I århundrer ble naturen forstått som Guds skaperverk. Stadig snakkes det om «skapninger», ulogisk nok uten å anta en skaper. Kontemplasjon over naturens orden og skjønnhet gir en anelse om skaperens uendelige visdom – det kunne kalles et gudsbevis. Denne naturfilosofien dominerte i middelalderen og langt inn i nyere tid. De som etablerte moderne naturvitenskap, Kepler, Galilei, Descartes og Newton, forkastet ikke troen på Skaperen. Det nye, riktignok foregrepet av Platon, var at skaperguden fremsto som en kosmisk ingeniør med ...
Revolusjon og revolt er ikke det samme, tenkte jeg, der jeg stirret ned på de vandrende skotuppene mine som bevegde seg raskt oppover Boulevard Saint-Michel i Paris 6te distrikt. Å være revolusjonær, og dermed fryktløs, betinges av en form for nevrologisk herding, ja nummenhet, som følger massepsykologiens rus og kameratenes knyttede never, mens revolten, en indre subjektiv sinnstilstand, forutsettes av høysensibel indre observasjon og det etiske drivet til handling som derav følger. Å være engstelig burde derfor ha vært en ...
Alt er omvendt i Frankrike, alt er alltid snudd på hodet, tenkte jeg amusert der jeg stod på den lille fengselscellen i første etasje det nordvestre hjørnet i donjon de Château de Vincennes i Paris og studerte de nevrotiske skribleriene signert diverse fanger på kalksteinsmuren. Historisk sett ble mennesker fengslet i kjellere, selv om de var høyt på strå, og det er jo også helt naturlig at antatt nedrige mennesker skal låses ned i underetasjerfor den symbolske effektens skyld. Men ...
Blant de mer utskjelte «skolene» i den vestlige filosofiens historie finner vi nominalistene, i den sene middelalder, i overgangen mot den vestlige renessansen. For dem som har lagt for hat, eller simpelthen vil kritisere, et aspekt ved den moderne tidsalder, og som har kjennskap til filosofiens historie, er det lett å se hen til nettopp denne gruppen tenkere. Nominalistene har angivelig skylden – eller æren, alt ettersom – for empiristisk naturvitenskap, det mekanistiske verdensbilde, den industrielle revolusjon, forsøplingen av naturen, ...
I en tidligere filosofisk smule, beskriver jeg kort det gnostiske verdensbilde. I et nøtteskall, lever menneskeheten i en illusorisk virkelighet frembragt av såkalte arkonter, hvilket er gammelgresk for «hersker». Akkurat hvordan denne forfalskende etterligningen – simulasjonen, eller gnostikernes kósmos – kom til, er et åpent spørsmål. Diverse filmer, myter og science fiction-fortellinger kan imidlertid anspore vår forestillingsevne, og gjøre det lettere å gjennomskue samfunnsmessige så vel som metafysiske bedrag. Liker du det Sivilisasjonen publiserer? Bli medlem i dag, og bidra ...