Podcast-duoen Einar Duenger Bøhn og Kristopher Schau innrømmer at de er blitt mer snobbete av å lese Nietzsche, men at de liker det. Begge påpeker at den tyske filosofens skrifter særlig passer folk som føler seg fanget i en tilværelse de aldri har bedt om – fordi gjennom Nietzsche inspireres man til å heve seg over samtiden.
Filosofiprofessoren Einar Duenger Bøhn og rockemusikeren Kristopher Schau har bragt filosofi inn i manges koronahverdag gjennom podcasten Kristopher og Einar leser Nietzsche.
– Jeg har mistet litt interessen for samtiden etter å ha lest Nietzsche igjen. Det går over, tenker jeg ofte om store nyheter. Jeg vil ofte heller sitte hjemme og tegne enn å delta på debattprogram om en ny app, sier Bøhn.
Kristopher Schau legger til at lesningen har fått ham til å tenke mer over hvordan han legger opp livet sitt:
– Nå i det siste har jeg klart å sette av to timer hver dag for å lese Nietzsche, og det er for en podcast som vi ikke får penger for. Det er selvpåført luksus, og sier noe om at det er mulig å omskape livet sitt, sier Schau.
Podcast-vertenes engasjement for Nietzsches filosofi synes å ha spredd seg til deres mange lyttere. Spartacus forlag bekrefter overfor Sivilisasjonen at de har merket en oppgang i salget av Nietzsches samlede verker etter at nevnte podcast så dagens lys. Med tanke på populariteten podcasten opplever, kan man trygt slå fast at den noe uvanlige duoen har gjort en betydelig innsats for å styrke filosofiens stilling i Norge.
Opp i høyden
Bøhn og Schau tar i podcasten for seg ett og ett av Nietzsches samlede verker – i kronologisk rekkefølge. Samtalen mellom professoren og musikeren preges av at latteren sitter løst, kombinert med et oppriktig ønske om å få noe interessant og aktuelt ut av Nietzsches verker.
Einar Duenger Bøhn er professor i filosofi ved Universitetet i Agder. Han forteller at det var han som tok initiativ til podcasten og spurte Schau om han ville være med på prosjektet.
– Hvorfor spurte du en rockemusiker om å lese filosofi sammen med deg?
– Nietzsche er den akademiske filosofiens punkrocker. Han står for totalt opprør, bryr seg ikke om konvensjoner og gjør sin egen greie, sier Bøhn.
Bøhn legger til at Schau dessuten har den eksistensielle «edgen» i det han gjør. Schau har gjort et stunt ut av å sitte i et butikkvindu. I tillegg er han mannen bak et fjernsynsprogram hvor han «testet ut» De syv dødssynder.
Selv om Schau åpenbart har erfaring i eksistensiell filosofi i praksis, hadde han ikke lest Nietzsches verker før han begynte podcastinnspillingen med sin filosofvenn.
– Jeg forsvarer meg selv med at hver dag er det noen som leser Nietzsche for første gang. Da kan jeg være han som leser det for første gang, sier Schau.
Mot til å være snobbete
Bøhn understreker at de tar Nietzsche seriøst, på hans premisser, og leser ham for eksempel ikke inn i en historisk kontekst:
– Er det noe universelt sant i det han sier? Dét er det interessante spørsmålet. Ikke hva hans meninger betød i hans samtid, sier Bøhn.
Schau spesifiserer at Nietzsches verker bør leses som om de var tidløse, for det var dette forfatteren selv mente man skulle strekke seg mot.
– Vi må opp på høyden, som han sier. Ikke se ned i folkedypet. Jeg tror vi trenger mer av det å kunne heve seg over tidsånden, som er lett å bli fanget i. Å se det større bildet, og innse at det dreier seg om noe mer enn det nære, kjære, her og nå, sier Bøhn.
– Vi må rett og slett tørre å være snobbete, bryter Schau inn.
