Jeg liker å tenke på mennesket som det mest kreative vesen på jord, og noen mennesker som mer kreative enn andre, men hva betyr det egentlig å være kreativ? Dette spørsmålet har begynt å interessere meg mer og mer, for kreativitet er ikke bare noe vi mennesker ønsker å besitte, men også noe som berører det som gjør oss mennesker til mennesker.
Her er mitt foreløpig forslag til en forståelse av hva kreativitet er:
(1) X er kreativ hvis og bare hvis (i) X deltar i en aktivitet A; (ii) A har mål M; (iii) X gjør noe «nytt», «uventet», eller «overraskende» i A som hjelper å oppnå M.
X er hvem som helst som kan utføre en handling. Mens en hendelse bare er noe som skjer, for eksempel at jeg søler kaffe på gulvet, så er en handling noe som gjøres med en intensjon, for eksempel at jeg lager meg kaffe. Handlinger har slik sett som regel et mål de gjøres ut ifra.
Liker du det Sivilisasjonen skriver om? Bli medlem i dag!
A er en hvilken som helst handlingsbasert gjøren. Nøyaktig hva som teller som en aktivitet er vagt og kontekstavhengig, men for vårt formål inkluderes alt man er villig til å kalle en handlingsbasert gjøren. Kreativitet er ikke begrenset til noen bestemte former for aktivitet, men kan oppstå innenfor all handlingsbasert gjøren.
M er et hvilket som helst mål med en aktivitet. Nøyaktig hva som telles som målet til en aktivitet er også vagt og kontekstavhengig, men for vårt formål inkluderes alle mål man måtte ha med en aktivitet. En aktivitet kan også ha mange og skiftende mål. Det er sjelden slik at en aktivitet har ett og bare ett statisk mål, men det kan skje. Det å for eksempel spille sjakk og andre regelbaserte spill kan være en slik rigid aktivitet, mens det å leke kan være det motsatte, nemlig en form for ikke-rigid aktivitet hvor målet er veldig uklart og stadig skiftende. Men merk at selv det å leke er ikke en helt målløs aktivitet, så man kan også være kreativ i lek, som i sjakk.
Det å gjøre noe nytt, uventet eller overraskende som hjelper å oppnå målet i en aktivitet betyr at de som kjenner aktiviteten og målene opplever det som nytt, uventet eller overraskende. Et interessant poeng her er at jo mindre man kjenner til aktiviteten, jo flere ting kan oppleves som kreativt, ganske enkelt fordi man ikke har sett noe liknende før. Men også omvendt: jo mer man kjenner til aktiviteten, jo færre ting kan oppleves som kreativt, ganske enkelt fordi man har sett noe liknende før. Hvis man kjenner aktiviteten godt, kan også enkelte mer detaljerte ting oppleves som kreativt uten at andre som kjenner aktiviteten mindre opplever det samme, simpelthen fordi de ikke kjenner aktiviteten godt nok til å fange det opp.
[Denne teksten inngår i Sivilisasjonens spalte Filosofiske smuler, som er tekster som tar for seg ulike filosofiske emner på en knapp og klar måte.]
La meg avslutte med noen interessante spørsmål.
Voksne mennesker er mer eller mindre kreative, men kan små barn være kreative? Ja, ifølge min definisjon, i den grad de deltar i målrettet aktivitet som beskrevet ovenfor. Her er det viktig å skille mellom det at aktiviteten du driver med er målrettet og det at aktiviteten du driver med er deg bevisst målrettet, altså at du er klar over målet med det du driver med. Man kan delta i en målrettet aktivitet (ofte med uklare og skiftende mål) uten at man er seg nevneverdig bevisst noen mål med den aktiviteten. Aktiviteten selv kan ha mål selv om deltakerne ikke er seg de bevisst.
Kan andre dyr være kreative? Ja, i den grad de driver med målrettet aktivitet. Her er det igjen viktig å skille som ovenfor mellom målrettet aktivitet og være seg bevisst den målrettede aktiviteten, da de fleste dyr antakeligvis er enda mindre klar over målet med det de driver med enn små barn. Men her må man også begynne å tenke enda mer på hvem som opplever det dyrene gjør som nytt, uventet eller overraskende. Det er antakeligvis vi mennesker som opplever det som kreativt, og dermed beskriver det som nettopp kreativt. Dyrene kan altså være kreative, men det er vi mennesker som bedømmer at de er det.
Kan naturen være kreativ? Nei, ikke ifølge min definisjon, da naturen antakeligvis ikke deltar i en form for målrettet aktivitet. Vi mennesker kan, som i tilfellet med dyrene, oppleve det naturen gjør som nytt, uventet eller overraskende, og dermed beskrive det naturen gjør som kreativt, men naturen selv består bare av prosesser og hendelser, ikke handlinger, og deltar dermed ikke i handlingsbaserte aktiviteter. Når vi sier at naturen er kreativ, så er det et godt eksempel på antropomorfisme, at vi tillegger ikke-mennesker, i dette tilfellet naturen, menneskelige egenskaper.
Merk til slutt at kreativitet som regel innebærer en refleksjon over det vi driver med, både «fra innsiden», i form av å finne nye, uventede eller overraskende løsninger på problemene vi står overfor, og «fra utsiden», i form av å bedømme om det vi gjør er nytt, uventet eller overraskende. Det er det egentlig bare modne mennesker som er i stand til. Det er derfor beskrivelsen som kreativ blir mindre og mindre passende i bevegelsen fra voksne mennesker til små barn til dyr til naturen; det er av samme grunn derfor beskrivelsen som kreativ blir mer og mer passende i bevegelsen fra naturen til dyr til små barn til modne mennesker.
Det er også derfor originalitet, det å bare gjøre noe nytt, ikke er det samme som kreativitet. Kreativitet medfører en form for originalitet, men originalitet medfører ikke en form for kreativitet. Kreativitet innebærer nemlig en målrettet form for originalitet, en originalitet som forbedrer veien til et mål. Kreativitet handler slik sett i sitt vesen om kunnskap og modning. Det er derfor vi anser det som en rosverdig karakteristikk, det vil si, en menneskelig dyd.
