Dagens dikt: Til en bondegutt

Skrevet av | 27. juli 2020

Til en bondegutt

Foran dette hanndyret var jeg fortapt. 
Uten forsvarsverk var jeg som forgapt. 
Lengselen kom snikende, bygget seg opp – 
visste vel han hvor det pinte min kropp? 

Foran hanndyret forsvant mine tvil. 
Uforberedt ble jeg brent av en pil. 
den skar gjennom vinden og gav meg en rift –  
visste vel han om dens rammende gift? 

Foran ham ble jeg vippet av pinnen. 
Plutselig, som den famlende kvinnen,
frös mine tanker, ord frös på min munn – 
visste vel han om min vaklende grunn? 

Hanndyr, nu röpes min fyrrige brann, 
skal jeg la slukke med rennende vann? 
Like ut spör jeg: “Vet du hva du gjör?” – 
slik elskov må gripes før elskoven dör. 

På 1700-tallet var det et emne Danmarksrikets skribenter måtte styre unna: kritikk av konge og ...
Charles Dickens navn er uløselig knyttet til titler som Oliver Twist, David Copperfield, Store forventninger ...
Det begynner med ansiktet. Er det et gjenkjennelig ansikt? Er det én du kan stole ...