– Ja, nettopp, svarer Bøhn og legger til:
– Det er derfor jeg har sansen for Sivilisasjonen. Selv om dere skriver mye rart og mye dumt, har jeg sansen for det fordi det er den eneste motkulturen i landet som tør å gjøre noe annet.
Schau ler og kommenterer:
– Ja, Einar mener dere i Sivilisasjonen er de siste punkrockerne.
Bøhn forklarer hvordan han finner det fascinerende at de som står for det tradisjonelle i dag regnes som radikale:
– Før var det de som brøt ut, var liberale og som skulle gjøre noe spennende som var de revolusjonære. Nå er det de som vil tilbake til det store gamle og faste som er de revolusjonære. Det er ganske interessant. Dere i Sivilisasjonen er de nye 68-erne.
Bøhn innrømmer at da de startet podcasten hadde han tenkt at «Dette må Sivilisasjonen skrive om».
– Sivilisasjonen er helt i den tidlige Nietzsches ånd, sier han humrende.
Det beste fra tidligere tider
– Har dere kommet frem til hvordan man best hever seg over tidsånden?
De svarer at Nietzsche skriver om at «de store åndene» – slik som dem selv, legger de ubeskjedent og humoristisk til – tar til seg fra de store høydene og omformer det til sitt eget.
– Man skal plukke opp de gamle, store høydene og ta det med inn i sin tid og fortsette det man synes var bra. Hente fra det tidløse og gjøre det til din stil.
Bøhn forteller at Nietzsche var veldig opptatt av grekerne og renessansen, og mente at man skulle ta med seg det beste fra disse to høydene og fortsette det håndverket – men at man forvandler det til sin egen stil, innenfor rammene av hva som er bra.
– Hva kjennetegner det beste for Nietzsche i disse store kulturene?
– Det skal være evig og tidløst, kommer det fra Schau.
– I tillegg skal det være tydelig og livsfremmende. Det må fremme livet og driftene våre. Evige arketyper som fremmer livet og gir energi. Det er derfor han ikke liker kristendommen, fordi det er livshemmende, legger Bøhn til.
Modernistene som misforstår Nietzsche
Bøhn mistenker at mange modernister har misforstått Nietzsche, og tror han snakker om genier som bare skal gjøre hva de vil når det er snakk om å gjøre noe i sin egen stil.
– Det er feil. Han mener man skal bygge videre på det store håndverket. Man skal ikke lage sin egen stil bare for å være ny, spennende og original. Det ville vært barbarisk for Nietzsche, forklarer Bøhn.
Filosofiprofessoren forteller om Nietzsches syn på hvordan en kultur oppnår en dybde gjennom gjentagelse: Hvis man skal male et portrett, skriver Nietzsche, skal flere malere gjøre det mange ganger, for da ser man nyanser og dybdeforskjeller i det ene motivet. Han argumenterer at hvis én malte ett motiv, og én malte noe annet, når man aldri inn i dybden på noe.
– Hvis man fokuserer på det samme motivet – hver på sin måte, men av samme motiv – får man dybdeforståelsen. Dét utgjør for Nietzsche en sterk kultur. Det er noe helt annet enn kun å lage nye motiver hele tiden bare for å være original. Barbari, ville Nietzsche kalt det, forklarer Bøhn.
Å elske en stil
– Hva har dere lært av Nietzsche og tatt med dere i livet deres?
Kristopher Schau trekker frem hvordan Nietzsche har påvirket hans syn på eget virke som musiker:
– Når man driver med musikk, er det ofte et veldig trykk på det å skulle fornye seg hele tiden. Personlig synes jeg det er noe nærmest jålete med det å skulle lete etter nye måte å uttrykke seg på når det funker bra det man holder på med fra før, sier Schau og trekker inn lærdommen fra den altfor menneskelige filosofen:
– Nietzsches budskap er: Sett deg ned og konsentrer deg. Ikke ha tankegangen at du skal rekke over alt mulig. Jeg har lært at jeg ikke behøver aktivt å gå rundt å lete etter noe nytt når jeg er det sted som fungerer. Da kan jeg heller forsøke å gjøre det jeg gjør bedre.
