Stadig hører jeg flere fedre fortelle sine barn og den yngre generasjonen noe i denne duren:«Jeg er glad det ikke er jeg som har livet foran meg, for den verden vi går inn i blir en nådeløs verden.» Dystopiske fremtidsutsikter har lenge vært et faktum. Aldous Huxley, Ray Bradbury, og Ayn Rand var blant dem som tidlig supplerte den dystopiske litteraturen — et kjært barn av det forrige århundret, og en realitet om kanskje ikke så lenge.  Ofte er det ...
Aristoteles skulle med sitt verk Poetikken sette selve standarden for hvordan de store forfattere i senere tid ville reflektere over spørsmålet om hva som er god litteratur og hvordan man dikter vellykket. Her tar Aristoteles for seg hva som kjennetegner flere av de store greske genre – i hovedsak eposet; komedien og tragedien – og forsøker å forklare hvordan forfattere for de ulike genrene benytter seg av ulike former for virkemidler for å etterligne naturen gjennom diktning. Å forstå konseptet ...
Dagens kultur vektlegger ofte det man i realiteten ikke kan måle og ikke kan se. En besökende ved et museum eller et galleri stopper gjerne foran et bilde og kontemplerer informasjonsblanketten. Har verket en bakenforliggende historie, har utöveren et navn i miljöet, er han verdt mange penger — er han verdenskjent? Verket selv har ingen reell betydning. Den moderne tilskuer er så fanget av de metafysiske verdiene som omhegner tingen, at han ikke lenger er tilregnelig når han begynner å ...
Hvem har ikke sammenlignet sin egen samtid med tidligere tider? Filosofen Franz Brentano gjorde nettopp det, og kom frem til at han levde i en tid hvor filosofien var i et sørgelig forfall. Trolig ville han hevdet det samme om nåtiden. For Franz Brentano (1838-1917) var idealisme et tegn på intellektuelt forfall. Han beskrev idealistisk filosofi som «oppfunnede ekstravagante og fantastiske systemer». Særlig den tysktalende filosofi mente han var nedtynget av dette forfallet, og at bunnpunktet ble nådd med Immanuel ...
Mange hyller ham som den viktigste konservative tenker i nyere tid: 12. januar døde den britiske filosofen Roger Scruton efter å ha viet sitt liv til konserveringens tjeneste. Den bestemmelsen tok han alt efter å ha bevitnet studentrevolusjonen i Frankrike i 1968. Han nektet å ta del i rivningen av fortidens institusjoner og monumenter. De gode forfedres byggestener måtte bevares. Å tilbe aske er allikevel ikke en geskjeft man kommer langt med. Scruton må berømmes for sin innsats for å ...