Dagens dikt: Mordet på Hans Gaarder

Skrevet av | 31. desember 2021

Mordet på Hans Gaarder

Hvem frykter Hans Gaarder; orakelets penn
Og vekter hans liv, mot den egne makt
Lister mot gården, en stille natt:
«Nå kan du angre, du sannhetens venn»
Der Gaarder sover, synlig forlatt
Skjønt englene våker, og tar sin notis
Idet morderen lider, moralske forlis
Idet dråpene, i øret faller
Går Gaarder sin gang, mellom to paradis
Der større mysterier enn disse kaller

Nå spør du nok: Hvordan ane sviket?
Når intet våpen åpent skjendet liket
Vel, når media uler, som dresserte hunder
«Han fortjener å dø», da har de sine grunner
Der’blant dét å skjule, som ligger i dagen
At Gaarder, med ett, til jorden er slagen
Helt ulik den, hvis død i smitte bunner
«Han fortjener å dø» – se hvor slaver misunner
Frie orak’ler, som åpent forkynner
At slørene brenner, og makten, den svinner

Ja, kjære leser, jeg óg var som dere
Men i disse dager, spør flere og flere:
Hvis «disse» er løgner – hva gjenstår av røynder?
Når «denne» brikken støtes fra bildet – da har vi oss hele veien latt hilde!
Ja sådan lyder, det medvitne bud
Som Gaarder å trå; ta Sannhet til brud
Idéen om sannhet, i menneskers bryst
Som ligger og gnager; kaller til dyst
Idéen om frihet, i menneskers barm
Som snur seg i søvnen, og hører Guds navn

Objektivisering gjør at vi lettere kan forutsi hva mennesker tenker å gjøre og si, hevder ...
Jeg har en lengsel jeg aldri klarer å gi slipp på. Lengsel efter å kunne ...
«Vet du hva, jeg satt nettopp og sa til meg selv: selv om jeg ikke ...