrer at føderale bygninger utformes i modernistisk eller brutalistisk stil. Siden 1994, da det nåværende programmet for utforming av føderale bygninger ble innført, har det blitt bygget 78 nye bygninger, og kun seks av dem har vært klassiske eller tradisjonelle i utformingen. Og mange av de resterende modernistiske bygningene ender opp med å bli bygninger som er elsket av arkitektureliten, men foraktet av folket, som for eksempel Eisenhower Memorial i New York City.

Det mest kontroversielle grepet Biden har tatt innen det arkitekturpolitiske feltet er imidlertid da han sparket fire medlemmer ut av Commission of Fine Art, en ærverdig kommisjon med ansvar for å rådgi myndighetene om arkitekturen i Washington D.C. Oppsigelsen innebar også lederen Justin Shubow, en mangeårig forkjemper for klassisk arkitektur, som var blitt utnevnt til posisjonen av Trump et par år tidligere. 

Da Justin Shubow ble bedt om å si opp av Biden-administrasjonen skrev han som svar at han var sjokkert. Videre skrev han «I kommisjonens 110 år lange historie har ingen kommisjonær noensinne blitt avsatt av en president, og slett ikke kommisjonens leder. Enhver slik avsettelse vil sette en fryktelig presedens.»

Les Sivilisasjonens intervju med Justin Shubow.

Med denne oppsigelsen brøt altså Biden med en over 100 år gammel tradisjon; aldri før har en president sagt opp noen av medlemmene i Commission of Fine Art som sitter på åremål. Grunnen til at de har unngått dette er åpenbar: Arkitektur bør ikke bli politisk. Nå som Biden har satt presedens for å si opp medlemmer av kommisjonen ligger det an til at kommisjonen reduseres til et politisk talerør.

I flere tiår hadde National Commission of Fine Art bestått av en overvekt av forkjempere for modernismen. I de siste årene var det én etter én blitt flere klassisk orienterte medlemmer av kommisjonen, helt til det var omtrent 50-50. Dette ble det en slutt på da Biden-administrasjonen sa opp samtlige av de klassisk orienterte i kommisjonen og erstattet dem med hyper-modernister. 

Hvis du ikke tar mitt ord for at de er hyper-modernister, se på tegningen av Obamas Presidential Library. Arkitekten bak er Billie Tsien, som er den nye lederen av Commision of Fine Art – innsatt av president Biden. 

Illustrasjon av «The Obama Presidential Center». Arkitektur: Tod Williams Billie Tsien Architects | Partners. Foto: Obama Foundation.

Byråkratenes lydige tjener

Joe Biden og konen Dr. Jill Biden har bodd i flere klassiske og vakre hus før de flyttet inn i Det hvite hus. Før han tok over presidentembetet hadde aldri Biden uttalt seg offentlig om arkitektur i særlig grad, foruten å fortelle at han lett ble fristet til å kjøpe vakre og store boliger. Lite fra hans tidligere personlige liv eller politiske karriere tyder på at Joe Biden er noen forkjemper for modernismen. 

Hva er så årsaken til at han er blitt den presidenten som har gjort mest for å promotere modernismens hegemoni siden John F. Kennedy (som signerte dagens gjeldende Guiding Principles for Federal Architecture)? 

En åpenbar årsak er at de første månedene av Bidens presidentskap bar preg av at enhver reversering av noe fra Trump-perioden nærmest automatisk fikk grønt kort blant mange meningsbærere. Men mest av alt illustrerer avgjørelsen om å reversere en presidentordre som tar til orde for å fremme arkitektur som 7 av 10 amerikanere foretrekker, hvilken makt interesseorganisasjoner og byråkrater kan ha innenfor sine fagfelt – kanskje særlig hvis det er et emne som «sjefen selv» ikke bryr seg særlig om. 

Inspirerende motstand

Hvilken lærdom kan vi så dra fra Bidens første år med arkitekturpolitikk? Selv om det ved første øyekast kan fremstå som utelukkende uheldig at arkitektur nå synes å ha tatt flere steg i retning av å bli politisert, har det i hvert fall satt i gang er arkitektonisk verdidebatt. Muligens er dette et aldri så lite steg i riktig retning. 

Siden modernismen ble rådende i etterkrigstiden har de som argumenterer for klassisk arkitektur i De forente stater stort sett blitt ignorert eller latterliggjort av de ledende arkitekter. Biden-administrasjonens kraftige og inngripende reaksjoner mot den klassiske arkitekturens fremvekst i byråkratiske sfærer, som innebar å bli den første presidenten i historien som brukte sin makt til å sparke medlemmer av det som skal være en upolitisk kommisjon, kan tyde på at myndigheter og interesseorganisasjoner har sluttet å le av den klassiske bevegelsen som har folket i ryggen. Silkehanskene er åpenbart tatt av. 

Kanskje er det noe sannhet i det Mahatma Gandhi sa: «Først ignorerer de deg, så ler de av deg, deretter kjemper de mot deg og deretter vinner du». 

Jeg har en lengsel jeg aldri klarer å gi slipp på. Lengsel efter å kunne ...
Ofte funderer jeg over valgene jeg står overfor i hverdagen og da særlig ut ifra ...
Smarttelefonen er blitt en smokk for voksne. De så og si suger på den hele ...