Dagens dikt: Minotauren

Skrevet av | 8. august 2020

Minotauren

I mitt innerste indre herjet han fritt,
Dog traff jeg ham kun i mareritt.
På leting i labyrinten den lange
Lusket udyret med hvileløs gange.

Hans næring var det jeg av stolthet og ære
Burde ha gjort, men heller lot være.
Løgner jeg spant for eget behag.
Han bemektiget seg mitt selvbedrag!

Hva kan jeg gjøre, hva må jeg finne,
Som får dette monster til å forsvinne?
Visst er han sterk, men frykter det ene:
Demonen felles med sannhet alene!

Etter julens klimaks med selve juleaften kommer den deilige romjulen, hvor alt går litt saktere. ...
Et av de første sitater jeg kan huske min far resitere til meg som barn ...
Aller mest kjent er Språkrådet for kåringen av «årets ord», en pris som de siste ...