Dagens dikt: En sanselig innvielse

Skrevet av Aftur S. Nerdrum | 8. november 2020

Nu farer en vinter over Herrens jord,
Og du kaster brann over tyste ord.

Jeg stritter, jeg lyver, jeg sniker forbi
alt jeg forbanner, og ikke vil si
For det jeg vil si er imot min tro
Troen om kyskhet og tuktig ro.

Men du kaster klærne, du river dem av
Så jeg står alene, på ukjent hav.

Jeg nekter å vise, du tvinger det frem
Det som skal spise mitt uskylds hjem.

Netter, dager, befolkes av deg.
Du puster meg tungt, du leder vei.
Veien mot galskap, mot trengselens saft.
Jeg holder igjen, du svarer med kraft.

Til slutt er mitt skjold så svakt som støv,
Og jeg gir meg hen til forlystelsens død.

Fang meg, drikk meg,
tørst etter meg!

Glem det som ble sagt fra i går og idag,
Glem lystens forakt, den bærer kun nag.

Nu skal vi handle bort hunger og nød,
Ord smeltes bort I elskovens brød.

Du biter, jeg dør, Og gjenreises så …
Mitt gamle «jeg» Må … forgå …

Nu har vinteren lagt seg over Herrens jord,
Og i sneen på bakken, finns nye spor.

Februar har kommet – en måned som for mange kan vekke en myriade av ambivalente ...
«Pasifismen er pro-fascistisk», skrev George Orwell i essayet Pasifisme og Krigen (1942). «Ved å hemme ...
Sivilisasjonens anmelderkorps besøkte et for oss nytt teater – Det Andre Teatret på Torshov i ...
I Bok X i Platons Staten er Sokrates i dialog med forfatterens storebror, Glaukon, om ...
Machiavellis advarsel i Fyrsten (1513) mot et forsvar basert på leiesoldater er like aktuell den ...
Mesopotamia, «landet mellom elvene», som er Eufrat og Tigris i dagens Irak, er sivilisasjonens vugge. ...