Tårnfalken
Tårnfalken, med splitthopputspente vinger.
Beskjærer luftrommet, med krappe svinger.
Tårnfalken sirkler over meg i ren flyveglede.
Vrengt ut av luftvirvlene, på vei til eller fra sitt rede.
Når mennesker elskovssvetter og i svetteglitter lar seg beklede
Eller i skadefryd i brytebasketak holder hverandre nede,
Puster mennesker i ren pusteglede.
Hva er vitsen med å puste, la blodet sirkulere,
Hvis det ikke er en nytelse å eksistere?
Nytelse, ikke bare overlevelse, er alt levendes mål.
Både folk og falker, nyter sin egen kroppsvarmes bål.
Tårnfalken stupsuser så det synger mellom trærne.
I stupfangst etter mus, farten gir meg knekk i knærne.
Tårnfalken befrukter luften med et djervfres i fyket forbi.
Og jeg spør: Hvor levende går det an å bli?
