– Kultur uten indre fred er helt meningsløst | Et intervju med Kelsang Sanglam

Publisert 11. oktober 2022 av

Den som denne høsten søker åndelig påfyll i Oslo-området, bør legge turen innom Den Nye Kadampa-tradisjonens meditasjonssenter i Majorstuveien 26. Der venter Kelsang Sanglam, som etter undertegnedes erfaring alltid står beredt til å opplyse om buddhismens fordeler som filosofisk og etisk system. Han er også en dyreelsker, tett fulgt av sin lille blandingshund Laika. I kadampaenes trivelige lokaler preget av lys eik og furu, kan man slå av en prat over en kopp te, eller forsøke en av deres mange meditasjoner.

En munk og hans hund

– Du tar deg godt av den traumatiserte hunden Laika. Er hennes traumer og lidelse et bilde også på den menneskelige situasjon, et slags speil?

– Det er alltid så mye å lære av naturen. Se på Laika akkurat nå, der hun driver og jokker på kosedyret sitt. Ved å dominere kosedyret føler hun seg mektig og stor. En liten stund, sier Kelsang Sanglam.

Apropos det, hvorfor velger buddhistiske munker og nonner å avstå fra seksuelt samkvem?

– Det er ingenting galt med seksuelt samkvem i seg selv. Saken er bare den at det å finne og beholde en seksualpartner er såpass tid- og energikrevende at det ikke er forenlig med livet som munk. På godt og vondt blir man avhengig av et annet menneske, som plutselig kan dø eller kanskje finne en annen partner i stedet. Noen klarer kanskje å kombinere et slikt liv med det å søke opplysning, men rent personlig har jeg ikke kapasitet til det, sier han og legger til:

– Faktisk har jeg ADHD, noe som kan gjøre meg ganske monoman slik at jeg sitter forgapt i noe i mange timer. Da er det godt jeg har Laika, som får meg tilbake til her og nå når hun trenger mat eller en tur.

– Og så kommer man jo alltids lettere i prat med folk, når man har hund…

– Ja, folk vil veldig gjerne snakke med meg, siden jeg går rundt nærmest overalt i munkekappe. Men nordmenn flest er ganske sjenerte, så først kommer de og hilser på Laika. Deretter spør de om jeg er buddhistmunk, og så kommer vi i prat. Noen av dem som kommer, lar seg faktisk provosere av at jeg er munk, som om det var en slags anklage mot dem, om at … Jeg vet ikke hva …

– …om at de forsømmer sitt åndelige liv?

– Noe sånt, ja. Og da kan de avskrive meg som en slags ekstrem person, som driver med «ekstreme greier». Og da trenger de selv ikke å forholde seg det som er «ekstremt», og kan fortsette som før.

Sannhet og tomhet

– Typisk for Den Nye Kadampa-tradisjonen er hvordan den forsøker å forene et åndelig liv med det moderne livet av i dag, ikke sant?

– Ja, det var slik jeg fikk øynene opp for tradisjonen, og buddhisme overhodet. Jeg studerte ved Universitetet i Ås, der vi fikk besøk av en Kadampa-nonne som holdt flere foredrag. Jeg ble positivt overrasket over at hun var så imøtekommende overfor oss moderne mennesker, selv om hun gikk i nonnekappe og så videre. Og ja, hvilket mer egnet sted kan tenkes for å oppnå opplysning enn et moderne samfunn à la dagens Norge? Her kan jeg gå fritt omkring i munkeklær, leve som jeg vil, og ingen truer eller angriper meg. Noen retninger er kanskje mer opptatt av å isolere seg i en hule i Tibet, men slik er ikke Den Nye Kadampa-tradisjonen. Vi ønsker som best vi kan å spre lykke til alle levende vesener, alltid og overalt.

Du er en ivrig og skarp debattant. Hvordan bidrar filosofisk samtale til oppvåkningsprosessen i deres tradisjon?

– Vi studerer alle de filosofiske skolene, da særlig i den indiske tradisjonen, for å kunne skjelne mellom hårfine, subtile begreper. Vi begynner med de groveste, materialistiske systemene, og beveger oss gradvis mot de dypere anskuelsesmåtene, og sitter til slutt igjen med sannheten.

– Intet mindre! Og hva er sannheten?