– Du snakker om å tenke mer inne i boksen, bryter Bøhn inn.
– Ja, i stedet for utenfor, nikker Schau og fortsetter:
– Det handler om ikke å forsøke å rekke over alle litterære stiler, men heller konsentrere seg om den som man vet gir en noe. For tiden renner ut – gudskjelov.
Estetisk nytelse
Bøhn innrømmer at han er blitt mer konservativ av å lese Nietzsche:
– Konservativ i den forstand å rendyrke noe fremfor å hele tiden prøve noe nytt – å omfavne og elske en stil.
I tillegg påpeker Bøhn at han har fått mer sansen for morsmålet sitt.
– Nietzsche skriver at all dannelse starter med morsmålet ditt. Klart språk er klar tanke. Jeg har lært å dyrke det evige i det nære og kjære først, sier Bøhn.
Selv om han er oppdratt på engelsk i akademia, er han nå blitt usikker på om engelsk er det beste språket å skrive filosofiske tekster på. Bøhn vil heller starte med det nære og spre det utover, i stedet for å starte med det fjerne og forsøke å komme seg nær.
– Jeg kommer til å skrive flere bøker på norsk, og forsøke å gjøre det på en tidløs måte, sier Bøhn som i 2019 utgav filosofiboken Meningen med livet.
Podcast-duoen innrømmer begge å ha blitt mer snobbete av å lese Nietzsche. Schau forteller at til og med har endret hverdagslige vaner.
– Før pleide jeg å se på en fjernsynsserie eller lignende for å samle meg, men nå gjør jeg ikke det lenger. Jeg setter meg heller ned og blar i bøker med bilder av malerier. Det er ren estetisk nytelse, og det er deilig, sier rockemusikeren med et drømmende uttrykk i øynene.
Bøhn legger til hvordan han er blitt påvirket av Nietzsches oppfordring til å omgi seg med pene ting.
– Man får energi av å omgi seg med det man liker. Begynn med hjemmet – begynn med det nære. De korte små vaner, de små enkle ting – et godt måltid – som gjør at man får etablert en god stil. Og den stilen er med å berettige din tilværelse. Det er den estetiske grunnen til at du skal holde ut, sier filosofen som har gått i lære innenfor klassisk tegning og maling i Per Olav Olsen Studio i Stavanger i snart ett år.
Vitaminpillen
Bøhn og Schau er begge glad for at de bestemte seg for å lese Nietzsche i kronologisk rekkefølge. De mener det har vært en stor fordel å forstå hvordan Nietzsches tanker utviklet seg. At noen kun har lest Slik talte Zarathustra og påstår at de fikk særlig ut av det, har de vanskelig for å forstå, siden verket i så stor grad bygger på Nietzsches tidligere filosofi.
– Hvem mener dere har godt av å lese Nietzsche i dag og å høre podcasten?
– Nietzsche er en ganske bra vitaminpille i midten av livet. Det minner meg om den ungdommelige kraften man hadde en gang. Nietzsche er en liten testosteroninnsprøytning når balla er i ferd med å dø, svarer Schau.
– Som jeg så vakkert valgte å formulere det, legger han til.
Bøhn mener at Nietzsches filosofi kan gi mye til de som opplever frustrasjon over den tiden eller situasjonen de lever i:
– Nietzsche kan være utrolig forfriskende å lese for de som føler seg fanget i en tilværelse, en jobb, en kultur eller en samtid som de ikke er så fornøyd med og aldri har bedt om. Han forteller deg om hvordan du kan heve deg over det du er misfornøyd med, og gir deg håp om hvordan du kan leve bedre. Han pisker deg for å motivere deg, avslutter Bøhn.
