I 8. klasse på ungdomsskolen fikk jeg i oppgave å skrive en stil om meningen med livet. Spørsmålet var stort, og jeg hadde lite på hjerte. Livet var bare en av mange vaner. Jeg anså det som en selvfølge at det måtte være et poeng med det hele. Ellers burde noen ha sagt i fra litt tidligere – sånn på nyhetene eller noe. Det første som falt meg inn, var at svaret hadde noe med gud å gjøre. Men det ...
[Denne teksten inngår i Sivilisasjonens spalte Filosofiske smuler, som er tekster som tar for seg ulike filosofiske emner på en knapp og klar måte.] «Smaken er som baken». Eller, «skjønnhet er subjektivt». Hvor ofte har ikke det klassisk orienterte menneske, som lengter etter det vakre, hørt disse utsagn? Ønsker man en renessanse for det klassiske, er første steg på veien å ta til motmæle mot den kjedelige relativismen. Jeg kaller relativismen for «kjedelig» fordi dens mantra om subjektivitet er blitt så ...
[Denne teksten inngår i Sivilisasjonens spalte Filosofiske smuler, som er tekster som tar for seg ulike filosofiske emner på en knapp og klar måte.] For drøye 600 år siden ble det gjort en oppdagelse som sendte sjokkbølger gjennom renessansens verden: Nye innsikter fra et eldgammelt manuskript, blåste som en frisk bris gjennom leseværelsene til Europas intellektuelle eliter.  Det nyoppdagede manuskriptet var skrevet av en romersk poet som døde ca. 50 år før vår tidsregning – en poet som i sin tid ...
[Denne teksten inngår i Sivilisasjonens spalte Filosofiske smuler, som er tekster som tar for seg ulike filosofiske emner på en knapp og klar måte.] Hva utgjør en by? En filosofisk undersøkelse Slik de brukes i dag, har de engelske ordene «city» og «town» en kvantitativ distinksjon. På norsk gjenspeiler distinksjonen seg i navnene «storby» og «by». Storbyer blir tatt for å ha større og mer komplekse styresett, da de har høyere innbyggertall og større økonomi enn byer. Vi kan også ...
* Hva er det gode liv, og hvordan bør vi innrette hverdagen for å leve best mulig? Slike spørsmål stammer fra arilds tid, og svarene er like varierte som personene som har gitt sitt besyv med i laget. For de gamle stoikerne var det gode liv ensbetydende med et dydig liv, altså et liv som harmoniserer med skjebnens gang og naturens påbud. Selvfornektelse og selvkontroll ble ansett som lykkens alfa og omega. Når en stoiker ikke maktet å leve i ...