Solen som elsket Jorden │ Dagens dikt

Skrevet av Johan Bjørnstad | 14. mars 2020

Gresset vokser kun der tårer renner
Fra et ansikt, en kropp jeg kjenner.
Havet sluker mennesket med storm
Men glemmer aldri fra hvor vi kom.

Jeg spurte ham én gang, hva er lykke?
Han svarte: vårt identiske sjelesmykke.
Uten ham er jeg fortapt i mørke og sne
Men selv kaldt, ser jeg hans kjærlighet like ved.

Underlig brenner den i dét sorte.
Og elsker min sjel langt der borte.
For ham, lider jeg under alle tiders vær
Selv når krigeren har gått og krigen er nær.

Himmelen forlater menneskets ånd
Ugjenkjennelig er vårt ubrytelig bånd.
Solen, har du glemt mitt jordiske hjerte?
Det som lever i din skjulte smerte?

Fra 10. til 27. oktober inviterer Galleri A i Oslo til en storslått utstilling med ...
«Skakkhet», tenkte jeg der jeg sto med armene på ryggen og beundret et tynt og ...
Den anerkjente franske filosofihistorikeren Rémi Brague er aktuell med en norsk utgave av boken Eksentrisk ...
Noen vil alltid utøve skadeverk, noen vil mislike deg eller forakte deg, verdens uro består, ...
En oppsiktsvekkende erklæring om arkitektonisk uavhengighet vil bli lansert på konferansen Beauty & Ugliness in ...
Innledning:Mens samtidens woke-bevegelse og andre ideologier krever uniformitet i både uttrykksform og tankesett, kan det ...