Dagens dikt: Røverstaten

Skrevet av | 8. april 2021

Røverstaten

Solskinnshav …. Fralandsvind …. Knapt en bølge
Et blanksvart skip uten følge
Seiler langsmed klodens rand
Slikt noteres raskt på land.

Piratene har lette båter
Med barket storseil og lense-fokk.
De border skip på mange måter
Ofte adspredt, men i flokk.

Primavera skal verne om sin dyrebare last
Om bord er nitten tonn med finmalt bygg
Hun heiser seil i hast
Ved ufritt land …. er ingen trygg.

Piratene tar jakten fatt
«Heis seil for fanden
her er nok for hele banden
dette skal gå glatt.»

Men før de når sitt skattemål
Siger skodden inn fra havet.
Helvete …. det blir kjeft og skrål
For Primavera blir en prikk i tåkeslør.
«Vell la djevelen fare»
De gjemmer seg som før
bak trærne ved stranden.
«Dette skal vi klare»
De flirer hele banden.

Så om natten …. et glimt
En ulovlig stjerne ved klodens rand
Jo da …. lyset var nok maritimt
Så drar de ut fra land.

I medvind mot den svarte skute
får de treff med en kanon
«Hurra …. Nå brenner det der ute
En vellykket aksjon!»
Det skytes for andre, tredje og fjerde gang.
Alle treff av første rang.

Skipet krenger svakt
Men brannen slukkes fort
Skjult av nattens drakt
Driver Primavera bort
Røverne har tapt for andre gang
«For en frekkhet å gjemme seg for oss»
Men hun viste dog en tross
Der hun led i mørkets fang.

Foran månens blåe slør
Driver skipet raskt mot sør
Vinden hjelper med å rømme
Men Primavera famler som i drømme.

På sjøen der i natten.
Kjegles det om skatten
Ingen gir seg i sin rett
Men så samles de på lag
For gjennom morgentåken tett
Øynes den beskutte sarkofag.

Hun ligger der ute
Som en sortblank hval
Et røvet dyr uten hale og snute
I vinden flagrer noe i spiral
Er det fokkeseilet?
En mast dingler akterut
Med mørke filler sammenkveilet
Primavera er dødelig beskutt.

Ni pirater modig og barskt
Border skroget raskt
Finmalt korn blir tungt når det er vått
Men sinnet er så ungt
Så alt skjer uventet og brått
Med høylytt stønn synker Primavera med sin last.
De ni kan knapt be en siste bønn
Alle dør i korttenkt hast
Det var den ekstra vekt
som ga den nådeløse slutt
For de som bordet kjekt og frekt
Ble dragsuget en trist salutt.

Jeg traff en fisker her en gang
Nesten hundre og ett av år
«Fattern var pirat av tvilsom rang
og minnet ble et usselt sår
han druknet sammen med…
Ja, de gikk jo ned.

Hva var det ‘djevelen’ het
Jo …. Primavera var navnet
Min mor, ved Gud hun slet
Jeg fikk bare fadersavnet.
Den gang ble de kalt pirater
Nå for tiden …. skattebyråkrater.

Av: Odd Nerdrum

Hvilken verdi har det å gi ut bøker om en krise som nådde oss for ...
I 8. klasse på ungdomsskolen fikk jeg i oppgave å skrive en stil om meningen ...
Det er selvsagt ingen hemmelighet at når man en gang i livet våger seg ned ...