– Fra et buddhistisk perspektiv er ytterst få doktriner virkelig, virkelig sanne. Den ultimate og virkelige sannhet er tomheten, det vil si, fraværet av tingene vi vanligvis ser, av sann eksistens. Derfor snakker vi om konvensjonelle sannheter, som er sanne i den grad de fungerer. Vi er alle enige om at Laika er en «hund», og så videre. Eller jeg kan tenke at «dette er min mor fra et tidligere liv» – da kan jeg ønske vedkommende like mye lykke som jeg gjør for min mor i dette livet.

Fra økosofi til buddhisme

– Hva førte til at du ble buddhist, og deretter, til at du ble munk?

– Da jeg skulle begynne å studere, tenkte jeg at sannheten var å finne i naturen. Så jeg begynte å studere biologi ved Universitetet i Ås, med vekt på evolusjon og økologi, og leste også filosofi – særlig Arne Næss. I tillegg drev jeg med dyre- og miljøvern, fordi jeg ville «redde verden». Det vil jeg fremdeles, men med andre midler. Jeg la merke til at noen menneskers handlinger umiddelbart fikk god effekt, mens andre går i stampe gjennom mange år og får ikke utrettet noe som helst positivt. Så jeg innså at det gjaldt å begynne med sitt eget sinn, ens egne vrangforestillinger og ignoranse.

– Og hvilke vrangforestillinger måtte du så stille spørsmål ved?

– Den grunnleggende intuisjonen vi alle har fra barndommen av: At jeg er viktigere enn andre. Ideelt sett etterstreber jeg andres lykke like mye som min egen, og dessuten er jaget etter min egen lykke, paradoksalt nok, en kilde til ulykke for både meg selv og andre. Alle lider vi av illusjonen om at vi selv er den viktigste personen i verden. Når vi går på t-banen tenker vi ikke: Hvor er det best for andre å sitte? Eller når vi skal parkere: «Dette er en perfekt parkeringsplass, for noen andre». Ved å peke ut denne vrangforestillingen, snudde Buddha livet mitt på hodet.

– Dersom Buddha Shakyamuni var den eneste opplyste, ville buddhismen vært helt meningsløs; hvorfor skulle han så undervise i det hele tatt?, sier Kelsang Sanglam. Foto: Julie Brundtland.

Tilgjengelig opplysning

– Buddha betyr «den opplyste». Er det kun Gautama Buddha som er fullt ut opplyst, eller har det fantes flere buddhaer gjennom historien?

– Dersom Buddha Shakyamuni var den eneste opplyste, ville buddhismen vært helt meningsløs; hvorfor skulle han så undervise i det hele tatt? Hele poenget med denne opplysningen er jo å vekke levende vesen! Angående spørsmålet om hvem som er opplyst, har ulike buddhistiske skoler riktignok ulike synspunkter. Etter mitt syn finnes det levende vesen iblant oss på jorden, her og nå, som er opplyste. Men siden våre sinn er formørket av ignoranse, kan vi ikke se rene objekter – tingene i seg selv, sier Sanglam og fortsetter:

– Hvis en buddha hadde stått i dette rommet, ville vi formodentlig bare sett vedkommende som en vanlig person, på grunn av vårt eget formørkede sinn. Hvordan vet vi at vår mor ikke er en buddha? Vår mor har hjulpet oss masse; en buddha er et vesen som hjelper andre, uansett hvordan de selv blir behandlet. Vi vet simpelthen ikke hvem andre er. Men ja, buddhaer eksisterer. Buddhas sinn opphørte ikke slik hans kropp gjorde, for kroppen skaper ikke sinnet. Buddhas sinn eksisterer fremdeles, og søker å frigjøre levende vesen. En måte å tenke på buddhaene er at de kommer inn i våre drømmer, det vil si Samsara; de manifesterer seg på måter vi kan akseptere, og så hjelper de oss gradvis til å våkne opp.

– Men som opplyst er Gautama Buddha altså ikke gjenfødt?

– Ikke slik vi blir, siden han ikke lenger er i Samsara, det ukontrollerte liv. Men det kan finnes lærere av samme sinn som ham, men i en ny kropp. Eller kanskje det ikke er én kropp. Det trenger ikke være en kropp engang… Buddhas kvaliteter transcenderer vår form for erfaring; han er ikke lenger et begrenset vesen, som oss. Men de opplyste jobber fremdeles med å hjelpe levende vesen. 

