Isak Hærem

En så ineffektiv dag som denne, tenkte Anders som, uten å merke det, hadde krøllet papirene han mente å rydde vekk fra skrivebordet, det kunne han ikke huske å ha hatt, og heller ikke hadde han forestilt seg at noe så egentlig ubetydelig, en følelse, som det å være ørlite granne betatt, skulle ta så mye tid og krefter fra ham. Men samtidig, tenkte han, var det ikke godt å si hva som egentlig skulle være større, hva som skulle ...

Og mens han hørte bestefarens gamle ord summe om tusser og huldre, hørte Anders skritt nærme seg utenfor døren. Han glapp ut av den selvbetraktende sinnsstemningen og følte seg malplassert, som om han var tatt på fersken. Uten en tanke bar bena ham inn i en av båsene. Han løste døren bak seg, tok dolokket ned og satte seg på porselenet. Hvorfor hadde speilbildet av øynene hans fanget ham inn på den måten, stusset han, og han tenkte tilbake til ...