Minotauren
I mitt innerste indre herjet han fritt,
Dog traff jeg ham kun i mareritt.
På leting i labyrinten den lange
Lusket udyret med hvileløs gange.
Hans næring var det jeg av stolthet og ære
Burde ha gjort, men heller lot være.
Løgner jeg spant for eget behag.
Han bemektiget seg mitt selvbedrag!
Hva kan jeg gjøre, hva må jeg finne,
Som får dette monster til å forsvinne?
Visst er han sterk, men frykter det ene:
Demonen felles med sannhet alene!