– Så de eksisterer, men utenfor Samsara?

– Man kan sammenligne buddhaene med en sol. De tenker ikke «nå skal jeg hjelpe levende vesen», slik den ikke tenker «nå skal jeg lyse ned på jorden». Buddhaene opererer ikke lenger med konsepter slik vi gjør, men deres funksjon er like fullt å hjelpe. De er alltid med oss levende vesen, men fordi vi har et urent sinn makter vi ikke å gjenkjenne dem, selv om vi iblant kan føle at «det var kanskje ikke en vanlig person jeg snakket med; et vanlig objekt jeg så», og så videre.

– Hvis alle opplyste er like opplyste, hvorfor setter dere Gautama Buddha høyest?

– Det er han som stiftet buddhismen i vår tidsalder; kilden til alt det vi lærer nå. Buddha var et vanlig, levende vesen som oss, før han trente på den åndelige vei, for så å våkne opp, utviklet medfølelse for alle levende vesen, og fremdeles virker for å opplyse oss. Så ja, vi har stor respekt for Buddha Shakyamuni, for uten ham kunne ingen av oss blitt opplyst. 

Buddhaer og bodhisattvaer

– Hjemme har jeg et bilde av bodhisattvaen Vajrapani. Hva er en bodhisattva, og har du en favoritt-bodhisattva?

– Min favoritt-bodhisattva er jo bodhisattva Vajrapani! Det var en merkelig tilfeldighet, skjønt vi buddhister tror ikke på tilfeldigheter. Bodhisattvaen har oppnådd sinnstilstanden «boddhichita», og er blitt et hellig vesen, om enn ikke enn en Buddha. Men bodhisattvaen blir Buddha! Det er som nymånen, på vei til å bli full. Den blir en bodhisattva som ønsker å nå opplysning til gode for alle levende vesen, og utelukkende derfor. Når man så innser tingenes egentlige natur, nemlig tomhet, blir man en «høyere bodhisattva», som er ett av ti steg før bodhisattvaen blir en Buddha. 

– Hvordan vurderer du din egen mulighet til å bli bodhisattva eller buddha i løpet av dette livet?

– Vel, både Buddha Shakyamuni og Den Nye Kadampa-tradisjonens åndelige lærer, den ærverdige Kelsang Gyatso, forteller at det er mulig å nå opplysning i ett liv. Og de vet vel dette bedre enn jeg! Dessuten er våre feil og mangler bare midlertidige, de er mer som våre eiendeler enn oss selv. Som vi sier: Eieren og eiendelene kan ikke være én og samme ting. Så man har feil og mangler, men er dem ikke.

– Å være buddha, det vil si opplyst, er formodentlig en mental tilstand. Men mentale tilstander kommer og går – en tanke, en følelse og så videre. Hvordan har det seg at en buddhas opplysthet er permanent?

– Ofte kaller vi en Buddha en som er «oppvåknet». Det vil si, han eller hun har våknet fra ignoransens søvn. Når vi sover, produserer vi drømmevirkeligheter. Ettersom Buddha ikke lenger sover, er det ingenting å produsere drømmer med lenger, det vil si, ignoranse og lidelse. Samsara.

– Vi har forhørt oss om Den Nye Kadampa-tradisjonen blant familie og venner, og det ryktes at dere er fiendtlig innstilt overfor Dalai Lama. Dette må jo være en heft, siden Dalai Lama av mange regnes for å være selve inkarnasjonen av godhet. Hvordan vil du som kadampa-munk forsvare tradisjonen mot denne anklagen?

– Det er ikke bare munker og nonner fra vår tradisjon som reagerer på den fjortende Dalai Lamas forfølgelse av dem som ber til buddhaen Dorje Shugden, men også mange andre tibetanske buddhister. Faktisk brukte også Dalai Lama Dorje Shugden i sin meditasjonspraksis i førti år, før han fikk det for seg – i en drøm eller noe slikt –, at Dorje Shugden er en ond demon. Denne praksisen hadde han i sin tur lært av sine læremestere, som hadde lært det av sine mestere, og så videre. Så ifølge Dalai Lama må de alle ha tatt feil. Hva er mest trolig, at alle læremestrene har tatt feil om Dorje Shugden, eller bare Dalai Lama?

