Skjønnhet er ikke bare en pen kvinne eller en pen atlet eller et pent landskap eller et pent bygg. I malerier. I foto. I filmer. I diktning. I drømmer. I virkeligheten. Dette er skjønnhetens svakeste krydderstyrke. Dikteren Mishima skrev: «Skjønnhet er noe som brenner hånden din når du berører det.» Det betyr, den høyere styrkegrad av skjønnhet, den styrkegrad som hjertebeveger til hete tårer eller besatthet eller kåthet eller hakesleppfascinasjon, er krydret med noe mer. Dette mer - er overvinnelse. ...
Nå blomstrer kirsebærtrærne i Japan! Under normale omstendigheter trekker befolkningen ut i hager og parker for å feire dette lille mirakelet: Lyslykter blir hengt opp i gatene, og tusenvis av mennesker samler seg under endeløse tepper av hvite og rosa blomster. Det er vanskelig for resten av verden å begripe japanernes grenseløse begeistring for det blomstrende kirsebærtreet. Hva slags trolldom hviler over disse tandre kronbladene og gir dem styrke til å mobilisere en hel nasjon? I essayet Om forgjengelighet av ...
Hva skjedde med eksistensfilosofien? Tradisjonen som tok for seg de store, meningsbærende spørsmålene i livet. Ble den for subjektiv, for dyster og pessimistisk, eller mistet vi bare interessen for den? For plutselig var den borte og det virker som det knappest er noe universitet som lenger tilbyr emne eller forskning i tematikken. På et lettfattelig og ofte poetisk språk, med innlevelse og empati, ga Søren Kierkegaard, Arthur Schopenhauer, Jean-Paul Sartre og Albert Camus sine bidrag til spørsmålet som oppsummerer hele ...
«Se på The Shard i London! Er den ikke vakker?» Hvis den irske filosofen Edmund Burke hadde blitt stilt dette spørsmålet, forestiller jeg meg at han hadde svart: «Nei, The Shard er ikke vakker. Den er storslagen.» Jeg forestiller meg dette, ettersom Burke presenterte den følgende distinksjonen. Det storslagne har frykt som sin base... det vakre er grunnlagt på kun positiv nytelse. (Burke, 1998) Dette er en interessant betraktning. Og den gir en sterk mening til de to ordene. Plutselig ...
I natt hadde jeg den drømmen igjen. Den hvor jeg blir jaget av Magica fra Tryll. Jeg har ikke hatt den drømmen siden jeg var åtte år – jeg har ikke lest Donald siden jeg var åtte år – men hjernen min underholder seg kanskje med historier fra Andeby hver eneste natt? Hva vet vel jeg om hva som foregår i hodet mitt når prefrontal cortex har slukket nattlampen og overlatt kontrollen til dypere hjernestrukturer. De gamle grekerne trodde drømmene våre ble ...