Filosofiske smuler

Jeg stod med en slik sviende unaturlig knekk i nakken foran den hypnotisk monumentale forsiden på pavepalasset i Avignon, at både hatten og hodet nesten falt av skuldrene mine. Veggene på dette palasset, som var en blanding av kirke og forsvarsverk, var konsipert som strukturelt bærende og sammenknyttede flatsøyler på femogtyve meters høyde rundt innfelte relieff av samme materiale. Som overdimensjonerte katedralvinduer uten glass, tenkte jeg, felt og foldet inn i seg selv og repetert gjentagende til høyre og venstre. ...

Revolusjon og revolt er ikke det samme, tenkte jeg, der jeg stirret ned på de vandrende skotuppene mine som bevegde seg raskt oppover Boulevard Saint-Michel i Paris 6te distrikt. Å være revolusjonær, og dermed fryktløs, betinges av en form for nevrologisk herding, ja nummenhet, som følger massepsykologiens rus og kameratenes knyttede never, mens revolten, en indre subjektiv sinnstilstand, forutsettes av høysensibel indre observasjon og det etiske drivet til handling som derav følger. Å være engstelig burde derfor ha vært en ...

Blant de mer utskjelte «skolene» i den vestlige filosofiens historie finner vi nominalistene, i den sene middelalder, i overgangen mot den vestlige renessansen. For dem som har lagt for hat, eller simpelthen vil kritisere, et aspekt ved den moderne tidsalder, og som har kjennskap til filosofiens historie, er det lett å se hen til nettopp denne gruppen tenkere. Nominalistene har angivelig skylden – eller æren, alt ettersom – for empiristisk naturvitenskap, det mekanistiske verdensbilde, den industrielle revolusjon, forsøplingen av naturen, ...