php
Sosiale medier er designet for å trigge det limbiske systemet, vår indre huleboer, som ikke ser forskjell på en reell trussel og en ubehagelig setning på en skjerm. Resultatet er at vi går rundt i en konstant beredskapstilstand, klare til å gå i skyttergravene for bagateller, skriver Mazyar Keshvari. I en tidsalder hvor indignasjon har blitt en sosial valuta og det digitale bytorget fremstår som en evigvarende boksekamp, er det fristende å spørre: Har vi glemt kunsten å eie oss ...
php
Vi er da kanskje ikke så forskjellige fra Odyssevs ved masten. Vi har lært å kontrollere både verden og oss selv, men er usikre på hva kontrollen skal frigjøre oss til, skriver Zeshan Ullah Qureshi. Christopher Nolans The Odyssey gir Homers sjøfarer nytt liv. Odyssevs er ikke bare en kriger på en lang reise. Han er strateg, overlever og et menneske merket av det han har gjort og mistet. I Opplysningens dialektikk fra 1947 bruker de tyske filosofene Theodor W. Adorno og Max Horkheimer nettopp Odyssevs til ...
php
Hva skjer med tenkningen når språket vi tenker i, fragmenteres og automatiseres? spør Henrik Holm. Språket vårt er i ferd med å bli en teknologisk råvare, produsert raskere, billigere og stadig fjernere fra erfaring. Med hjelp av filosofen Martin Heidegger prøver denne teksten å vekke et behov for språkterapi som en nødvendig gjenreisning av språket som menneskets hjem. Vi lever i en tid der språket ikke lenger bare er vårt. Det produseres, optimaliseres og distribueres i skala av maskiner som ...
php
Et samfunn uten undring blir fattig, uansett hvor effektivt det er. Og et menneske som aldri lar seg fortrylle, risikerer å gå glipp av det som gjør livet verdt å leve, skriver Manuela Hofer. Den tyske sosiologen og filosofen Max Weber beskrev moderniteten som en prosess av «avfortrylling», eller «Disenchantment of the World». Med vitenskapens fremmarsj, byråkratiets vekst og teknologiens stadig større plass i livet vårt, mente Weber at verden gradvis mistet sin mystikk. Naturen ble ikke lenger forstått som ...
php
Kanskje det episke aldri forlot vår hverdag, men simpelthen har gjemt seg i detaljene? spør Julian Tepfers. I samlingen til Altes Museum i Berlin kan man finne en gresk amfora med to interessante motiver, et på hver side. Amforaen har fått navnet «Olivenhøsten», og riktignok kan man på den ene siden se to menn i svartfigur som slår løs på treet for å frigjøre den dyrebare frukten. Det er et vaskeekte stykke fysisk arbeid, kjent for mange i antikken. Men ...