Allehelgensaften eller «Halloween» finner sted natt til allehelgensdag — eller de dødes dag. Ritualet kan spores tilbake til kelternes samhain-rituale på de britiske øene i antikken, som sannsynligvis oppstod i forbindelse med krysningen mellom høstjevndøgn og vintersolverv, omtrent 31. oktober. For kelterne markerte dette overgangen til et nytt år i deres kalender, så da det gamle året ebbet ut, reiste de døde seg fra graven og hjemsøkte de levende. Og folk kledde seg ut for å skremme bort eller forvirre de onde åndene.
Men det er noe enda mer uhyggelig som sammentreffer med allehelgensaften. Fra slutten av oktober til novembers begynnelse, farer jordkloden gjennom de uforutsigbare Tauridene — meteorsvermen som sannsynligvis forårsaket eksplosjonen i skogen i Tunguska, Russland i 1908. Ikke alle kjenner til denne hendelsen, som utvilsomt hadde vært allment kjent om asteroiden (antatt størrelse på en fem etasjers bygning) hadde truffet litt senere eller ut av kurs – over Europa.
Allehelgensaften blir og har blitt feiret verden over — på ulike språk, med ulike kalendersystemer. I Mexico og store deler av latin-Amerika, blir allehelgensaften feiret som De dødes dag. Andre steder som Alle sjelers dag. Ifølge Medium, representerer De dødes dag for aboriginerne i Australia et «ondt, kometlignende objekt» på himmelen.
Men hvordan kan det ha seg at mangfoldige kulturer opp gjennom tidene har hatt lignende feiringer, uten at de nødvendigvis har hatt kjennskap til hverandre? Kan det hende at Allehelgensaften har en annen opprinnelse?
I likhet med allehelgensaften, finner man reminisenser av fortellingen om syndfloden i mytetradisjoner over hele verden. Forfatteren Graham Hancock, som teoretiserer om forhistorisk tid, har spekulert i at det kan være et minne om flodbølgen som skal ha senket sivilisasjonen Atlantis i havet for 12 000 år siden. Perioden er kjent som Yngre dryas, og betegnes av den store nedsmeltingen av isbreene. Og nettopp nedsmeltingen gjør at et overraskende kraterfunn kan dateres til denne tiden.
I november 2018 meldte danske efterforskere om oppdagelsen av et nedslagskrater under Hiawatha-isbreen, nord-vest på Grønland. Krateret rapporteres å være større enn Frankrikes hovedstad. Ifølge NASA Goddard, kan nedslaget ha funnet sted så sent som for 12 000 år siden, noe som stemmer godt overens med teorien om Clovis-kometen. Det er uansett ikke eldre enn tre millioner år gammelt, hvilket gjør det til det største av sitt slag, og det første som er funnet under isen.
Er Hiawatha-krateret et bevis for den antatte Clovis-kometen, må hendelsen ha skapt enorme flodbølger og omveltninger på tvers av kontinentene. Et overveldende flertall av menneskene som befant seg på kloden den gangen, må ha strøket med. Kunnskaper og praktverk, gått tapt. Og minnet om de døde, gått inn i de overlevendes bevissthet.
Uansett er dagene omkring den 31. oktober en påminnelse om hvor sårbart livet er, og at alt det vakre en gang skal ta slutt, og jevnes med jorden.
Riktig fortreffelig Allehelgensaften.
