Kan noe skinnende nytt, noe urørt, nylaget og nyslått egentlig noensinne betraktes som vakkert, tenkte jeg. Eller må det materialiserte nødvendigvis forråtne til en viss grad, bli foredlet av entropiens markører, patina, støv, naturens luner og slitasje fra hender – ja, til og med infestert av menneskets svette og blod – for å bli oppfattet som noe besjelet og dermed skjellsettende? På denne mørke nyttårsaften i påvente av det tradisjonelle fyrverkeriet i Caen hadde jeg sneket meg over et høyt ...
Jeg stod med en slik sviende unaturlig knekk i nakken foran den hypnotisk monumentale forsiden på pavepalasset i Avignon, at både hatten og hodet nesten falt av skuldrene mine. Veggene på dette palasset, som var en blanding av kirke og forsvarsverk, var konsipert som strukturelt bærende og sammenknyttede flatsøyler på femogtyve meters høyde rundt innfelte relieff av samme materiale. Som overdimensjonerte katedralvinduer uten glass, tenkte jeg, felt og foldet inn i seg selv og repetert gjentagende til høyre og venstre. ...
I århundrer ble naturen forstått som Guds skaperverk. Stadig snakkes det om «skapninger», ulogisk nok uten å anta en skaper. Kontemplasjon over naturens orden og skjønnhet gir en anelse om skaperens uendelige visdom – det kunne kalles et gudsbevis. Denne naturfilosofien dominerte i middelalderen og langt inn i nyere tid. De som etablerte moderne naturvitenskap, Kepler, Galilei, Descartes og Newton, forkastet ikke troen på Skaperen. Det nye, riktignok foregrepet av Platon, var at skaperguden fremsto som en kosmisk ingeniør med ...
Revolusjon og revolt er ikke det samme, tenkte jeg, der jeg stirret ned på de vandrende skotuppene mine som bevegde seg raskt oppover Boulevard Saint-Michel i Paris 6te distrikt. Å være revolusjonær, og dermed fryktløs, betinges av en form for nevrologisk herding, ja nummenhet, som følger massepsykologiens rus og kameratenes knyttede never, mens revolten, en indre subjektiv sinnstilstand, forutsettes av høysensibel indre observasjon og det etiske drivet til handling som derav følger. Å være engstelig burde derfor ha vært en ...
Alt er omvendt i Frankrike, alt er alltid snudd på hodet, tenkte jeg amusert der jeg stod på den lille fengselscellen i første etasje det nordvestre hjørnet i donjon de Château de Vincennes i Paris og studerte de nevrotiske skribleriene signert diverse fanger på kalksteinsmuren. Historisk sett ble mennesker fengslet i kjellere, selv om de var høyt på strå, og det er jo også helt naturlig at antatt nedrige mennesker skal låses ned i underetasjerfor den symbolske effektens skyld. Men ...