– Hva er det med Dorje Shugden som gjør at han kan forveksles med en ond demon?

– I likhet med Buddha Shakyamuni, fremstilles Dorje Shugden gjerne i munkekappe. På hodet har han en gyllen hatt, som representer Nāgārjunas lære om tomhet. Det som skiller ham noe ut, er at han – for øvrig i likhet med Vajrapani, som vi nettopp snakket om – ser rasende ut. Så kan vi spørre oss hvordan et hellig vesen kan være rasende. Vel, dersom en mor ser sitt barn leke mellom togskinnene, vil hun typisk kunne se ut som Dorje Shugden. Dorje Shugden reagerer, på sin side, på vår alles lidelse og ignoranse.

Karma og kultur

– Over til noe annet, kanskje vel så innviklet: Hvordan fungerer karma?

– Karma er veldig intrikat; det sies at det er lettere å forstå tomhet enn karma! Men i et nøtteskall, er alt som hender oss karma, det vil si, konsekvensen av egne handlinger i tidligere liv. Som regel ser vi ikke sammenhengen mellom tidligere handlinger og de konsekvensene vi opplever, fordi vi har glemt disse handlingene. For oss er alt karma, det onde og det gode. Fordelen med dette, er at man slipper å skylde på andre. Vi lærer av vår lidelse. Om noen forstyrrer meg, så føler jeg på konsekvensen av å ha forstyrret andre, tidligere. Er noen frekk mot meg, må jeg erkjenne at jeg selv har vært frekk mot andre. Hvordan forventer jeg at det skal spire? Hver handling etterlater et avtrykk i våre sinn, og når omstendighetene ligger til rette for det, spirer frøet og man opplever konsekvensen.

– Så veien til erkjennelse går via gjenerindring, slik Platon hevder? Det vil si, av ens egne handlinger i tidligere liv?

– Ettersom vi er uvitende, fremstår ting nettopp som ting og ikke som tomhet. Vi håper ikke på gjenerindring, dersom dette innebærer en form for konseptuell innblanding. Men først må man tilnærme seg tomheten konseptuelt, fordi den ikke fremstår direkte for oss ennå. Så først mediterer vi på logisk vis for å fjerne oss med forestillingen om sann eksistens, til vi sitter igjen med det som kalles et «generisk bilde av tomhet». Deretter mediterer vi på det bildet, til det gradvis forsvinner, og da vil man kunne se direkte tingenes sanne natur, nemlig tomhet. Dersom man gjør dette med intensjonen om å frigjøre alle levende vesen, blir man en buddha. Gjør man det kun for seg selv, unnslipper man også Samsara, men blir ingen buddha. En slik tilstand kalles Nirvana.

– Sivilisasjonen startet som et tidsskrift for klassisk kultur. Men du kan fortelle at «kultur gjør deg ikke lykkelig». Hvorfor dét?

– Kultur i seg selv kan ikke gi oss et lykkelig og meningsfylt liv. Satt på spissen, er kultur uten indre fred, medfølelse og visdom helt meningsløst.

– Når det er sagt, ryktes det at du kan resitere Welhavens «Søfuglen»?

– Joda, det stemmer:

En Vildand svømmer stille
Ved Øens høie Kyst;
De klare Bølger spille
Omkring dens rene Bryst.

En Jæger gaar og bøier
Sig i den steile Ur,
Og skyder saa for løier
Det smukke Kreatur.

Og Fuglen kan ei drage
Til Redens lune Skjød,
Og Fuglen vil ei klage
Sin Smerte og sin Nød.

Og derfor taus den dukker
Dybt i den mørke Fjord,
Og Bølgen kold sig lukker,
Og sletter ud dens Spor.

I Søens dybe Grunde
Gror Tangen bred og frisk;
Derunder vil den blunde, –
Der bor den stumme Fisk.

For mer informasjon om Den Nye Kadampa-tradisjonen, se nettsiden deres. Også Sanglams Instagram-konto kan være verdt en titt.

Den chilenske maleren Sebastian Martinez Fadic er en av vinnerne i World Wide Kitsch-konkurransen i ...
«Hvorfor male et bilde?» Det er et tilsynelatende opplagt, men viktig spørsmål som jeg har ...
Er du en av de som går rundt og drømmer i stillhet om en akademisk ...