Artikler forfattet av

Isak Hærem

Om det hadde endt med at han kysset henne den kvelden Linn hadde utfordret ham ved å plassere ansiktet sitt like overfor hans, kunne ikke Anders huske. Han syntes kanskje han burde husket det, for dersom han hadde fått til å gjøre det, ville det jo ha vært et minneverdig eksempel på at han trosset alle sine besynderlige hemninger og kysset henne. Men tilsvarende, kom han til å tenke, ville det ha vært like uforglemmelig på sitt vis – blemmen ...
Selv om han forsøkte å la være å tenke på kysset, var det nettopp det han tenkte på. Han gikk bortover grusen og kjente seg nødet til å sette seg på en av benkene der under løvtrærne som noen en gang i tiden hadde plantet. Anders tenkte at de kanskje kunne være lindetrær, men gitt årstiden var han ikke sikker på om han kunne utelukke alternativer som lønn.  Han satte seg, og han kjente at en slags tomhet strømmet over ...
Men hva skulle så all denne nostalgien tjene til. Anders lurte på hvorfor han endte opp med å glane på all denne isoporen. Disse var andre dager, og han tenkte at nå hadde han andre oppgaver, andre plikter og andre rettigheter. Likevel var det her han hadde fått den første overhalingen på sin vei mot arbeidslivet. Han tok seg i å lure på hvilken vei det egentlig gikk, for utover det at han tok del i det, dette såkalte arbeidslivet, ...
Det var mange merkelige minner, tenkte Anders. Han så til siden og fikk øye på de seteløse jernstolene, og han tenkte at det hadde vært mange former for skipsfart som hadde tatt sitt utgangspunkt i Vippetangen. Ikke bare amerikalinjen og rutefergene eller danskebåtene, tenkte han, men også jødedeportasjoner som det nå kunne se ut til at den ellers så forherligede motstandsbevegelsen hadde kjent til allerede før det hele hadde funnet sted, slik at det nå kanskje var nødvendig, tenkte Anders, ...