Dagens dikt: Minotauren

Skrevet av Sara Marie Hatlem | 8. august 2020

Minotauren

I mitt innerste indre herjet han fritt,
Dog traff jeg ham kun i mareritt.
På leting i labyrinten den lange
Lusket udyret med hvileløs gange.

Hans næring var det jeg av stolthet og ære
Burde ha gjort, men heller lot være.
Løgner jeg spant for eget behag.
Han bemektiget seg mitt selvbedrag!

Hva kan jeg gjøre, hva må jeg finne,
Som får dette monster til å forsvinne?
Visst er han sterk, men frykter det ene:
Demonen felles med sannhet alene!

Arkitekten Korotynska fant en retning i livet gjennom klassisk arkitektur og gjenoppdaget dermed den naive ...
Etter julens klimaks med selve juleaften kommer den deilige romjulen, hvor alt går litt saktere. ...
Kan noe skinnende nytt, noe urørt, nylaget og nyslått egentlig noensinne betraktes som vakkert, tenkte ...
Etter fjorårets magiske aften inviterer Sivilisasjonen og PublikUng igjen til Klassisk Høstfest på Gamle Raadhus ...
Hver bidige stortingspolitiker fikk den i gave av finansmannen Sissener til jul. Om restene fra ...
En gang krøp jeg alene til køys på det låste rommet mitt i studentkollektivet, for ...