Den 20. juni åpnes en salong à la le Salon fra 1800-tallets Paris, i Galleri Skredsvig ved kunstnerhjemmet Hagan i Eggedal.
Lokalene blir fylt opp med Skredsvigs motiver i polerte gullrammer, deriblant gullmedaljemaleriet, Ferme a Venoix, som kommer til låns for to år fra Caen i Frankrike.
Vil gjenskape salong-begrepet
Hege Christina Skredsvig er galleriets leder og oldebarnet til Christian Skredsvig. Hun føler seg beæret over å få sjansen til å inkarnere et historisk minne som også bærer emosjonell verdi.
– Jeg er selvfølgelig veldig stolt av å ha fått reist et eget galleri for oldefar ved hans kunstnerhjem, Hagan i Eggedal. Og i sommer får utstillingen et særpreg.
Skredsvig forteller at den største drivkraften for henne er å gjenvinne en tapt, klassisk tradisjon.
– Salongen i Paris er ikke hva den engang var da min oldefar vant gullmedalje der i 1881. Dengang hang maleriene tett i tett fra gulv til tak. Det kunne være flere tusen malerier i de store salongrommene som var malt i forskjellige farver. Men Salon des artistes Francaise er i dag som en stor messehall med samtidskunst på hvite vegger. Det er trist, sier hun.
Skredsvig påpeker viktigheten av å innrede lokalene med et stilsikkert øye. I årets ustilling er lokalene malt i en dyp rødfarve, skriften på veggene er av gull, og det er blå fløyelsbenker i rommene for å skape en ordentlig «salong-stemning».
– Jeg vil gjenskape salong-begrepet og henge maleriene tett i tett slik oldefar ville husket det, sier hun fornøyd.
Første og eneste nordmannen til å vinne gullmedalje
Til tross for hans berømte norske naturlandskaper som nærmest står som ikoner fra det som gjerne kalles den norske gullalderen, blir Christian Skredsvig (1854 – 1924) ofte regnet som den «mest franske» av de norske billedkunstnere.
I 1880 slo han igjennom i Paris, da han ble antatt på le Salon med maleriet, Snekjøring ved Seinen. Kun ett år senere vant han gullmedaljen for maleriet Une ferme a Venoix (En bondegard i Venoix). Han var den første og eneste nordmannen til å vinne en slik pris.
– Min Ferme À Venoix var placeret paa chimaisen mellom Sargent og Blanche`s portrætbilleder. Det var en sukces, en umaadelig fryd og lykke betog mig. Jeg var kommet op i rækken blant kunstnere, skriver Christian Skredsvig i sin selvbiografi Dage og Nætter Blandt Kunstnere (1908).
Stolt av oldefarens klassereise
Tradisjon og kulturarv har bestandig vært viktig i Skredsvigs liv. I 2016 gjorde hun ære på sin oldefar med å åpne Galleri Skredsvig. I dag oppgraderer hun drømmen med fremkallingen av et parisisk minne.
– Jeg er stolt av oldefars klassereise. Han er som Askeladden i malerkunstens gullalder, sier hun.
Skredsvig forteller om sin oldefar, som var født i relativt enkle kår på Geithus i Modum. Som femten år gammel reiste han til Kristiania på tegneskole, og deretter tok han fire år på kunstakademiet i København. I München studerte han for å bli dyremaler og i Paris gikk det bare én vei. Som 27 år gammel mottok han gullmedalje på le Salon. Da ble det skjellsettende for både hans karriere og sosialliv.
Til tross for mye å leve opp til, er oldebarnet optimistisk for mottagelsen av det nye konseptet.
– Gullmedaljemaleriet er utlånt fra den franske stat og vises i galleriet i 2 år. Dette blir sensasjonelt, sier hun.
Utstillingen le Salon åpner den 20. Juni i Galleri Skredsvig på Hagan, (Christian Skredsvigs kunstnerhjem). Les mer på museets hjemmeside, skredsvig.no
